Ordliste

nn Small Talk 3   »   pa ਬਾਤਚੀਤ 3

22 [tjueto / to og tjue]

Small Talk 3

Small Talk 3

22 [ਬਾਈ]

22 [Bā\'ī]

ਬਾਤਚੀਤ 3

[bātacīta 3]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Punjabi Spel Meir
Røykjer du? ਕ- ਤ---ਂ-ਸ-ਗ-- -ੀਂ----ੋ? ਕ- ਤ---- ਸ---- ਪ---- ਹ-- ਕ- ਤ-ਸ-ਂ ਸ-ਗ-ਟ ਪ-ਂ-ੇ ਹ-? ------------------------ ਕੀ ਤੁਸੀਂ ਸਿਗਰਟ ਪੀਂਦੇ ਹੋ? 0
k--tu-----ig---ṭ- --ndē hō? k- t---- s------- p---- h-- k- t-s-ṁ s-g-r-ṭ- p-n-ē h-? --------------------------- kī tusīṁ sigaraṭa pīndē hō?
Eg gjorde det før. ਜ- ਹ-----ਹਿ-ਾ---ੀ-ਦ- ---ੀ----ਸੀ। ਜ- ਹ--- ਪ----- ਪ---- / ਪ---- ਸ-- ਜ- ਹ-ਂ- ਪ-ਿ-ਾ- ਪ-ਂ-ਾ / ਪ-ਂ-ੀ ਸ-। -------------------------------- ਜੀ ਹਾਂ, ਪਹਿਲਾਂ ਪੀਂਦਾ / ਪੀਂਦੀ ਸੀ। 0
Jī -----p------------/-pīnd--s-. J- h--- p------ p----- p---- s-- J- h-ṁ- p-h-l-ṁ p-n-ā- p-n-ī s-. -------------------------------- Jī hāṁ, pahilāṁ pīndā/ pīndī sī.
Men eg røykjer ikkje no lenger. ਪਰ --- ---ਂ ਪੀ--- - -ੀਂਦੀ -ਾ-। ਪ- ਹ-- ਨ--- ਪ---- / ਪ---- ਹ--- ਪ- ਹ-ਣ ਨ-ੀ- ਪ-ਂ-ਾ / ਪ-ਂ-ੀ ਹ-ਂ- ------------------------------ ਪਰ ਹੁਣ ਨਹੀਂ ਪੀਂਦਾ / ਪੀਂਦੀ ਹਾਂ। 0
P-ra-hu-a--a-ī- -īn-ā/-pī-dī hā-. P--- h--- n---- p----- p---- h--- P-r- h-ṇ- n-h-ṁ p-n-ā- p-n-ī h-ṁ- --------------------------------- Para huṇa nahīṁ pīndā/ pīndī hāṁ.
Forstyrrar det deg at eg røykjer? ਜੇ-ਮੈ- ਸ---ਟ--ੀ-ਾ--ਤ---ਕੀ----ਾਨੂੰ----ੀ--ਹ-ਵੇ--? ਜ- ਮ-- ਸ---- ਪ---- ਤ-- ਕ- ਤ------ ਤ---- ਹ------ ਜ- ਮ-ਂ ਸ-ਗ-ਟ ਪ-ਵ-ਂ ਤ-ਂ ਕ- ਤ-ਹ-ਨ-ੰ ਤ-ਲ-ਫ ਹ-ਵ-ਗ-? ----------------------------------------------- ਜੇ ਮੈਂ ਸਿਗਰਟ ਪੀਵਾਂ ਤਾਂ ਕੀ ਤੁਹਾਨੂੰ ਤਕਲੀਫ ਹੋਵੇਗੀ? 0
J--ma-ṁ---g-raṭ----v------ k---u-ā-- t----īp-a hō---ī? J- m--- s------- p---- t-- k- t----- t-------- h------ J- m-i- s-g-r-ṭ- p-v-ṁ t-ṁ k- t-h-n- t-k-l-p-a h-v-g-? ------------------------------------------------------ Jē maiṁ sigaraṭa pīvāṁ tāṁ kī tuhānū takalīpha hōvēgī?
Nei då, slett ikkje. ਜੀ-ਨਹ--- ---ਕੁ----ੀਂ। ਜ- ਨ---- ਬ----- ਨ---- ਜ- ਨ-ੀ-, ਬ-ਲ-ੁ- ਨ-ੀ-। --------------------- ਜੀ ਨਹੀਂ, ਬਿਲਕੁਲ ਨਹੀਂ। 0
J- n-h-ṁ-----a-----na-ī-. J- n----- b------- n----- J- n-h-ṁ- b-l-k-l- n-h-ṁ- ------------------------- Jī nahīṁ, bilakula nahīṁ.
Det forstyrrar meg ikkje. ਮ-ਨੂੰ ਤਕ-ੀ- --ੀਂ ਹੋ--ਗੀ। ਮ---- ਤ---- ਨ--- ਹ------ ਮ-ਨ-ੰ ਤ-ਲ-ਫ ਨ-ੀ- ਹ-ਵ-ਗ-। ------------------------ ਮੈਨੂੰ ਤਕਲੀਫ ਨਹੀਂ ਹੋਵੇਗੀ। 0
Mainū -----īph- n-hīṁ -ōvē-ī. M---- t-------- n---- h------ M-i-ū t-k-l-p-a n-h-ṁ h-v-g-. ----------------------------- Mainū takalīpha nahīṁ hōvēgī.
Vil du ha noko å drikke? ਕੀ-ਤ--ੀ- -ੁਝ -ੀਵੋਗੇ? ਕ- ਤ---- ਕ-- ਪ------ ਕ- ਤ-ਸ-ਂ ਕ-ਝ ਪ-ਵ-ਗ-? -------------------- ਕੀ ਤੁਸੀਂ ਕੁਝ ਪੀਵੋਗੇ? 0
K- ---īṁ --j-a --v-gē? K- t---- k---- p------ K- t-s-ṁ k-j-a p-v-g-? ---------------------- Kī tusīṁ kujha pīvōgē?
Ein konjakk? ਇ-ਕ-ਬ੍ਰ--ਡ-? ਇ-- ਬ------- ਇ-ਕ ਬ-ਰ-ਂ-ੀ- ------------ ਇੱਕ ਬ੍ਰਾਂਡੀ? 0
Ik--brā-ḍ-? I-- b------ I-a b-ā-ḍ-? ----------- Ika brāṇḍī?
Nei, eg tek heller ein øl. ਜੀ ਨਹ-----ੋ --ੇ--ਾਂ------ੀਅਰ ਜ- ਨ---- ਹ- ਸ-- ਤ-- ਇ-- ਬ--- ਜ- ਨ-ੀ-, ਹ- ਸ-ੇ ਤ-ਂ ਇ-ਕ ਬ-ਅ- ---------------------------- ਜੀ ਨਹੀਂ, ਹੋ ਸਕੇ ਤਾਂ ਇੱਕ ਬੀਅਰ 0
J- n-h--, -ō --kē t-ṁ ika-bī--ra J- n----- h- s--- t-- i-- b----- J- n-h-ṁ- h- s-k- t-ṁ i-a b-'-r- -------------------------------- Jī nahīṁ, hō sakē tāṁ ika bī'ara
Reiser du mykje? ਕ- ਤ-ਸੀ---ਹ----ਾਤ---ਕ-ਦੇ --? ਕ- ਤ---- ਬ--- ਯ---- ਕ--- ਹ-- ਕ- ਤ-ਸ-ਂ ਬ-ੁ- ਯ-ਤ-ਾ ਕ-ਦ- ਹ-? ---------------------------- ਕੀ ਤੁਸੀਂ ਬਹੁਤ ਯਾਤਰਾ ਕਰਦੇ ਹੋ? 0
kī---sī--ba---a --tar- ---a-ē hō? k- t---- b----- y----- k----- h-- k- t-s-ṁ b-h-t- y-t-r- k-r-d- h-? --------------------------------- kī tusīṁ bahuta yātarā karadē hō?
Ja, det er mest forretningsreiser. ਜ--ਹਾਂ, -ਿਆ--ਤਰ-ਕੰ--ਦ--ਲਈ। ਜ- ਹ--- ਜ਼------ ਕ-- ਦ- ਲ-- ਜ- ਹ-ਂ- ਜ਼-ਆ-ਾ-ਰ ਕ-ਮ ਦ- ਲ-। -------------------------- ਜੀ ਹਾਂ, ਜ਼ਿਆਦਾਤਰ ਕੰਮ ਦੇ ਲਈ। 0
J--hā-- z-'-d-ta-a----a d- la'-. J- h--- z--------- k--- d- l---- J- h-ṁ- z-'-d-t-r- k-m- d- l-'-. -------------------------------- Jī hāṁ, zi'ādātara kama dē la'ī.
Men no er vi på ferie. ਪ--ਹ-ਣ--ਸ-ਂ ਇ--ੇ -ੁ-ਟੀਆਂ-ਦੇ ਲ---- /-ਆਈਆ--ਹ--। ਪ- ਹ-- ਅ--- ਇ--- ਛ------ ਦ- ਲ- ਆ- / ਆ--- ਹ--- ਪ- ਹ-ਣ ਅ-ੀ- ਇ-ਥ- ਛ-ੱ-ੀ-ਂ ਦ- ਲ- ਆ- / ਆ-ਆ- ਹ-ਂ- --------------------------------------------- ਪਰ ਹੁਣ ਅਸੀਂ ਇੱਥੇ ਛੁੱਟੀਆਂ ਦੇ ਲਈ ਆਏ / ਆਈਆਂ ਹਾਂ। 0
P----h--a--s-- --hē --uṭī--- -ē l-'----ē/ ā'ī-āṁ----. P--- h--- a--- i--- c------- d- l--- ā--- ā----- h--- P-r- h-ṇ- a-ī- i-h- c-u-ī-ā- d- l-'- ā-ē- ā-ī-ā- h-ṁ- ----------------------------------------------------- Para huṇa asīṁ ithē chuṭī'āṁ dē la'ī ā'ē/ ā'ī'āṁ hāṁ.
Så varmt det er! ਕਿੰਨ- ਗ--ੀ-ਹ-! ਕ---- ਗ--- ਹ-- ਕ-ੰ-ੀ ਗ-ਮ- ਹ-! -------------- ਕਿੰਨੀ ਗਰਮੀ ਹੈ! 0
Kin---ara-ī-hai! K--- g----- h--- K-n- g-r-m- h-i- ---------------- Kinī garamī hai!
Ja, i dag er det verkeleg varmt. ਹਾਂ, ਅੱਜ-ਬ-ੁਤ--ਰ-ੀ ਹ-। ਹ--- ਅ-- ਬ--- ਗ--- ਹ-- ਹ-ਂ- ਅ-ਜ ਬ-ੁ- ਗ-ਮ- ਹ-। ---------------------- ਹਾਂ, ਅੱਜ ਬਹੁਤ ਗਰਮੀ ਹੈ। 0
Hā-, --a -ah-----a-am- ha-. H--- a-- b----- g----- h--- H-ṁ- a-a b-h-t- g-r-m- h-i- --------------------------- Hāṁ, aja bahuta garamī hai.
La oss gå ut på balkongen. ਆ- ਛ-ਜੇ------ਲੀ-। ਆ- ਛ--- ਤ- ਚ----- ਆ- ਛ-ਜ- ਤ- ਚ-ਲ-ਏ- ----------------- ਆਓ ਛੱਜੇ ਤੇ ਚੱਲੀਏ। 0
Ā-- c---ē tē--alī'-. Ā-- c---- t- c------ Ā-ō c-a-ē t- c-l-'-. -------------------- Ā'ō chajē tē calī'ē.
I morgon er det fest her. ਕ--੍ਹ ਇ--- -ੱ--ਪ-ਰ-ੀ -ੈ। ਕ---- ਇ--- ਇ-- ਪ---- ਹ-- ਕ-ਲ-ਹ ਇ-ਥ- ਇ-ਕ ਪ-ਰ-ੀ ਹ-। ------------------------ ਕੱਲ੍ਹ ਇੱਥੇ ਇੱਕ ਪਾਰਟੀ ਹੈ। 0
Ka-----it-- ik--pār--- -ai. K----- i--- i-- p----- h--- K-l-h- i-h- i-a p-r-ṭ- h-i- --------------------------- Kal'ha ithē ika pāraṭī hai.
Kjem de òg? ਕ- ਤ---ਂ -ੀ---ਣ-ਾ-ੇ -ੋ? ਕ- ਤ---- ਵ- ਆ------ ਹ-- ਕ- ਤ-ਸ-ਂ ਵ- ਆ-ਣ-ਾ-ੇ ਹ-? ----------------------- ਕੀ ਤੁਸੀਂ ਵੀ ਆਉਣਵਾਲੇ ਹੋ? 0
K--tu-īṁ--ī ā'u-a-ā-ē---? K- t---- v- ā-------- h-- K- t-s-ṁ v- ā-u-a-ā-ē h-? ------------------------- Kī tusīṁ vī ā'uṇavālē hō?
Ja, vi er inviterte, vi òg. ਜ- ਹ-ਂ,-ਸ-ਨ-- ਵੀ----ਾ-- --ਆ-ਹੈ। ਜ- ਹ--- ਸ---- ਵ- ਬ----- ਗ-- ਹ-- ਜ- ਹ-ਂ- ਸ-ਨ-ੰ ਵ- ਬ-ਲ-ਇ- ਗ-ਆ ਹ-। ------------------------------- ਜੀ ਹਾਂ, ਸਾਨੂੰ ਵੀ ਬੁਲਾਇਆ ਗਿਆ ਹੈ। 0
J-----,-sān--vī --l--i'----'ā hai. J- h--- s--- v- b------- g--- h--- J- h-ṁ- s-n- v- b-l-'-'- g-'- h-i- ---------------------------------- Jī hāṁ, sānū vī bulā'i'ā gi'ā hai.

Språk og skrift

Kvart språk tener til kommunikasjon mellom menneske. Når vi pratar, uttrykkjer vi kva vi tenkjer og føler. Når vi gjer det, held vi oss ikkje alltid til reglane i språket vårt. Vi brukar vårt eige språk, daglegtalen vår. Det er annleis i skriftspråket. Her viser alle reglane i språket seg. Skrift er det som gjer eit språk til eit verkeleg språk. Ho gjer språket synleg. Gjennom skriftspråket blir tusenår med kunnskap ført vidare. Difor er skrifta grunnlaget for ein kvar høgt utvikla kultur. Den fyrste skrifta vart funnen for over 5000 år sidan. Det var kileskrifta til sumerarane. Ho vart teikna på tavler av leire. Denne kileskrifta vart brukt i tre tusen år. Omtrent like lenge fanst hieroglyfane til dei gamle egyptarane. Tallause vitskapsfolk har brukt krefter på dei. Hieroglyfane utgjer eit nokså komplisert skriftsystem. Dei vart likevel truleg oppfunne av ein ganske enkel grunn. Det gamle egyptarriket var ovstort og folkerikt. Kvardagen og framfor alt økonomien trong organisering. Skattar og rekneskapar kravde effektiv statsforvalting. Difor utvikla dei gamle egyptarane skriftteikna sine. Alfabetiske skriftsystem, på andre sida, kjem frå sumerarane. Kvart skriftsystem seier mykje om dei menneska som brukar skrifta. Vidare viser kvar nasjon fram eigenskapane sine i skrifta si. Diverre er kunsten å skrive for hand i ferd med å gå tapt. Moderne teknologi gjer handskrift nærast overflødig. Difor: Ikkje berre snakk, men skriv meir òg!
Visste du?
Kannada er et Dravidisk språk. Disse språkene snakkes hovedsakelig i Sør-India. Kannada er ikke i slekt med Indoariske språk som brukes i Nord-India. Kannada er morsmål for ca. 40 millioner mennesker. Det er kjent som et av de 22 nasjonale språk i India. Kannada er et agglutinerende språk. Det vil si at grammatiske funksjoner er uttrykt av endelser. Språket er delt opp i fire regionale dialekt grupper. Dialektene indikerer hvor en person kommer fra. I tillegg kan man se hvilken sosial klasse de tilhører. Muntlig og skriftlig Kannada er veldig forskjellig. Og som mange andre Indiske språk har Kannada sitt eget skriftsystem. Det er et hybrid av alfabet og språkform. Det består av mange runde tegn, noe som er kjent i Sør-Indiske skriftformer. Det veldig mye morsomt ved å lære dette språket, mange vakre bokstaver.