Ordliste

nn Småprat 3   »   ur ‫مختصر گفتگو 3‬

22 [tjueto / to og tjue]

Småprat 3

Småprat 3

‫22 [بایس]‬

bais

‫مختصر گفتگو 3‬

mukhtasir guftagu

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Urdu Spel Meir
Røykjer du? ‫ک-ا آپ-----ٹ -ی---ہ---‬ ‫___ آ_ س____ پ___ ہ____ ‫-ی- آ- س-ر-ٹ پ-ت- ہ-ں-‬ ------------------------ ‫کیا آپ سگریٹ پیتے ہیں؟‬ 0
ky- -a---i-----e--e-tay-h---? k__ a__ c_______ p_____ h____ k-a a-p c-g-e-t- p-e-a- h-i-? ----------------------------- kya aap cigrette peetay hain?
Eg gjorde det før. ‫---- پیتا--ھ-‬ ‫____ پ___ ت___ ‫-ہ-ے پ-ت- ت-ا- --------------- ‫پہلے پیتا تھا‬ 0
peh--y peet- t-a p_____ p____ t__ p-h-a- p-e-a t-a ---------------- pehlay peeta tha
Men eg røykjer ikkje no lenger. ‫--کن -ب میں --ی---یتا ہوں‬ ‫____ ا_ م__ ن___ پ___ ہ___ ‫-ی-ن ا- م-ں ن-ی- پ-ت- ہ-ں- --------------------------- ‫لیکن اب میں نہیں پیتا ہوں‬ 0
lek-- -- ---n---hi pe--a--on l____ a_ m___ n___ p____ h__ l-k-n a- m-i- n-h- p-e-a h-n ---------------------------- lekin ab mein nahi peeta hon
Forstyrrar det deg at eg røykjer? ‫----میں س--ی-----ں-تو--پ اعتر-ض-ت---ہ-ں-کری- ---‬ ‫___ م__ س____ پ___ ت_ آ_ ا_____ ت_ ن___ ک___ گ___ ‫-گ- م-ں س-ر-ٹ پ-و- ت- آ- ا-ت-ا- ت- ن-ی- ک-ی- گ-؟- -------------------------------------------------- ‫اگر میں سگریٹ پیوں تو آپ اعتراض تو نہیں کریں گے؟‬ 0
a-ar -ei------e--- -- --p--i-r-------n-----a--n-g-? a___ m___ c_______ t_ a__ a______ t_ n___ k____ g__ a-a- m-i- c-g-e-t- t- a-p a-t-a-z t- n-h- k-r-n g-? --------------------------------------------------- agar mein cigrette to aap aitraaz to nahi karen ge?
Nei då, slett ikkje. ‫نہ-ں، ب-لکل-ن---‬ ‫_____ ب____ ن____ ‫-ہ-ں- ب-ل-ل ن-ی-‬ ------------------ ‫نہیں، بالکل نہیں‬ 0
nah-, bi-k-l---hi n____ b_____ n___ n-h-, b-l-u- n-h- ----------------- nahi, bilkul nahi
Det forstyrrar meg ikkje. ‫م-ھ- کو-ی-تکل-----ی---و گی‬ ‫____ ک___ ت____ ن___ ہ_ گ__ ‫-ج-ے ک-ئ- ت-ل-ف ن-ی- ہ- گ-‬ ---------------------------- ‫مجھے کوئی تکلیف نہیں ہو گی‬ 0
mu-----oy tak---f ---- -- gi m____ k__ t______ n___ h_ g_ m-j-e k-y t-k-e-f n-h- h- g- ---------------------------- mujhe koy takleef nahi ho gi
Vil du ha noko å drikke? ‫کی--آ---چھ-پ-ی- گے؟‬ ‫___ آ_ ک__ پ___ گ___ ‫-ی- آ- ک-ھ پ-ی- گ-؟- --------------------- ‫کیا آپ کچھ پئیں گے؟‬ 0
ky- aap-k--h---? k__ a__ k___ g__ k-a a-p k-c- g-? ---------------- kya aap kuch ge?
Ein konjakk? ‫-و--اک-‬ ‫________ ‫-و-ی-ک-‬ --------- ‫کونیاک؟‬ 0
ko-ya-? k______ k-n-a-? ------- konyak?
Nei, eg tek heller ein øl. ‫ن---- ---ر‬ ‫_____ ب____ ‫-ہ-ں- ب-ئ-‬ ------------ ‫نہیں، بیئر‬ 0
n-h-, b--r n____ b___ n-h-, b-e- ---------- nahi, beer
Reiser du mykje? ‫کی---پ-----سف----ت- -ی-؟‬ ‫___ آ_ ب__ س__ ک___ ہ____ ‫-ی- آ- ب-ت س-ر ک-ت- ہ-ں-‬ -------------------------- ‫کیا آپ بہت سفر کرتے ہیں؟‬ 0
kya--a---o-----af-- -ar-e-hain? k__ a__ b____ s____ k____ h____ k-a a-p b-h-t s-f-r k-r-e h-i-? ------------------------------- kya aap bohat safar karte hain?
Ja, det er mest forretningsreiser. ‫ج--ہاں---یاد- تر--جا-ت--- و-ہ --‬ ‫__ ہ___ ز____ ت_ ت____ ک_ و__ س__ ‫-ی ہ-ں- ز-ا-ہ ت- ت-ا-ت ک- و-ہ س-‬ ---------------------------------- ‫جی ہاں، زیادہ تر تجارت کی وجہ سے‬ 0
j---ha-n,--iyada-tar----arat--- ---a---e j__ h____ z_____ t__ t______ k_ w____ s_ j-e h-a-, z-y-d- t-r t-j-r-t k- w-j-h s- ---------------------------------------- jee haan, ziyada tar tijarat ki wajah se
Men no er vi på ferie. ‫لیکن---ھ---م---اں-چھٹ--- --- رہے ہی-‬ ‫____ ا___ ہ_ ی___ چ_____ م__ ر__ ہ___ ‫-ی-ن ا-ھ- ہ- ی-ا- چ-ٹ-ا- م-ا ر-ے ہ-ں- -------------------------------------- ‫لیکن ابھی ہم یہاں چھٹیاں منا رہے ہیں‬ 0
l---- a--i-h-- --ha- -h--ti--- --na--aha--hain l____ a___ h__ y____ c________ m___ r____ h___ l-k-n a-h- h-m y-h-n c-u-t-y-n m-n- r-h-y h-i- ---------------------------------------------- lekin abhi hum yahan chuttiyan mana rahay hain
Så varmt det er! ‫--می--و -ہ---ے‬ ‫____ ہ_ ر__ ہ__ ‫-ر-ی ہ- ر-ی ہ-‬ ---------------- ‫گرمی ہو رہی ہے‬ 0
ga--i -o---hi--ai g____ h_ r___ h__ g-r-i h- r-h- h-i ----------------- garmi ho rahi hai
Ja, i dag er det verkeleg varmt. ‫-- -ا---آج-و--عی --م---ے‬ ‫__ ہ___ آ_ و____ گ___ ہ__ ‫-ی ہ-ں- آ- و-ق-ی گ-م- ہ-‬ -------------------------- ‫جی ہاں، آج واقعی گرمی ہے‬ 0
je- --an,---j wa--- garm- h-i j__ h____ a__ w____ g____ h__ j-e h-a-, a-j w-q-i g-r-i h-i ----------------------------- jee haan, aaj waqai garmi hai
La oss gå ut på balkongen. ‫ہ--ب--ک-ن--پر-جات- -ی-‬ ‫__ ب______ پ_ ج___ ہ___ ‫-م ب-ل-و-ی پ- ج-ت- ہ-ں- ------------------------ ‫ہم بالکونی پر جاتے ہیں‬ 0
h-m--a---ny-pa--ch-le-n h__ b______ p__ c______ h-m b-l-o-y p-r c-a-e-n ----------------------- hum balcony par chalein
I morgon er det fest her. ‫ک- --ا- -------ے‬ ‫__ ی___ پ____ ہ__ ‫-ل ی-ا- پ-ر-ی ہ-‬ ------------------ ‫کل یہاں پارٹی ہے‬ 0
k-l --han ----- hai k__ y____ p____ h__ k-l y-h-n p-r-y h-i ------------------- kal yahan party hai
Kjem de òg? ‫-- -ھ- ---ں گ-؟کیآ‬ ‫__ ب__ آ___ گ______ ‫-پ ب-ی آ-ی- گ-؟-ی-‬ -------------------- ‫آپ بھی آئیں گے؟کیآ‬ 0
aa- -hi-a-y--g-? a__ b__ a_______ a-p b-i a-y-n-e- ---------------- aap bhi aayenge?
Ja, vi er inviterte, vi òg. ‫جی---ں- -----بھ----و- د------ہے‬ ‫__ ہ___ ہ___ ب__ د___ د_ گ__ ہ__ ‫-ی ہ-ں- ہ-ی- ب-ی د-و- د- گ-ی ہ-‬ --------------------------------- ‫جی ہاں، ہمیں بھی دعوت دی گئی ہے‬ 0
j---h---------i-------a-a- d--------i j__ h____ h_____ b__ d____ d_ g__ h__ j-e h-a-, h-m-i- b-i d-w-t d- g-i h-i ------------------------------------- jee haan, hamein bhi dawat di gai hai

Språk og skrift

Kvart språk tener til kommunikasjon mellom menneske. Når vi pratar, uttrykkjer vi kva vi tenkjer og føler. Når vi gjer det, held vi oss ikkje alltid til reglane i språket vårt. Vi brukar vårt eige språk, daglegtalen vår. Det er annleis i skriftspråket. Her viser alle reglane i språket seg. Skrift er det som gjer eit språk til eit verkeleg språk. Ho gjer språket synleg. Gjennom skriftspråket blir tusenår med kunnskap ført vidare. Difor er skrifta grunnlaget for ein kvar høgt utvikla kultur. Den fyrste skrifta vart funnen for over 5000 år sidan. Det var kileskrifta til sumerarane. Ho vart teikna på tavler av leire. Denne kileskrifta vart brukt i tre tusen år. Omtrent like lenge fanst hieroglyfane til dei gamle egyptarane. Tallause vitskapsfolk har brukt krefter på dei. Hieroglyfane utgjer eit nokså komplisert skriftsystem. Dei vart likevel truleg oppfunne av ein ganske enkel grunn. Det gamle egyptarriket var ovstort og folkerikt. Kvardagen og framfor alt økonomien trong organisering. Skattar og rekneskapar kravde effektiv statsforvalting. Difor utvikla dei gamle egyptarane skriftteikna sine. Alfabetiske skriftsystem, på andre sida, kjem frå sumerarane. Kvart skriftsystem seier mykje om dei menneska som brukar skrifta. Vidare viser kvar nasjon fram eigenskapane sine i skrifta si. Diverre er kunsten å skrive for hand i ferd med å gå tapt. Moderne teknologi gjer handskrift nærast overflødig. Difor: Ikkje berre snakk, men skriv meir òg!
Visste du?
Kannada er et Dravidisk språk. Disse språkene snakkes hovedsakelig i Sør-India. Kannada er ikke i slekt med Indoariske språk som brukes i Nord-India. Kannada er morsmål for ca. 40 millioner mennesker. Det er kjent som et av de 22 nasjonale språk i India. Kannada er et agglutinerende språk. Det vil si at grammatiske funksjoner er uttrykt av endelser. Språket er delt opp i fire regionale dialekt grupper. Dialektene indikerer hvor en person kommer fra. I tillegg kan man se hvilken sosial klasse de tilhører. Muntlig og skriftlig Kannada er veldig forskjellig. Og som mange andre Indiske språk har Kannada sitt eget skriftsystem. Det er et hybrid av alfabet og språkform. Det består av mange runde tegn, noe som er kjent i Sør-Indiske skriftformer. Det veldig mye morsomt ved å lære dette språket, mange vakre bokstaver.