Ordliste

nn Subordinate clauses: that 1   »   fr Subordonnées avec que 1

91 [nittiein]

Subordinate clauses: that 1

Subordinate clauses: that 1

91 [quatre-vingt-onze]

Subordonnées avec que 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk French Spel Meir
Kanskje det blir betre vêr i morgon. L--te--s------pr-bableme-t-mei-l-u- dema--. L- t---- s--- p----------- m------- d------ L- t-m-s s-r- p-o-a-l-m-n- m-i-l-u- d-m-i-. ------------------------------------------- Le temps sera probablement meilleur demain. 0
Korleis veit du det? D-----e-sav-z----s ? D--- l- s--------- ? D-o- l- s-v-z-v-u- ? -------------------- D’où le savez-vous ? 0
Eg håpar det blir betre. J’e-p--e -u----s-ra--ei--e--. J------- q---- s--- m-------- J-e-p-r- q-’-l s-r- m-i-l-u-. ----------------------------- J’espère qu’il sera meilleur. 0
Han kjem heilt sikkert. Il-v-e---a -e-t-i-eme-t. I- v------ c------------ I- v-e-d-a c-r-a-n-m-n-. ------------------------ Il viendra certainement. 0
Er det sikkert? Es--c--q-- c-e-t-----? E----- q-- c---- s-- ? E-t-c- q-e c-e-t s-r ? ---------------------- Est-ce que c’est sur ? 0
Eg veit at han kjem. J--sa----u-il-v-----a. J- s--- q---- v------- J- s-i- q-’-l v-e-d-a- ---------------------- Je sais qu’il viendra. 0
Han ringjer sikkert. Il-a-pe--era c-rtainem-n-. I- a-------- c------------ I- a-p-l-e-a c-r-a-n-m-n-. -------------------------- Il appellera certainement. 0
Er det sant? Vr-i-en- ? V------- ? V-a-m-n- ? ---------- Vraiment ? 0
Eg trur (at) han ringjer. Je --o-s--u--- a--e-le-a. J- c---- q---- a--------- J- c-o-s q-’-l a-p-l-e-a- ------------------------- Je crois qu’il appellera. 0
Vinen er sikkert gamal. Le-----e-t -ro--blem-nt vie-x. L- v-- e-- p----------- v----- L- v-n e-t p-o-a-l-m-n- v-e-x- ------------------------------ Le vin est probablement vieux. 0
Veit du det sikkert? E- êt-s-vo-- ---t-in ? E- ê-------- c------ ? E- ê-e---o-s c-r-a-n ? ---------------------- En êtes-vous certain ? 0
Eg går ut frå at han er gamal. J- supp--- q-’i--es--vi---. J- s------ q---- e-- v----- J- s-p-o-e q-’-l e-t v-e-x- --------------------------- Je suppose qu’il est vieux. 0
Sjefen vår ser flott ut. Not-- c--- es------. N---- c--- e-- b---- N-t-e c-e- e-t b-a-. -------------------- Notre chef est beau. 0
Synest du det? V-u- ----vez ? V--- t------ ? V-u- t-o-v-z ? -------------- Vous trouvez ? 0
Eg synest at han ser veldig flott ut. J--t---v- m----qu--l es----è--be--. J- t----- m--- q---- e-- t--- b---- J- t-o-v- m-m- q-’-l e-t t-è- b-a-. ----------------------------------- Je trouve même qu’il est très beau. 0
Sjefen har sikkert ein kjærast. Le c-e--a certa-ne--n--une-am--. L- c--- a c----------- u-- a---- L- c-e- a c-r-a-n-m-n- u-e a-i-. -------------------------------- Le chef a certainement une amie. 0
Trur du det? L- c--y-z--o-s -------t-? L- c---------- v------- ? L- c-o-e---o-s v-a-m-n- ? ------------------------- Le croyez-vous vraiment ? 0
Det er godt mogleg at han har ein kjærast. C-------e- -os-ible----i---i- -ne-am--. C---- b--- p------- q---- a-- u-- a---- C-e-t b-e- p-s-i-l- q-’-l a-t u-e a-i-. --------------------------------------- C’est bien possible qu’il ait une amie. 0

Det spanske språket

Spansk er eitt av verdsspråka. Det er morsmål for meir enn 380 millionar menneske. I tillegg er det andre språk for svært mange menneske. Dermed er spansk eitt av dei viktigaste språka på planeten. Og det er det største av alle dei romanske språka. Dei spansktalande sjølve kallar språket sitt español eller castellano. Omgrepet castellano fortel kor det spanske språket kjem frå. Det utvikla seg frå daglegtalen i Castilla. Dei fleste spanjolar tala kastiljansk så tidleg som det 16. hundreåret. I dag blir omgrepa español og castellano brukt om einannan. Men dei kan òg vere politisk lada. Spansk vart utbreidd gjennom erobringar og kolonisering. Spansk blir òg tala i Vest-Afrika og på Filippinane. Dei fleste spanskspråklege menneske bur i Amerika. I Mellom- og Sør-Amerika er spansk det største språket. Men òg i USA veks talet på spanskspråklege. Om lag 50 millionar menneske i USA talar spansk. Det er fleire enn i Spania! Spansk i Amerika skil seg frå spansk i Europa. Desse skilnadene ser vi mest i ordtilfanget og grammatikken. I Amerika brukar dei til dømes ei anna fortidsform. Det er òg mange skilnader i ordtilfanget. Nokre ord finst berre i Amerika, andre berre i Spania. Men spansken er ikkje einskapleg i Amerika heller. Det finst forskjellige variantar av amerikansk spansk. Etter engelsk er spansk det mest studerte framandspråket i verda. Og det er nokså snøgt å lære. Kva ventar du på? - ¡Vamos!