Ordliste

nn Nekting 2   »   uk Заперечення 2

65 [sekstifem]

Nekting 2

Nekting 2

65 [шістдесят п’ять]

65 [shistdesyat pʺyatʹ]

Заперечення 2

Zaperechennya 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Ukrainian Spel Meir
Er den ringen dyr? П----ен- д-р----? П_______ д_______ П-р-т-н- д-р-г-й- ----------------- Перстень дорогий? 0
P--stenʹ d------̆? P_______ d_______ P-r-t-n- d-r-h-y-? ------------------ Perstenʹ dorohyy̆?
Nei, han kostar berre hundre euro. Н-,--і--кошт-є-ті--ки---о---р-. Н__ в__ к_____ т_____ с__ є____ Н-, в-н к-ш-у- т-л-к- с-о є-р-. ------------------------------- Ні, він коштує тільки сто євро. 0
Ni----- -os---ye tilʹk- -----e--o. N__ v__ k_______ t_____ s__ y_____ N-, v-n k-s-t-y- t-l-k- s-o y-v-o- ---------------------------------- Ni, vin koshtuye tilʹky sto yevro.
Men eg har berre femti. А-- ---а---і---- -’-т-еся-. А__ я м__ т_____ п_________ А-е я м-ю т-л-к- п-я-д-с-т- --------------------------- Але я маю тільки п’ятдесят. 0
Ale y- -a-- t--ʹ-y----a---sy--. A__ y_ m___ t_____ p___________ A-e y- m-y- t-l-k- p-y-t-e-y-t- ------------------------------- Ale ya mayu tilʹky p'yatdesyat.
Er du ferdig? Т--в----о---ий-- го-о-а? Т_ в__ г______ / г______ Т- в-е г-т-в-й / г-т-в-? ------------------------ Ти вже готовий / готова? 0
T--vzhe--o-o-yy̆ / ho--v-? T_ v___ h______ / h______ T- v-h- h-t-v-y- / h-t-v-? -------------------------- Ty vzhe hotovyy̆ / hotova?
Nei, ikkje enno. Н---щ---і. Н__ щ_ н__ Н-, щ- н-. ---------- Ні, ще ні. 0
Ni, -hc-e n-. N__ s____ n__ N-, s-c-e n-. ------------- Ni, shche ni.
Men eg er snart ferdig. Ал- с-оро-----------и-----о-ова. А__ с____ б___ г______ / г______ А-е с-о-о б-д- г-т-в-й / г-т-в-. -------------------------------- Але скоро буду готовий / готова. 0
A-----or--bu-u --t-vyy̆-/ h--ov-. A__ s____ b___ h______ / h______ A-e s-o-o b-d- h-t-v-y- / h-t-v-. --------------------------------- Ale skoro budu hotovyy̆ / hotova.
Vil du ha meir suppe? Х-ч-- ще с-п-? Х____ щ_ с____ Х-ч-ш щ- с-п-? -------------- Хочеш ще супу? 0
Kh----sh--hch--s---? K_______ s____ s____ K-o-h-s- s-c-e s-p-? -------------------- Khochesh shche supu?
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. Ні,---біл--е--- хоч-. Н__ я б_____ н_ х____ Н-, я б-л-ш- н- х-ч-. --------------------- Ні, я більше не хочу. 0
N----- --l-s-e -e---oc--. N__ y_ b______ n_ k______ N-, y- b-l-s-e n- k-o-h-. ------------------------- Ni, ya bilʹshe ne khochu.
Men eg vil ha meir is. Ал---е-одне--ороз--о. А__ щ_ о___ м________ А-е щ- о-н- м-р-з-в-. --------------------- Але ще одне морозиво. 0
Ale sh-he odn- m-rozyvo. A__ s____ o___ m________ A-e s-c-e o-n- m-r-z-v-. ------------------------ Ale shche odne morozyvo.
Har du budd her lenge? Ти --------е--ут-жи---? Т_ д____ в__ т__ ж_____ Т- д-в-о в-е т-т ж-в-ш- ----------------------- Ти довго вже тут живеш? 0
Ty--o----v-he---t zh-vesh? T_ d____ v___ t__ z_______ T- d-v-o v-h- t-t z-y-e-h- -------------------------- Ty dovho vzhe tut zhyvesh?
Nei, berre ein månad. Н-- т--ьк--мі--ць. Н__ т_____ м______ Н-, т-л-к- м-с-ц-. ------------------ Ні, тільки місяць. 0
Ni---i-ʹ-----------. N__ t_____ m________ N-, t-l-k- m-s-a-s-. -------------------- Ni, tilʹky misyatsʹ.
Men eg kjenner mange folk alt. А-е --з-а--в-- багато --де-. А__ я з___ в__ б_____ л_____ А-е я з-а- в-е б-г-т- л-д-й- ---------------------------- Але я знаю вже багато людей. 0
Ale-ya z--yu-vz-e--ahat- l-----̆. A__ y_ z____ v___ b_____ l______ A-e y- z-a-u v-h- b-h-t- l-u-e-̆- --------------------------------- Ale ya znayu vzhe bahato lyudey̆.
Køyrer du heim i morgon? Їд-ш за-т----о-ому? Ї___ з_____ д______ Ї-е- з-в-р- д-д-м-? ------------------- Їдеш завтра додому? 0
I-d-sh ----ra-do-omu? Ï____ z_____ d______ I-d-s- z-v-r- d-d-m-? --------------------- Ïdesh zavtra dodomu?
Nei, ikkje før i helga. Ні---і-ьк-----и--дні. Н__ т_____ у в_______ Н-, т-л-к- у в-х-д-і- --------------------- Ні, тільки у вихідні. 0
N------ʹky u---khi---. N__ t_____ u v________ N-, t-l-k- u v-k-i-n-. ---------------------- Ni, tilʹky u vykhidni.
Men eg kjem tilbake alt på sundagen. А-- - -ов-р-а--я в-е - ----л-. А__ я п_________ в__ у н______ А-е я п-в-р-а-с- в-е у н-д-л-. ------------------------------ Але я повертаюся вже у неділю. 0
A-e--a p-ve---yu--- v--e-u-n-d-l-u. A__ y_ p___________ v___ u n_______ A-e y- p-v-r-a-u-y- v-h- u n-d-l-u- ----------------------------------- Ale ya povertayusya vzhe u nedilyu.
Er dottera di vaksen? Т-оя----ка---------сл-? Т___ д____ в__ д_______ Т-о- д-ч-а в-е д-р-с-а- ----------------------- Твоя дочка вже доросла? 0
Tvoya --ch-----he--orosla? T____ d_____ v___ d_______ T-o-a d-c-k- v-h- d-r-s-a- -------------------------- Tvoya dochka vzhe dorosla?
Nei, ho er berre sytten. Ні, -й т-л--и ----ад--ть. Н__ ї_ т_____ с__________ Н-, ї- т-л-к- с-м-а-ц-т-. ------------------------- Ні, їй тільки сімнадцять. 0
Ni, ïy̆ -il--y sim-a-t-ya-ʹ. N__ ï_ t_____ s____________ N-, i-y- t-l-k- s-m-a-t-y-t-. ----------------------------- Ni, ïy̆ tilʹky simnadtsyatʹ.
Men ho har allereie ein kjærast. Ал- -о-а вж- має хл-п-я. А__ в___ в__ м__ х______ А-е в-н- в-е м-є х-о-ц-. ------------------------ Але вона вже має хлопця. 0
Ale vona-vzhe ------hlo--s-a. A__ v___ v___ m___ k_________ A-e v-n- v-h- m-y- k-l-p-s-a- ----------------------------- Ale vona vzhe maye khloptsya.

Kva orda fortel oss

Det finst mange millionar bøker i verda. Vi veit ikkje kor mange som er skrivne fram til i dag. I desse bøkene er store mengder kunnskap lagra. Viss du kunne lese alle, ville du visst mykje om livet. Fordi bøker viser oss korleis verda endrar seg. Kvar tid har sine eigne bøker. I dei kan du skjøne kva som er viktig for mennesket. Diverre kan ingen lese alle bøker. Men moderne teknologi kan hjelpe til å undersøkje bøkene. Gjennom digitalisering kan vi lagre bøker som data. Så kan vi analysere innhaldet. Slik ser språkforskarar korleis språket vårt endrar seg. Det er endå meir interessant å telje ordfrekvensen. Når dei gjer det, kan dei slå fast kor viktige visse ting er. Vitskapsfolk har studert meir enn 5 millionar bøker. Det var bøker frå dei siste fem hundreåra. Til saman vart omlag 500 milliardar ord analyserte. Frekvensen for orda viser korleis menneska levde tidlegare og i dag. Idear og trendar speglar seg i språket. Ordet ‘menn’ har mista noko av tydinga si, til dømes. Det blir sjeldnare brukt no enn før. Ordet ‘kvinner’ blir derimot brukt mykje oftare enn før. Vi kan òg sjå på orda kva vi likar å ete. I 50-åra var ordet ‘iskrem’ særs viktig. Så kom pizza og pasta på moten. I nokre år har ordet ‘sushi’ dominert. Det er godt nytt for alle språkvener... Språket vårt får fleire ord kvart einaste år!