Ordliste

nn giving reasons 2   »   fr argumenter qc. 2

76 [syttiseks]

giving reasons 2

giving reasons 2

76 [soixante-seize]

argumenter qc. 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk French Spel Meir
Kvifor kom du ikkje? Po-rqu-i-n----t---a-------? P------- n------ p-- v--- ? P-u-q-o- n-e---u p-s v-n- ? --------------------------- Pourquoi n’es-tu pas venu ? 0
Eg var sjuk. J’--ai- ----de. J------ m------ J-é-a-s m-l-d-. --------------- J’étais malade. 0
Eg kom ikkje fordi eg var sjuk. J--ne-s--s --s ve-- p-rc--q-e -’-t----m--a-e. J- n- s--- p-- v--- p---- q-- j------ m------ J- n- s-i- p-s v-n- p-r-e q-e j-é-a-s m-l-d-. --------------------------------------------- Je ne suis pas venu parce que j’étais malade. 0
Kvifor kom ho ikkje? P-urqu-i-n’es---lle---s-------? P------- n--------- p-- v---- ? P-u-q-o- n-e-t-e-l- p-s v-n-e ? ------------------------------- Pourquoi n’est-elle pas venue ? 0
Ho var trøytt. E-le ét--t--a---u--. E--- é---- f-------- E-l- é-a-t f-t-g-é-. -------------------- Elle était fatiguée. 0
Ho kom ikkje fordi ho var trøytt. E-l- -------as-v-nue-parce-qu’-lle é-ai- ---iguée. E--- n---- p-- v---- p---- q------ é---- f-------- E-l- n-e-t p-s v-n-e p-r-e q-’-l-e é-a-t f-t-g-é-. -------------------------------------------------- Elle n’est pas venue parce qu’elle était fatiguée. 0
Kvifor kom han ikkje? Pou-qu-- --es---l ----ve-u ? P------- n------- p-- v--- ? P-u-q-o- n-e-t-i- p-s v-n- ? ---------------------------- Pourquoi n’est-il pas venu ? 0
Han hadde ikkje lyst. Il n--v-it-pas e-v--. I- n------ p-- e----- I- n-a-a-t p-s e-v-e- --------------------- Il n’avait pas envie. 0
Han kom ikkje fordi han ikkje hadde lyst. I- n---- p---v-n------- -u’-- n-ava---pa- ----e. I- n---- p-- v--- p---- q---- n------ p-- e----- I- n-e-t p-s v-n- p-r-e q-’-l n-a-a-t p-s e-v-e- ------------------------------------------------ Il n’est pas venu parce qu’il n’avait pas envie. 0
Kvifor kom de ikkje? P-u-quo- n’-tes-vo---pa- -en---? P------- n---------- p-- v---- ? P-u-q-o- n-ê-e---o-s p-s v-n-s ? -------------------------------- Pourquoi n’êtes-vous pas venus ? 0
Bilen vår er i ustand. N-t-e vo-t--e-ét-it en--a-ne. N---- v------ é---- e- p----- N-t-e v-i-u-e é-a-t e- p-n-e- ----------------------------- Notre voiture était en panne. 0
Vi kom ikkje fordi bilen vår er i ustand. No-s-ne s--me--pa- venus--a--e --e no-r- --it-r- éta-t -- p--n-. N--- n- s----- p-- v---- p---- q-- n---- v------ é---- e- p----- N-u- n- s-m-e- p-s v-n-s p-r-e q-e n-t-e v-i-u-e é-a-t e- p-n-e- ---------------------------------------------------------------- Nous ne sommes pas venus parce que notre voiture était en panne. 0
Kvifor kom dei ikkje? Pourq--i--e- g-n- ne so-t---- -as-venus ? P------- l-- g--- n- s------- p-- v---- ? P-u-q-o- l-s g-n- n- s-n---l- p-s v-n-s ? ----------------------------------------- Pourquoi les gens ne sont-ils pas venus ? 0
Dei rakk ikkje toget. I-s-o-t----qu- l---ra--. I-- o-- m----- l- t----- I-s o-t m-n-u- l- t-a-n- ------------------------ Ils ont manqué le train. 0
Dei kom ikkje fordi dei ikkje rakk toget. Ils ne s--- --- -en-s --r-e q--i-s ont -a-q-é--e -ra-n. I-- n- s--- p-- v---- p---- q----- o-- m----- l- t----- I-s n- s-n- p-s v-n-s p-r-e q-’-l- o-t m-n-u- l- t-a-n- ------------------------------------------------------- Ils ne sont pas venus parce qu’ils ont manqué le train. 0
Kvifor kom du ikkje? Po-r-u-i--’-s--u -a---e-u-? P------- n------ p-- v--- ? P-u-q-o- n-e---u p-s v-n- ? --------------------------- Pourquoi n’es-tu pas venu ? 0
Eg fekk ikkje lov. J- ---le p-uva----a-. J- n- l- p------ p--- J- n- l- p-u-a-s p-s- --------------------- Je ne le pouvais pas. 0
Eg kom ikkje fordi eg ikkje fekk lov. J--n- su-s--a- -enu--arc--q-e-j--n- le -o--a-- --s. J- n- s--- p-- v--- p---- q-- j- n- l- p------ p--- J- n- s-i- p-s v-n- p-r-e q-e j- n- l- p-u-a-s p-s- --------------------------------------------------- Je ne suis pas venu parce que je ne le pouvais pas. 0

Dei innfødde språka i Amerika

I Amerika blir det tala mange forskjellige språk. Engelsk er det viktigaste språket i Nord-Amerika. I Sør-Amerika dominerer spansk og portugisisk. Alle desse språka kom til Amerika frå Europa. Før kolonialiseringa vart det tala andre språk der. Desse språka er kjende som dei innfødde språka i Amerika. Til i dag har dei ikkje vorte utforska skikkeleg. Mangfaldet i språka er enormt. Vi reknar med at det finst over 60 språkfamiliar i Nord-Amerika. I Sør-Amerika kan det til og med vere så mange som 150. I tillegg finst det mange isolerte språk. Alle desse språka er særs ulike. Dei har berre nokre få sams strukturar. Difor er det vanskeleg å klassifisere dei. At dei er så ulike, har med den amerikanske historia å gjere. Amerika vart kolonisert i fleire omgangar. Dei fyrste menneska kom til Amerika for over 10.000 år sidan. Kvar folkesetnad tok med språket sitt til kontinentet. Dei innfødde språka er mest like dei asiatiske språka. Situasjonen til dei innfødde amerikanske språka er ikkje lik overalt. I Sør-Amerika er indianerspråka framleis i bruk. Språk som guaraní eller quechua har millionar av aktive språkbrukarar. I Nord-Amerika, derimot, er mange språk nærast utdøydde. Kulturen til dei nord-amerikanske indianarane vart lenge undertrykt. Difor gjekk språka deira tapt. Men dei siste tiåra har interessa for språka stige. Det finst mange program som vil pleie og ta vare på språka. Så det kan hende dei har ei framtid likevel...