Ordliste

nn Small Talk 3   »   mr गप्पा ३

22 [tjueto / to og tjue]

Small Talk 3

Small Talk 3

२२ [बावीस]

22 [Bāvīsa]

गप्पा ३

[gappā 3]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Marathi Spel Meir
Røykjer du? आपण ध-म्---- -रत- -ा? आ-- ध------- क--- क-- आ-ण ध-म-र-ा- क-त- क-? --------------------- आपण धूम्रपान करता का? 0
ā-aṇ- --------na--ar-tā -ā? ā---- d--------- k----- k-- ā-a-a d-ū-r-p-n- k-r-t- k-? --------------------------- āpaṇa dhūmrapāna karatā kā?
Eg gjorde det før. अ-ो-र --त----ो.-/--ोते. अ---- क-- ह---- / ह---- अ-ो-र क-त ह-त-. / ह-त-. ----------------------- अगोदर करत होतो. / होते. 0
A---a-- ---a---hō--- - H---. A------ k----- h---- / H---- A-ō-a-a k-r-t- h-t-. / H-t-. ---------------------------- Agōdara karata hōtō. / Hōtē.
Men eg røykjer ikkje no lenger. पण--त--- मी-------ा----त-न---. प- आ---- म- ध------- क-- न---- प- आ-्-ा म- ध-म-र-ा- क-त न-ह-. ------------------------------ पण आत्ता मी धूम्रपान करत नाही. 0
P----ā--ā -ī-dhūm---ā-a-k-rata ---ī. P--- ā--- m- d--------- k----- n---- P-ṇ- ā-t- m- d-ū-r-p-n- k-r-t- n-h-. ------------------------------------ Paṇa āttā mī dhūmrapāna karata nāhī.
Forstyrrar det deg at eg røykjer? म- स---र---ओ--ी-तर --ल---क-? --ल्याल------स----ल का? म- स------ ओ--- त- च---- क-- आ------- त---- ह--- क-- म- स-ग-र-ट ओ-ल- त- च-ल-ल क-? आ-ल-य-ल- त-र-स ह-ई- क-? ---------------------------------------------------- मी सिगारेट ओढली तर चालेल का? आपल्याला त्रास होईल का? 0
M- -i--rēṭ- -----ī -ar---ālēla --?-Āpa-yāl- tr-sa---'----k-? M- s------- ō----- t--- c----- k-- Ā------- t---- h----- k-- M- s-g-r-ṭ- ō-h-l- t-r- c-l-l- k-? Ā-a-y-l- t-ā-a h-'-l- k-? ------------------------------------------------------------ Mī sigārēṭa ōḍhalī tara cālēla kā? Āpalyālā trāsa hō'īla kā?
Nei då, slett ikkje. न-----ख--तच न-ह-. न---- ख---- न---- न-ह-, ख-ि-च न-ह-. ----------------- नाही, खचितच नाही. 0
N---,-kh-c-tac- ----. N---- k-------- n---- N-h-, k-a-i-a-a n-h-. --------------------- Nāhī, khacitaca nāhī.
Det forstyrrar meg ikkje. मल- त---- न--ी------- - मला -----. म-- त---- न--- ह----- / म-- च----- म-ा त-र-स न-ह- ह-ण-र- / म-ा च-ल-ल- ---------------------------------- मला त्रास नाही होणार. / मला चालेल. 0
M-lā t---a----ī hō---a. /--al--c-l---. M--- t---- n--- h------ / M--- c------ M-l- t-ā-a n-h- h-ṇ-r-. / M-l- c-l-l-. -------------------------------------- Malā trāsa nāhī hōṇāra. / Malā cālēla.
Vil du ha noko å drikke? आ-ण---ह- --ण-- -ा? आ-- क--- प---- क-- आ-ण क-ह- प-ण-र क-? ------------------ आपण काही पिणार का? 0
Ā---a kāhī p--ā-a---? Ā---- k--- p----- k-- Ā-a-a k-h- p-ṇ-r- k-? --------------------- Āpaṇa kāhī piṇāra kā?
Ein konjakk? ब-र-न्--? ब-------- ब-र-न-ड-? --------- ब्रॅन्डी? 0
Br-nḍ-? B------ B-ĕ-ḍ-? ------- Brĕnḍī?
Nei, eg tek heller ein øl. नाही, -क्य अ-े---- -क ------ा-े-. न---- श--- अ--- त- ए- ब--- च----- न-ह-, श-्- अ-े- त- ए- ब-य- च-ल-ल- --------------------------------- नाही, शक्य असेल तर एक बीयर चालेल. 0
Nā-ī- śak-a-asēla -ara -ka-b----a -āl-la. N---- ś---- a---- t--- ē-- b----- c------ N-h-, ś-k-a a-ē-a t-r- ē-a b-y-r- c-l-l-. ----------------------------------------- Nāhī, śakya asēla tara ēka bīyara cālēla.
Reiser du mykje? आ-- खू--फ--तीव- असता -ा? आ-- ख-- फ------ अ--- क-- आ-ण ख-प फ-र-ी-र अ-त- क-? ------------------------ आपण खूप फिरतीवर असता का? 0
Ā--ṇa k---- p-i-atī--r- -sat---ā? Ā---- k---- p---------- a---- k-- Ā-a-a k-ū-a p-i-a-ī-a-a a-a-ā k-? --------------------------------- Āpaṇa khūpa phiratīvara asatā kā?
Ja, det er mest forretningsreiser. ह---बहु--- -्-व-ा---िमि---. ह-- ब----- व--------------- ह-, ब-ु-े- व-य-स-य-न-म-त-त- --------------------------- हो, बहुतेक व्यवसायानिमित्त. 0
Hō,-b-h----- -y-v-s--ānimi-t-. H-- b------- v---------------- H-, b-h-t-k- v-a-a-ā-ā-i-i-t-. ------------------------------ Hō, bahutēka vyavasāyānimitta.
Men no er vi på ferie. पण---्त- आ-्-- -ु--ट-व- -लो आ-ोत. प- आ---- आ---- स------- आ-- आ---- प- आ-्-ा आ-्-ी स-ट-ट-व- आ-ो आ-ो-. --------------------------------- पण आत्ता आम्ही सुट्टीवर आलो आहोत. 0
P------t- ā----suṭ--v-ra --ō-āhō--. P--- ā--- ā--- s-------- ā-- ā----- P-ṇ- ā-t- ā-h- s-ṭ-ī-a-a ā-ō ā-ō-a- ----------------------------------- Paṇa āttā āmhī suṭṭīvara ālō āhōta.
Så varmt det er! खूपच--र-- आ-े! ख--- ग--- आ--- ख-प- ग-म- आ-े- -------------- खूपच गरमी आहे! 0
K-ū--ca -ara-----ē! K------ g----- ā--- K-ū-a-a g-r-m- ā-ē- ------------------- Khūpaca garamī āhē!
Ja, i dag er det verkeleg varmt. हो,-आ- ---- गरम-----. ह-- आ- ख--- ग--- आ--- ह-, आ- ख-प- ग-म- आ-े- --------------------- हो, आज खूपच गरमी आहे. 0
Hō- --------ac- -a--m---hē. H-- ā-- k------ g----- ā--- H-, ā-a k-ū-a-a g-r-m- ā-ē- --------------------------- Hō, āja khūpaca garamī āhē.
La oss gå ut på balkongen. चला, -----न---जाऊ -ा. च--- ब------- ज-- य-- च-ा- ब-ल-क-ी- ज-ऊ य-. --------------------- चला, बाल्कनीत जाऊ या. 0
Ca--,--ā-k-n--a -ā-ū-y-. C---- b-------- j--- y-- C-l-, b-l-a-ī-a j-'- y-. ------------------------ Calā, bālkanīta jā'ū yā.
I morgon er det fest her. उ--य---थ- -----र्टी--हे. उ---- इ-- ए- प----- आ--- उ-्-ा इ-े ए- प-र-ट- आ-े- ------------------------ उद्या इथे एक पार्टी आहे. 0
Udy- ---- -k- ----ī-ā--. U--- i--- ē-- p---- ā--- U-y- i-h- ē-a p-r-ī ā-ē- ------------------------ Udyā ithē ēka pārṭī āhē.
Kjem de òg? आपणप- य--ार -ा? आ---- य---- क-- आ-ण-ण य-ण-र क-? --------------- आपणपण येणार का? 0
Āpaṇ---ṇ- y-ṇ--a -ā? Ā-------- y----- k-- Ā-a-a-a-a y-ṇ-r- k-? -------------------- Āpaṇapaṇa yēṇāra kā?
Ja, vi er inviterte, vi òg. हो, आम्ह--ल---ण-------र- -ह-. ह-- आ------- प- न------- आ--- ह-, आ-्-ा-ल- प- न-म-त-र- आ-े- ----------------------------- हो, आम्हांला पण निमंत्रण आहे. 0
Hō--ā-hā------ṇ- n-ma-t-a---ā--. H-- ā------ p--- n--------- ā--- H-, ā-h-n-ā p-ṇ- n-m-n-r-ṇ- ā-ē- -------------------------------- Hō, āmhānlā paṇa nimantraṇa āhē.

Språk og skrift

Kvart språk tener til kommunikasjon mellom menneske. Når vi pratar, uttrykkjer vi kva vi tenkjer og føler. Når vi gjer det, held vi oss ikkje alltid til reglane i språket vårt. Vi brukar vårt eige språk, daglegtalen vår. Det er annleis i skriftspråket. Her viser alle reglane i språket seg. Skrift er det som gjer eit språk til eit verkeleg språk. Ho gjer språket synleg. Gjennom skriftspråket blir tusenår med kunnskap ført vidare. Difor er skrifta grunnlaget for ein kvar høgt utvikla kultur. Den fyrste skrifta vart funnen for over 5000 år sidan. Det var kileskrifta til sumerarane. Ho vart teikna på tavler av leire. Denne kileskrifta vart brukt i tre tusen år. Omtrent like lenge fanst hieroglyfane til dei gamle egyptarane. Tallause vitskapsfolk har brukt krefter på dei. Hieroglyfane utgjer eit nokså komplisert skriftsystem. Dei vart likevel truleg oppfunne av ein ganske enkel grunn. Det gamle egyptarriket var ovstort og folkerikt. Kvardagen og framfor alt økonomien trong organisering. Skattar og rekneskapar kravde effektiv statsforvalting. Difor utvikla dei gamle egyptarane skriftteikna sine. Alfabetiske skriftsystem, på andre sida, kjem frå sumerarane. Kvart skriftsystem seier mykje om dei menneska som brukar skrifta. Vidare viser kvar nasjon fram eigenskapane sine i skrifta si. Diverre er kunsten å skrive for hand i ferd med å gå tapt. Moderne teknologi gjer handskrift nærast overflødig. Difor: Ikkje berre snakk, men skriv meir òg!
Visste du?
Kannada er et Dravidisk språk. Disse språkene snakkes hovedsakelig i Sør-India. Kannada er ikke i slekt med Indoariske språk som brukes i Nord-India. Kannada er morsmål for ca. 40 millioner mennesker. Det er kjent som et av de 22 nasjonale språk i India. Kannada er et agglutinerende språk. Det vil si at grammatiske funksjoner er uttrykt av endelser. Språket er delt opp i fire regionale dialekt grupper. Dialektene indikerer hvor en person kommer fra. I tillegg kan man se hvilken sosial klasse de tilhører. Muntlig og skriftlig Kannada er veldig forskjellig. Og som mange andre Indiske språk har Kannada sitt eget skriftsystem. Det er et hybrid av alfabet og språkform. Det består av mange runde tegn, noe som er kjent i Sør-Indiske skriftformer. Det veldig mye morsomt ved å lære dette språket, mange vakre bokstaver.