Ordliste

nn Negation 2   »   cs Zápor 2

65 [sekstifem]

Negation 2

Negation 2

65 [šedesát pět]

Zápor 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Czech Spel Meir
Er den ringen dyr? Je-ten pr-----dra--? J- t-- p----- d----- J- t-n p-s-e- d-a-ý- -------------------- Je ten prsten drahý? 0
Nei, han kostar berre hundre euro. N-,--tojí-j---st- e-ro. N-- s---- j-- s-- e---- N-, s-o-í j-n s-o e-r-. ----------------------- Ne, stojí jen sto euro. 0
Men eg har berre femti. Ale ----á----n p-d--á-. A-- j- m-- j-- p------- A-e j- m-m j-n p-d-s-t- ----------------------- Ale já mám jen padesát. 0
Er du ferdig? J-i už -o---- /--o--v-? J-- u- h----- / h------ J-i u- h-t-v- / h-t-v-? ----------------------- Jsi už hotový / hotová? 0
Nei, ikkje enno. N---j-š---ne. N-- j---- n-- N-, j-š-ě n-. ------------- Ne, ještě ne. 0
Men eg er snart ferdig. A---už br-o ---u -oto-ý. A-- u- b--- b--- h------ A-e u- b-z- b-d- h-t-v-. ------------------------ Ale už brzo budu hotový. 0
Vil du ha meir suppe? C-ce--je-tě---lé-k-? C---- j---- p------- C-c-š j-š-ě p-l-v-u- -------------------- Chceš ještě polévku? 0
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. N-,-už--ec---. N-- u- n------ N-, u- n-c-c-. -------------- Ne, už nechci. 0
Men eg vil ha meir is. Al- ch-- ----ě-zm-z-in-. A-- c--- j---- z-------- A-e c-c- j-š-ě z-r-l-n-. ------------------------ Ale chci ještě zmrzlinu. 0
Har du budd her lenge? Byd-íš -a-- -- d-o--o? B----- t--- u- d------ B-d-í- t-d- u- d-o-h-? ---------------------- Bydlíš tady už dlouho? 0
Nei, berre ein månad. Ne,-te--v- ---e- ---íc. N-- t----- j---- m----- N-, t-p-v- j-d-n m-s-c- ----------------------- Ne, teprve jeden měsíc. 0
Men eg kjenner mange folk alt. Al- z-á- ----o--- li-í. A-- z--- u- h---- l---- A-e z-á- u- h-d-ě l-d-. ----------------------- Ale znám už hodně lidí. 0
Køyrer du heim i morgon? Poj--e- z--ra d-m-? P------ z---- d---- P-j-d-š z-t-a d-m-? ------------------- Pojedeš zítra domů? 0
Nei, ikkje før i helga. N---až-o vík---u. N-- a- o v------- N-, a- o v-k-n-u- ----------------- Ne, až o víkendu. 0
Men eg kjem tilbake alt på sundagen. A----ř-j--u-zpá-ky už---n-d-li. A-- p------ z----- u- v n------ A-e p-i-e-u z-á-k- u- v n-d-l-. ------------------------------- Ale přijedu zpátky už v neděli. 0
Er dottera di vaksen? J---voje d---- -ž -os---á? J- t---- d---- u- d------- J- t-o-e d-e-a u- d-s-ě-á- -------------------------- Je tvoje dcera už dospělá? 0
Nei, ho er berre sytten. N-- j- jí tep-ve---dm-á--. N-- j- j- t----- s-------- N-, j- j- t-p-v- s-d-n-c-. -------------------------- Ne, je jí teprve sedmnáct. 0
Men ho har allereie ein kjærast. Ale--ž-m- p--te-e. A-- u- m- p------- A-e u- m- p-í-e-e- ------------------ Ale už má přítele. 0

Kva orda fortel oss

Det finst mange millionar bøker i verda. Vi veit ikkje kor mange som er skrivne fram til i dag. I desse bøkene er store mengder kunnskap lagra. Viss du kunne lese alle, ville du visst mykje om livet. Fordi bøker viser oss korleis verda endrar seg. Kvar tid har sine eigne bøker. I dei kan du skjøne kva som er viktig for mennesket. Diverre kan ingen lese alle bøker. Men moderne teknologi kan hjelpe til å undersøkje bøkene. Gjennom digitalisering kan vi lagre bøker som data. Så kan vi analysere innhaldet. Slik ser språkforskarar korleis språket vårt endrar seg. Det er endå meir interessant å telje ordfrekvensen. Når dei gjer det, kan dei slå fast kor viktige visse ting er. Vitskapsfolk har studert meir enn 5 millionar bøker. Det var bøker frå dei siste fem hundreåra. Til saman vart omlag 500 milliardar ord analyserte. Frekvensen for orda viser korleis menneska levde tidlegare og i dag. Idear og trendar speglar seg i språket. Ordet ‘menn’ har mista noko av tydinga si, til dømes. Det blir sjeldnare brukt no enn før. Ordet ‘kvinner’ blir derimot brukt mykje oftare enn før. Vi kan òg sjå på orda kva vi likar å ete. I 50-åra var ordet ‘iskrem’ særs viktig. Så kom pizza og pasta på moten. I nokre år har ordet ‘sushi’ dominert. Det er godt nytt for alle språkvener... Språket vårt får fleire ord kvart einaste år!