Ordliste

nn Negation 2   »   em Negation 2

65 [sekstifem]

Negation 2

Negation 2

65 [sixty-five]

Negation 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (US) Spel Meir
Er den ringen dyr? Is -h- r-ng-exp--si-e? I- t-- r--- e--------- I- t-e r-n- e-p-n-i-e- ---------------------- Is the ring expensive? 0
Nei, han kostar berre hundre euro. No- it-c---- o-ly -ne-hund-ed-E----. N-- i- c---- o--- o-- h------ E----- N-, i- c-s-s o-l- o-e h-n-r-d E-r-s- ------------------------------------ No, it costs only one hundred Euros. 0
Men eg har berre femti. But-I-hav------ -i-ty. B-- I h--- o--- f----- B-t I h-v- o-l- f-f-y- ---------------------- But I have only fifty. 0
Er du ferdig? Ar---o- -i--she-? A-- y-- f-------- A-e y-u f-n-s-e-? ----------------- Are you finished? 0
Nei, ikkje enno. No--n-- y--. N-- n-- y--- N-, n-t y-t- ------------ No, not yet. 0
Men eg er snart ferdig. Bu--I’-l be fi-ish-d-so-n. B-- I--- b- f------- s---- B-t I-l- b- f-n-s-e- s-o-. -------------------------- But I’ll be finished soon. 0
Vil du ha meir suppe? D---o--w--t-s-m--m--e -o-p? D- y-- w--- s--- m--- s---- D- y-u w-n- s-m- m-r- s-u-? --------------------------- Do you want some more soup? 0
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. N-,---do--t -a--------r-. N-- I d---- w--- a------- N-, I d-n-t w-n- a-y-o-e- ------------------------- No, I don’t want anymore. 0
Men eg vil ha meir is. B---a-oth-r -c- --e--. B-- a------ i-- c----- B-t a-o-h-r i-e c-e-m- ---------------------- But another ice cream. 0
Har du budd her lenge? Hav- --- --ve---er- --n-? H--- y-- l---- h--- l---- H-v- y-u l-v-d h-r- l-n-? ------------------------- Have you lived here long? 0
Nei, berre ein månad. No, --l--f-- ---o---. N-- o--- f-- a m----- N-, o-l- f-r a m-n-h- --------------------- No, only for a month. 0
Men eg kjenner mange folk alt. B-t --a----d- -n-- - l---o--p--p--. B-- I a------ k--- a l-- o- p------ B-t I a-r-a-y k-o- a l-t o- p-o-l-. ----------------------------------- But I already know a lot of people. 0
Køyrer du heim i morgon? Ar- you-d---ing h----t-mo----? A-- y-- d------ h--- t-------- A-e y-u d-i-i-g h-m- t-m-r-o-? ------------------------------ Are you driving home tomorrow? 0
Nei, ikkje før i helga. No, --ly ---th------end. N-- o--- o- t-- w------- N-, o-l- o- t-e w-e-e-d- ------------------------ No, only on the weekend. 0
Men eg kjem tilbake alt på sundagen. But---wi-l-b----c- on-S----y. B-- I w--- b- b--- o- S------ B-t I w-l- b- b-c- o- S-n-a-. ----------------------------- But I will be back on Sunday. 0
Er dottera di vaksen? Is-you--d-u-hter an ad-lt? I- y--- d------- a- a----- I- y-u- d-u-h-e- a- a-u-t- -------------------------- Is your daughter an adult? 0
Nei, ho er berre sytten. No, she is -nly-se---t--n. N-- s-- i- o--- s--------- N-, s-e i- o-l- s-v-n-e-n- -------------------------- No, she is only seventeen. 0
Men ho har allereie ein kjærast. B---sh- ---e--y h-- - b-yfr-en-. B-- s-- a------ h-- a b--------- B-t s-e a-r-a-y h-s a b-y-r-e-d- -------------------------------- But she already has a boyfriend. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kva orda fortel oss

Det finst mange millionar bøker i verda. Vi veit ikkje kor mange som er skrivne fram til i dag. I desse bøkene er store mengder kunnskap lagra. Viss du kunne lese alle, ville du visst mykje om livet. Fordi bøker viser oss korleis verda endrar seg. Kvar tid har sine eigne bøker. I dei kan du skjøne kva som er viktig for mennesket. Diverre kan ingen lese alle bøker. Men moderne teknologi kan hjelpe til å undersøkje bøkene. Gjennom digitalisering kan vi lagre bøker som data. Så kan vi analysere innhaldet. Slik ser språkforskarar korleis språket vårt endrar seg. Det er endå meir interessant å telje ordfrekvensen. Når dei gjer det, kan dei slå fast kor viktige visse ting er. Vitskapsfolk har studert meir enn 5 millionar bøker. Det var bøker frå dei siste fem hundreåra. Til saman vart omlag 500 milliardar ord analyserte. Frekvensen for orda viser korleis menneska levde tidlegare og i dag. Idear og trendar speglar seg i språket. Ordet ‘menn’ har mista noko av tydinga si, til dømes. Det blir sjeldnare brukt no enn før. Ordet ‘kvinner’ blir derimot brukt mykje oftare enn før. Vi kan òg sjå på orda kva vi likar å ete. I 50-åra var ordet ‘iskrem’ særs viktig. Så kom pizza og pasta på moten. I nokre år har ordet ‘sushi’ dominert. Det er godt nytt for alle språkvener... Språket vårt får fleire ord kvart einaste år!