Ordliste

nn Possessive pronouns 2   »   fr Pronoms possessifs 2

67 [sekstisju]

Possessive pronouns 2

Possessive pronouns 2

67 [soixante-sept]

Pronoms possessifs 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk French Spel Meir
brillene l-s-lu-e-tes l-- l------- l-s l-n-t-e- ------------ les lunettes 0
Han har gløymt brillene sine. Il a o-b--é-ses lune-te-. I- a o----- s-- l-------- I- a o-b-i- s-s l-n-t-e-. ------------------------- Il a oublié ses lunettes. 0
Kvar har han brillene sine, då? Où-a-t------n--mis s--------te--? O- a----- d--- m-- s-- l------- ? O- a-t-i- d-n- m-s s-s l-n-t-e- ? --------------------------------- Où a-t-il donc mis ses lunettes ? 0
klokka l- -o---- / l-ho-l-ge l- m----- / l-------- l- m-n-r- / l-h-r-o-e --------------------- la montre / l’horloge 0
Klokka hans er øydelagt. Sa---ntr--es----ss--. S- m----- e-- c------ S- m-n-r- e-t c-s-é-. --------------------- Sa montre est cassée. 0
Klokka heng på veggen. L----l--e -s--a-cro---e-a- mu-. L-------- e-- a-------- a- m--- L-h-r-o-e e-t a-c-o-h-e a- m-r- ------------------------------- L’horloge est accrochée au mur. 0
passet l- p-ssep-rt l- p-------- l- p-s-e-o-t ------------ le passeport 0
Han har mista passet sitt. Il a p-rd- s-n-p--se--r-. I- a p---- s-- p--------- I- a p-r-u s-n p-s-e-o-t- ------------------------- Il a perdu son passeport. 0
Kvar har han passet sitt, då? Où --t-il ---c--is-s-n-pas-e---t-? O- a----- d--- m-- s-- p-------- ? O- a-t-i- d-n- m-s s-n p-s-e-o-t ? ---------------------------------- Où a-t-il donc mis son passeport ? 0
dei - deira i-- –---ur i-- – l--- i-s – l-u- ---------- ils – leur 0
Borna kan ikkje finne foreldra sine. L---e-f--ts-n- --uv-n- ----tr--v-- -e-r--pa--nts. L-- e------ n- p------ p-- t------ l---- p------- L-s e-f-n-s n- p-u-e-t p-s t-o-v-r l-u-s p-r-n-s- ------------------------------------------------- Les enfants ne peuvent pas trouver leurs parents. 0
Men der er foreldra deira! M-i- v--ci-l---s p---nts q-i -rriven- j-s---à -’---tan--! M--- v---- l---- p------ q-- a------- j---- à l-------- ! M-i- v-i-i l-u-s p-r-n-s q-i a-r-v-n- j-s-e à l-i-s-a-t ! --------------------------------------------------------- Mais voici leurs parents qui arrivent juste à l’instant ! 0
du - din vous --v---e v--- – v---- v-u- – v-t-e ------------ vous – votre 0
Korleis var turen din, herr Møller? Co-me-t-s---- passé -o-r-----a-e--Mon-i--- M--l-r-? C------ s---- p---- v---- v------ M------- M----- ? C-m-e-t s-e-t p-s-é v-t-e v-y-g-, M-n-i-u- M-l-e- ? --------------------------------------------------- Comment s’est passé votre voyage, Monsieur Muller ? 0
Kvar er kona di? Où -s- -otre--emme,-M-ns-e-r-M--l-r ? O- e-- v---- f----- M------- M----- ? O- e-t v-t-e f-m-e- M-n-i-u- M-l-e- ? ------------------------------------- Où est votre femme, Monsieur Muller ? 0
du - din v--s ---ot-e v--- – v---- v-u- – v-t-e ------------ vous – votre 0
Korleis var turen din, fru Smidt? C-mme-t s’--t ----é -ot-----ya----M-da-e---h--dt-? C------ s---- p---- v---- v------ M----- S------ ? C-m-e-t s-e-t p-s-é v-t-e v-y-g-, M-d-m- S-h-i-t ? -------------------------------------------------- Comment s’est passé votre voyage, Madame Schmidt ? 0
Kvar er mannen din, fru Smidt? Où-est v-t---ma--, M-d-m--Schmi-- ? O- e-- v---- m---- M----- S------ ? O- e-t v-t-e m-r-, M-d-m- S-h-i-t ? ----------------------------------- Où est votre mari, Madame Schmidt ? 0

Genetisk mutasjon gjer det mogleg å snakke

Mennesket er den einaste levande skapningen på jorda som kan snakke. Det skil mennesket frå planter og dyr. Sjølvsagt kommuniserer planter og dyr òg med einannan. Men dei meistrar ikkje eit innvikla stavingsspråk. Kvifor kan mennesket snakke? For å snakke, treng du visse fysiske eigenskapar. Desse kroppslege eigenskapane finn vi berre i mennesket. Likevel er det ikkje sjølvsagt at mennesket utvikla dei. I utviklingshistoria hender ingenting utan grunn. Ein stad på vegen byrja mennesket å tale. Vi veit ikkje enno nøyaktig når det hende. Men noko må ha skjedd som gav mennesket språk. Forskarar trur at ein genetisk mutasjon var ansvarleg for det. Antropologar har samanlikna arvestoffet frå ulike levande vesen. Det er godt kjent at eit visst gen påverkar tale. Menneske som har skade på genet, har vanskar med språk. Dei kan ikkje uttrykkje seg godt, og forstår ord dårlegare. Dette genet vart undersøkt hjå menneske, aper og myser. Det er veldig likt hjå menneske og sjimpansar. Det er berre to små skilnader. Men desse skilnadene gjer seg merkande i hjernen. Saman med andre gen, påverkar dei visse hjerneaktivitetar. Difor kan mennesket snakke, og apene ikkje. Men gåta om det menneskelege språket er ikkje løyst med det. Fordi genmutasjonen åleine er ikkje nok for å kunne snakke. Forskarar har implanert den menneskelege genvarianten i myser. Det gav dei ikkje evna til å tale... Men pipinga deira laga litt av eit leven!