Ordliste

nn Small Talk 3   »   ka პატარა დიალოგი 3

22 [tjueto / to og tjue]

Small Talk 3

Small Talk 3

22 [ოცდაორი]

22 [otsdaori]

პატარა დიალოგი 3

[p'at'ara dialogi 3]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
Røykjer du? ე-ევ--? ე------ ე-ე-ი-? ------- ეწევით? 0
e--'--it? e-------- e-s-e-i-? --------- ets'evit?
Eg gjorde det før. ა-----ე-ეო--. ა--- ვ------- ა-რ- ვ-წ-ო-ი- ------------- ადრე ვეწეოდი. 0
a-re v-t-'-od-. a--- v--------- a-r- v-t-'-o-i- --------------- adre vets'eodi.
Men eg røykjer ikkje no lenger. მა-რამ ახ----ღ-----წე--. მ----- ა--- ა--- ვ------ მ-გ-ა- ა-ლ- ა-ა- ვ-წ-ვ-. ------------------------ მაგრამ ახლა აღარ ვეწევი. 0
ma-ram-akh---a---r v-t-----. m----- a---- a---- v-------- m-g-a- a-h-a a-h-r v-t-'-v-. ---------------------------- magram akhla aghar vets'evi.
Forstyrrar det deg at eg røykjer? გ-წუ--ბთ, -ომ-ვ--ე-ი? გ-------- რ-- ვ------ გ-წ-ხ-ბ-, რ-მ ვ-წ-ვ-? --------------------- გაწუხებთ, რომ ვეწევი? 0
g-t-'-kh-b----om--ets'---? g----------- r-- v-------- g-t-'-k-e-t- r-m v-t-'-v-? -------------------------- gats'ukhebt, rom vets'evi?
Nei då, slett ikkje. საერ-ო- არა. ს------ ა--- ს-ე-თ-დ ა-ა- ------------ საერთოდ არა. 0
sa--t-d -r-. s------ a--- s-e-t-d a-a- ------------ saertod ara.
Det forstyrrar meg ikkje. არ -ა-უ---ს. ა- მ-------- ა- მ-წ-ხ-ბ-. ------------ არ მაწუხებს. 0
a- ------k---s. a- m----------- a- m-t-'-k-e-s- --------------- ar mats'ukhebs.
Vil du ha noko å drikke? დ-ლ-ვ- რ--ეს? დ----- რ----- დ-ლ-ვ- რ-მ-ს- ------------- დალევთ რამეს? 0
dale-- -am-s? d----- r----- d-l-v- r-m-s- ------------- dalevt rames?
Ein konjakk? კ--იაკს? კ------- კ-ნ-ა-ს- -------- კონიაკს? 0
k'---ak-s? k--------- k-o-i-k-s- ---------- k'oniak's?
Nei, eg tek heller ein øl. არ-- -უდი-მი-ჩე-ნ--. ა--- ლ--- მ--------- ა-ა- ლ-დ- მ-რ-ე-ნ-ა- -------------------- არა, ლუდი მირჩევნია. 0
ara, -udi mi---ev--a. a--- l--- m---------- a-a- l-d- m-r-h-v-i-. --------------------- ara, ludi mirchevnia.
Reiser du mykje? ბ---ს-მოგზ---ობ-? ბ---- მ---------- ბ-ვ-ს მ-გ-ა-რ-ბ-? ----------------- ბევრს მოგზაურობთ? 0
b--rs m---a--obt? b---- m---------- b-v-s m-g-a-r-b-? ----------------- bevrs mogzaurobt?
Ja, det er mest forretningsreiser. დ-ახ--ხშირ-დ მ-ქ----ი----ებე--. დ---- ხ----- მ---- მ----------- დ-ა-, ხ-ი-ა- მ-ქ-ს მ-ვ-ი-ე-ე-ი- ------------------------------- დიახ, ხშირად მაქვს მივლინებები. 0
diakh--kh-h--ad m--vs mi-linebe-i. d----- k------- m---- m----------- d-a-h- k-s-i-a- m-k-s m-v-i-e-e-i- ---------------------------------- diakh, khshirad makvs mivlinebebi.
Men no er vi på ferie. მ-გრამ ახ----ქ-შვე-უ-ე-- -ვაქვ-. მ----- ა--- ა- შ-------- გ------ მ-გ-ა- ა-ლ- ა- შ-ე-უ-ე-ა გ-ა-ვ-. -------------------------------- მაგრამ ახლა აქ შვებულება გვაქვს. 0
ma-ram ak-la--k---vebul--- -----s. m----- a---- a- s--------- g------ m-g-a- a-h-a a- s-v-b-l-b- g-a-v-. ---------------------------------- magram akhla ak shvebuleba gvakvs.
Så varmt det er! რ- --ცხ-ა! რ- ს------ რ- ს-ც-ე-! ---------- რა სიცხეა! 0
ra--i---hea! r- s-------- r- s-t-k-e-! ------------ ra sitskhea!
Ja, i dag er det verkeleg varmt. დ---, დღ-- ნა---ილა--ც-ელა. დ---- დ--- ნ-------- ც----- დ-ა-, დ-ე- ნ-მ-ვ-ლ-დ ც-ე-ა- --------------------------- დიახ, დღეს ნამდვილად ცხელა. 0
d----,-dg--s--a----lad --k-e--. d----- d---- n-------- t------- d-a-h- d-h-s n-m-v-l-d t-k-e-a- ------------------------------- diakh, dghes namdvilad tskhela.
La oss gå ut på balkongen. გ--ი-ეთ--ი-ან-ე? გ------ ა------- გ-ვ-დ-თ ა-ვ-ნ-ე- ---------------- გავიდეთ აივანზე? 0
gavide----v--ze? g------ a------- g-v-d-t a-v-n-e- ---------------- gavidet aivanze?
I morgon er det fest her. ხ-ა--აქ--ეი-ი -ქ---ა. ხ--- ა- ზ---- ი------ ხ-ა- ა- ზ-ი-ი ი-ნ-ბ-. --------------------- ხვალ აქ ზეიმი იქნება. 0
khval a- -e-m- -kne--. k---- a- z---- i------ k-v-l a- z-i-i i-n-b-. ---------------------- khval ak zeimi ikneba.
Kjem de òg? თ--ენც მ---ალთ? თ----- მ------- თ-ვ-ნ- მ-ხ-ა-თ- --------------- თქვენც მოხვალთ? 0
tkv--t- mo-hv---? t------ m-------- t-v-n-s m-k-v-l-? ----------------- tkvents mokhvalt?
Ja, vi er inviterte, vi òg. დიახ,-ჩ--ნ- -აგ--ატი-ე-. დ---- ჩ---- დ----------- დ-ა-, ჩ-ე-ც დ-გ-პ-ტ-ჟ-ს- ------------------------ დიახ, ჩვენც დაგვპატიჟეს. 0
dia--- --v-nt--d--vp'--'-z--s. d----- c------ d-------------- d-a-h- c-v-n-s d-g-p-a-'-z-e-. ------------------------------ diakh, chvents dagvp'at'izhes.

Språk og skrift

Kvart språk tener til kommunikasjon mellom menneske. Når vi pratar, uttrykkjer vi kva vi tenkjer og føler. Når vi gjer det, held vi oss ikkje alltid til reglane i språket vårt. Vi brukar vårt eige språk, daglegtalen vår. Det er annleis i skriftspråket. Her viser alle reglane i språket seg. Skrift er det som gjer eit språk til eit verkeleg språk. Ho gjer språket synleg. Gjennom skriftspråket blir tusenår med kunnskap ført vidare. Difor er skrifta grunnlaget for ein kvar høgt utvikla kultur. Den fyrste skrifta vart funnen for over 5000 år sidan. Det var kileskrifta til sumerarane. Ho vart teikna på tavler av leire. Denne kileskrifta vart brukt i tre tusen år. Omtrent like lenge fanst hieroglyfane til dei gamle egyptarane. Tallause vitskapsfolk har brukt krefter på dei. Hieroglyfane utgjer eit nokså komplisert skriftsystem. Dei vart likevel truleg oppfunne av ein ganske enkel grunn. Det gamle egyptarriket var ovstort og folkerikt. Kvardagen og framfor alt økonomien trong organisering. Skattar og rekneskapar kravde effektiv statsforvalting. Difor utvikla dei gamle egyptarane skriftteikna sine. Alfabetiske skriftsystem, på andre sida, kjem frå sumerarane. Kvart skriftsystem seier mykje om dei menneska som brukar skrifta. Vidare viser kvar nasjon fram eigenskapane sine i skrifta si. Diverre er kunsten å skrive for hand i ferd med å gå tapt. Moderne teknologi gjer handskrift nærast overflødig. Difor: Ikkje berre snakk, men skriv meir òg!
Visste du?
Kannada er et Dravidisk språk. Disse språkene snakkes hovedsakelig i Sør-India. Kannada er ikke i slekt med Indoariske språk som brukes i Nord-India. Kannada er morsmål for ca. 40 millioner mennesker. Det er kjent som et av de 22 nasjonale språk i India. Kannada er et agglutinerende språk. Det vil si at grammatiske funksjoner er uttrykt av endelser. Språket er delt opp i fire regionale dialekt grupper. Dialektene indikerer hvor en person kommer fra. I tillegg kan man se hvilken sosial klasse de tilhører. Muntlig og skriftlig Kannada er veldig forskjellig. Og som mange andre Indiske språk har Kannada sitt eget skriftsystem. Det er et hybrid av alfabet og språkform. Det består av mange runde tegn, noe som er kjent i Sør-Indiske skriftformer. Det veldig mye morsomt ved å lære dette språket, mange vakre bokstaver.