Ordliste

nn Small Talk 3   »   zh 简单对话3

22 [tjueto / to og tjue]

Small Talk 3

Small Talk 3

22[二十二]

22 [Èrshí\'èr]

简单对话3

[jiǎndān duìhuà 3]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
Røykjer du? 您-吸- 吗 ? 您 吸- 吗 ? 您 吸- 吗 ? -------- 您 吸烟 吗 ? 0
n-n ----n m-? n-- x---- m-- n-n x-y-n m-? ------------- nín xīyān ma?
Eg gjorde det før. 以前-是(-吸-- 。 以- 是----- 。 以- 是-我-烟- 。 ----------- 以前 是(我吸烟) 。 0
Yǐqiá---hì--wǒ --yān-. Y----- s-- (-- x------ Y-q-á- s-ì (-ǒ x-y-n-. ---------------------- Yǐqián shì (wǒ xīyān).
Men eg røykjer ikkje no lenger. 但是-- 现- 不-了 。 但- 我 现- 不-- 。 但- 我 现- 不-了 。 ------------- 但是 我 现在 不吸了 。 0
D-ns---wǒ x--nz-i-bù xīle. D----- w- x------ b- x---- D-n-h- w- x-à-z-i b- x-l-. -------------------------- Dànshì wǒ xiànzài bù xīle.
Forstyrrar det deg at eg røykjer? 我 -烟-会-打扰 --吗 ? 我 吸- 会 打- 您 吗 ? 我 吸- 会 打- 您 吗 ? --------------- 我 吸烟 会 打扰 您 吗 ? 0
W- x-y----uì-d-r-------ma? W- x---- h-- d---- n-- m-- W- x-y-n h-ì d-r-o n-n m-? -------------------------- Wǒ xīyān huì dǎrǎo nín ma?
Nei då, slett ikkje. 不- 绝- 不会-。 不- 绝- 不- 。 不- 绝- 不- 。 ---------- 不, 绝对 不会 。 0
B-, ---du---ù h--. B-- j----- b- h--- B-, j-é-u- b- h-ì- ------------------ Bù, juéduì bù huì.
Det forstyrrar meg ikkje. 这 不-打扰-我 。 这 不 打- 我 。 这 不 打- 我 。 ---------- 这 不 打扰 我 。 0
Zhè--ù d---- -ǒ. Z-- b- d---- w-- Z-è b- d-r-o w-. ---------------- Zhè bù dǎrǎo wǒ.
Vil du ha noko å drikke? 您--- 什么 吗-? 您 喝- 什- 吗 ? 您 喝- 什- 吗 ? ----------- 您 喝点 什么 吗 ? 0
Nín hē-diǎ- s-é-m- ma? N-- h- d--- s----- m-- N-n h- d-ǎ- s-é-m- m-? ---------------------- Nín hē diǎn shénme ma?
Ein konjakk? 一杯 Co-n--(法-白--酒)-? 一- C------------- ? 一- C-g-a-(-国-兰-酒- ? ------------------- 一杯 Cognac(法国白兰地酒) ? 0
Y--ē- C--n-c(-à-uó b---á-dì-ji-)? Y---- C----------- b------- j---- Y-b-i C-g-a-(-à-u- b-i-á-d- j-ǔ-? --------------------------------- Yībēi Cognac(fàguó báilándì jiǔ)?
Nei, eg tek heller ein øl. 不--我 更 -- ---- 。 不- 我 更 喜- 喝 啤- 。 不- 我 更 喜- 喝 啤- 。 ---------------- 不, 我 更 喜欢 喝 啤酒 。 0
B---w- -èng xǐ---- hē pí---. B-- w- g--- x----- h- p----- B-, w- g-n- x-h-ā- h- p-j-ǔ- ---------------------------- Bù, wǒ gèng xǐhuān hē píjiǔ.
Reiser du mykje? 您 -常-旅行-出-) --? 您 经- 旅----- 吗 ? 您 经- 旅-(-差- 吗 ? --------------- 您 经常 旅行(出差) 吗 ? 0
N-- jīng-há-g ----n- (-hūch--- --? N-- j-------- l----- (-------- m-- N-n j-n-c-á-g l-x-n- (-h-c-ā-) m-? ---------------------------------- Nín jīngcháng lǚxíng (chūchāi) ma?
Ja, det er mest forretningsreiser. 是啊,-大多--都是 -务 出- 。 是-- 大-- 都- 商- 出- 。 是-, 大-数 都- 商- 出- 。 ------------------ 是啊, 大多数 都是 商务 出差 。 0
Shì--,-d- -----ù-dō--shì----n--- c---h-i. S-- a- d- d----- d-- s-- s------ c------- S-ì a- d- d-ō-h- d-u s-ì s-ā-g-ù c-ū-h-i- ----------------------------------------- Shì a, dà duōshù dōu shì shāngwù chūchāi.
Men no er vi på ferie. 不- 现- 我们 在-- -- 。 不- 现- 我- 在-- 度- 。 不- 现- 我- 在-里 度- 。 ----------------- 不过 现在 我们 在这里 度假 。 0
B-g-ò xià-zài --men z-------ǐ dùji-. B---- x------ w---- z-- z---- d----- B-g-ò x-à-z-i w-m-n z-i z-è-ǐ d-j-à- ------------------------------------ Bùguò xiànzài wǒmen zài zhèlǐ dùjià.
Så varmt det er! 好-- --啊-! 好-- 天 啊 ! 好-的 天 啊 ! --------- 好热的 天 啊 ! 0
H-o-r- ---t--n -! H-- r- d- t--- a- H-o r- d- t-ā- a- ----------------- Hǎo rè de tiān a!
Ja, i dag er det verkeleg varmt. 是啊--今天 ---是 很热 。 是-- 今- 真- 是 很- 。 是-, 今- 真- 是 很- 。 ---------------- 是啊, 今天 真的 是 很热 。 0
Shì-a, --n-iān zh-n -e shì---- rè. S-- a- j------ z--- d- s-- h-- r-- S-ì a- j-n-i-n z-ē- d- s-ì h-n r-. ---------------------------------- Shì a, jīntiān zhēn de shì hěn rè.
La oss gå ut på balkongen. 我--到---- 去 吧 。 我- 到 阳-- 去 吧 。 我- 到 阳-上 去 吧 。 -------------- 我们 到 阳台上 去 吧 。 0
Wǒme- dà- y-n-tá--sh--g-ù --. W---- d-- y------ s------ b-- W-m-n d-o y-n-t-i s-à-g-ù b-. ----------------------------- Wǒmen dào yángtái shàngqù ba.
I morgon er det fest her. 明--这--有 -个 聚会 。 明- 这- 有 一- 聚- 。 明- 这- 有 一- 聚- 。 --------------- 明天 这里 有 一个 聚会 。 0
M---t-ān z---li--ǒu--ī-è ---u-. M------- z-- l- y-- y--- j----- M-n-t-ā- z-è l- y-u y-g- j-h-ì- ------------------------------- Míngtiān zhè li yǒu yīgè jùhuì.
Kjem de òg? 您---来-吗-? 您 也 来 吗 ? 您 也 来 吗 ? --------- 您 也 来 吗 ? 0
Nín--ě ----ma? N-- y- l-- m-- N-n y- l-i m-? -------------- Nín yě lái ma?
Ja, vi er inviterte, vi òg. 是-, 我-----到 -请函-- 。 是-- 我- 也 收- 邀-- 了 。 是-, 我- 也 收- 邀-函 了 。 ------------------- 是啊, 我们 也 收到 邀请函 了 。 0
S-ì -, -ǒm-n y---hō--d-o-yāo---- h----. S-- a- w---- y- s--- d-- y------ h----- S-ì a- w-m-n y- s-ō- d-o y-o-ǐ-g h-n-e- --------------------------------------- Shì a, wǒmen yě shōu dào yāoqǐng hánle.

Språk og skrift

Kvart språk tener til kommunikasjon mellom menneske. Når vi pratar, uttrykkjer vi kva vi tenkjer og føler. Når vi gjer det, held vi oss ikkje alltid til reglane i språket vårt. Vi brukar vårt eige språk, daglegtalen vår. Det er annleis i skriftspråket. Her viser alle reglane i språket seg. Skrift er det som gjer eit språk til eit verkeleg språk. Ho gjer språket synleg. Gjennom skriftspråket blir tusenår med kunnskap ført vidare. Difor er skrifta grunnlaget for ein kvar høgt utvikla kultur. Den fyrste skrifta vart funnen for over 5000 år sidan. Det var kileskrifta til sumerarane. Ho vart teikna på tavler av leire. Denne kileskrifta vart brukt i tre tusen år. Omtrent like lenge fanst hieroglyfane til dei gamle egyptarane. Tallause vitskapsfolk har brukt krefter på dei. Hieroglyfane utgjer eit nokså komplisert skriftsystem. Dei vart likevel truleg oppfunne av ein ganske enkel grunn. Det gamle egyptarriket var ovstort og folkerikt. Kvardagen og framfor alt økonomien trong organisering. Skattar og rekneskapar kravde effektiv statsforvalting. Difor utvikla dei gamle egyptarane skriftteikna sine. Alfabetiske skriftsystem, på andre sida, kjem frå sumerarane. Kvart skriftsystem seier mykje om dei menneska som brukar skrifta. Vidare viser kvar nasjon fram eigenskapane sine i skrifta si. Diverre er kunsten å skrive for hand i ferd med å gå tapt. Moderne teknologi gjer handskrift nærast overflødig. Difor: Ikkje berre snakk, men skriv meir òg!
Visste du?
Kannada er et Dravidisk språk. Disse språkene snakkes hovedsakelig i Sør-India. Kannada er ikke i slekt med Indoariske språk som brukes i Nord-India. Kannada er morsmål for ca. 40 millioner mennesker. Det er kjent som et av de 22 nasjonale språk i India. Kannada er et agglutinerende språk. Det vil si at grammatiske funksjoner er uttrykt av endelser. Språket er delt opp i fire regionale dialekt grupper. Dialektene indikerer hvor en person kommer fra. I tillegg kan man se hvilken sosial klasse de tilhører. Muntlig og skriftlig Kannada er veldig forskjellig. Og som mange andre Indiske språk har Kannada sitt eget skriftsystem. Det er et hybrid av alfabet og språkform. Det består av mange runde tegn, noe som er kjent i Sør-Indiske skriftformer. Det veldig mye morsomt ved å lære dette språket, mange vakre bokstaver.