Ordliste

nn Negation 2   »   ro Negaţie 2

65 [sekstifem]

Negation 2

Negation 2

65 [şaizeci şi cinci]

Negaţie 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Er den ringen dyr? Est- --um---n--ul? E--- s---- i------ E-t- s-u-p i-e-u-? ------------------ Este scump inelul? 0
Nei, han kostar berre hundre euro. Nu- -----s---d--â- o -ut--d--E-r-. N-- n- c---- d---- o s--- d- E---- N-, n- c-s-ă d-c-t o s-t- d- E-r-. ---------------------------------- Nu, nu costă decât o sută de Euro. 0
Men eg har berre femti. D----u a----m---cin--zec-. D-- e- a- n---- c--------- D-r e- a- n-m-i c-n-i-e-i- -------------------------- Dar eu am numai cincizeci. 0
Er du ferdig? E-t- ga-a-d--a? E--- g--- d---- E-t- g-t- d-j-? --------------- Eşti gata deja? 0
Nei, ikkje enno. Nu, înc- nu. N-- î--- n-- N-, î-c- n-. ------------ Nu, încă nu. 0
Men eg er snart ferdig. D-r --e-ia- s-n--ga-a. D-- i------ s--- g---- D-r i-e-i-t s-n- g-t-. ---------------------- Dar imediat sunt gata. 0
Vil du ha meir suppe? Mai---re-ti-s---? M-- d------ s---- M-i d-r-ş-i s-p-? ----------------- Mai doreşti supă? 0
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. Nu, n--m-- d----c. N-- n- m-- d------ N-, n- m-i d-r-s-. ------------------ Nu, nu mai doresc. 0
Men eg vil ha meir is. D--------o -n--eţ-t-. D-- î--- o î--------- D-r î-c- o î-g-e-a-ă- --------------------- Dar încă o îngheţată. 0
Har du budd her lenge? Lo-u----- -e--u-- --mp-aic-? L-------- d- m--- t--- a---- L-c-i-ş-i d- m-l- t-m- a-c-? ---------------------------- Locuieşti de mult timp aici? 0
Nei, berre ein månad. N------a ---o-lun-. N-- a--- d- o l---- N-, a-i- d- o l-n-. ------------------- Nu, abia de o lună. 0
Men eg kjenner mange folk alt. D----u-o-- -----mu----p---o--e. D-- c----- d--- m---- p-------- D-r c-n-s- d-j- m-l-e p-r-o-n-. ------------------------------- Dar cunosc deja multe persoane. 0
Køyrer du heim i morgon? M--g- m-ine ac--ă? M---- m---- a----- M-r-i m-i-e a-a-ă- ------------------ Mergi mâine acasă? 0
Nei, ikkje før i helga. Nu, ---------s--rşit--e --p---â--. N-- n---- l- s------ d- s--------- N-, n-m-i l- s-â-ş-t d- s-p-ă-â-ă- ---------------------------------- Nu, numai la sfârşit de săptămână. 0
Men eg kjem tilbake alt på sundagen. Dar mă--nt-r- de-- d-mini--. D-- m- î----- d--- d-------- D-r m- î-t-r- d-j- d-m-n-c-. ---------------------------- Dar mă întorc deja duminică. 0
Er dottera di vaksen? Fii----a--s-e ---a-m--oră? F---- t- e--- d--- m------ F-i-a t- e-t- d-j- m-j-r-? -------------------------- Fiica ta este deja majoră? 0
Nei, ho er berre sytten. Nu,-are -u--i ş-p--spr-ze----n-. N-- a-- n---- ş------------ a--- N-, a-e n-m-i ş-p-e-p-e-e-e a-i- -------------------------------- Nu, are numai şaptesprezece ani. 0
Men ho har allereie ein kjærast. D-r --e -eja-----------. D-- a-- d--- u- p------- D-r a-e d-j- u- p-i-t-n- ------------------------ Dar are deja un prieten. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kva orda fortel oss

Det finst mange millionar bøker i verda. Vi veit ikkje kor mange som er skrivne fram til i dag. I desse bøkene er store mengder kunnskap lagra. Viss du kunne lese alle, ville du visst mykje om livet. Fordi bøker viser oss korleis verda endrar seg. Kvar tid har sine eigne bøker. I dei kan du skjøne kva som er viktig for mennesket. Diverre kan ingen lese alle bøker. Men moderne teknologi kan hjelpe til å undersøkje bøkene. Gjennom digitalisering kan vi lagre bøker som data. Så kan vi analysere innhaldet. Slik ser språkforskarar korleis språket vårt endrar seg. Det er endå meir interessant å telje ordfrekvensen. Når dei gjer det, kan dei slå fast kor viktige visse ting er. Vitskapsfolk har studert meir enn 5 millionar bøker. Det var bøker frå dei siste fem hundreåra. Til saman vart omlag 500 milliardar ord analyserte. Frekvensen for orda viser korleis menneska levde tidlegare og i dag. Idear og trendar speglar seg i språket. Ordet ‘menn’ har mista noko av tydinga si, til dømes. Det blir sjeldnare brukt no enn før. Ordet ‘kvinner’ blir derimot brukt mykje oftare enn før. Vi kan òg sjå på orda kva vi likar å ete. I 50-åra var ordet ‘iskrem’ særs viktig. Så kom pizza og pasta på moten. I nokre år har ordet ‘sushi’ dominert. Det er godt nytt for alle språkvener... Språket vårt får fleire ord kvart einaste år!