Ordliste

nn Small Talk 3   »   ro Small talk 3

22 [tjueto / to og tjue]

Small Talk 3

Small Talk 3

22 [douăzeci şi doi]

Small talk 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Røykjer du? F--aţ-? F------ F-m-ţ-? ------- Fumaţi? 0
Eg gjorde det før. Înaint- d-. Î------ d-- Î-a-n-e d-. ----------- Înainte da. 0
Men eg røykjer ikkje no lenger. D------m nu---i-fu---. D-- a--- n- m-- f----- D-r a-u- n- m-i f-m-z- ---------------------- Dar acum nu mai fumez. 0
Forstyrrar det deg at eg røykjer? V--de--n-----,---c---u--z? V- d---------- d--- f----- V- d-r-n-e-z-, d-c- f-m-z- -------------------------- Vă deranjează, dacă fumez? 0
Nei då, slett ikkje. N-, ab-o-----el-c. N-- a------ d----- N-, a-s-l-t d-l-c- ------------------ Nu, absolut deloc. 0
Det forstyrrar meg ikkje. A-ta-nu-mă d--a-jea--. A--- n- m- d---------- A-t- n- m- d-r-n-e-z-. ---------------------- Asta nu mă deranjează. 0
Vil du ha noko å drikke? Beţ- -ev-? B--- c---- B-ţ- c-v-? ---------- Beţi ceva? 0
Ein konjakk? U--c--i--? U- c------ U- c-n-a-? ---------- Un coniac? 0
Nei, eg tek heller ein øl. Nu, ------ne-o ber-. N-- m-- b--- o b---- N-, m-i b-n- o b-r-. -------------------- Nu, mai bine o bere. 0
Reiser du mykje? Căl-t----i ---t? C--------- m---- C-l-t-r-ţ- m-l-? ---------------- Călătoriţi mult? 0
Ja, det er mest forretningsreiser. D-,--- --ic----u-- c-l-to--i-d--a--c--i. D-- d- o----- s--- c-------- d- a------- D-, d- o-i-e- s-n- c-l-t-r-i d- a-a-e-i- ---------------------------------------- Da, de obicei sunt călătorii de afaceri. 0
Men no er vi på ferie. D-- ac---n--f-cem ai-i ----e--ul. D-- a--- n- f---- a--- c--------- D-r a-u- n- f-c-m a-c- c-n-e-i-l- --------------------------------- Dar acum ne facem aici concediul. 0
Så varmt det er! Ce -ă--ur-! C- c------- C- c-l-u-ă- ----------- Ce căldură! 0
Ja, i dag er det verkeleg varmt. Da,-a--ăzi -s---chi-r-foar-e -al-. D-- a----- e--- c---- f----- c---- D-, a-t-z- e-t- c-i-r f-a-t- c-l-. ---------------------------------- Da, astăzi este chiar foarte cald. 0
La oss gå ut på balkongen. Să me---- -e---l-o-. S- m----- p- b------ S- m-r-e- p- b-l-o-. -------------------- Să mergem pe balcon. 0
I morgon er det fest her. Mâine-face----ci o-p--r-c-re. M---- f---- a--- o p--------- M-i-e f-c-m a-c- o p-t-e-e-e- ----------------------------- Mâine facem aici o petrecere. 0
Kjem de òg? V---ţi-ş- -u--ea-oas---? V----- ş- d------------- V-n-ţ- ş- d-m-e-v-a-t-ă- ------------------------ Veniţi şi dumneavoastră? 0
Ja, vi er inviterte, vi òg. Da---i --i s-n-em in----ţ-. D-- ş- n-- s----- i-------- D-, ş- n-i s-n-e- i-v-t-ţ-. --------------------------- Da, şi noi suntem invitaţi. 0

Språk og skrift

Kvart språk tener til kommunikasjon mellom menneske. Når vi pratar, uttrykkjer vi kva vi tenkjer og føler. Når vi gjer det, held vi oss ikkje alltid til reglane i språket vårt. Vi brukar vårt eige språk, daglegtalen vår. Det er annleis i skriftspråket. Her viser alle reglane i språket seg. Skrift er det som gjer eit språk til eit verkeleg språk. Ho gjer språket synleg. Gjennom skriftspråket blir tusenår med kunnskap ført vidare. Difor er skrifta grunnlaget for ein kvar høgt utvikla kultur. Den fyrste skrifta vart funnen for over 5000 år sidan. Det var kileskrifta til sumerarane. Ho vart teikna på tavler av leire. Denne kileskrifta vart brukt i tre tusen år. Omtrent like lenge fanst hieroglyfane til dei gamle egyptarane. Tallause vitskapsfolk har brukt krefter på dei. Hieroglyfane utgjer eit nokså komplisert skriftsystem. Dei vart likevel truleg oppfunne av ein ganske enkel grunn. Det gamle egyptarriket var ovstort og folkerikt. Kvardagen og framfor alt økonomien trong organisering. Skattar og rekneskapar kravde effektiv statsforvalting. Difor utvikla dei gamle egyptarane skriftteikna sine. Alfabetiske skriftsystem, på andre sida, kjem frå sumerarane. Kvart skriftsystem seier mykje om dei menneska som brukar skrifta. Vidare viser kvar nasjon fram eigenskapane sine i skrifta si. Diverre er kunsten å skrive for hand i ferd med å gå tapt. Moderne teknologi gjer handskrift nærast overflødig. Difor: Ikkje berre snakk, men skriv meir òg!
Visste du?
Kannada er et Dravidisk språk. Disse språkene snakkes hovedsakelig i Sør-India. Kannada er ikke i slekt med Indoariske språk som brukes i Nord-India. Kannada er morsmål for ca. 40 millioner mennesker. Det er kjent som et av de 22 nasjonale språk i India. Kannada er et agglutinerende språk. Det vil si at grammatiske funksjoner er uttrykt av endelser. Språket er delt opp i fire regionale dialekt grupper. Dialektene indikerer hvor en person kommer fra. I tillegg kan man se hvilken sosial klasse de tilhører. Muntlig og skriftlig Kannada er veldig forskjellig. Og som mange andre Indiske språk har Kannada sitt eget skriftsystem. Det er et hybrid av alfabet og språkform. Det består av mange runde tegn, noe som er kjent i Sør-Indiske skriftformer. Det veldig mye morsomt ved å lære dette språket, mange vakre bokstaver.