Αλ-ά---- κάτι---λύ --ρι--.
Αλλά όχι κάτι πολύ ακριβό.
Α-λ- ό-ι κ-τ- π-λ- α-ρ-β-.
--------------------------
Αλλά όχι κάτι πολύ ακριβό. 0 A-lá ó-h---á---p--ý -kri-ó.Allá óchi káti polý akribó.A-l- ó-h- k-t- p-l- a-r-b-.---------------------------Allá óchi káti polý akribó.
Μεγά-η-ή μ----;
Μεγάλη ή μικρή;
Μ-γ-λ- ή μ-κ-ή-
---------------
Μεγάλη ή μικρή; 0 M--------mik--?Megálē ḗ mikrḗ?M-g-l- ḗ m-k-ḗ----------------Megálē ḗ mikrḗ?
Ή ε--α--α---σ--θε-ι-- --ι-ό;
Ή είναι από συνθετικό υλικό;
Ή ε-ν-ι α-ό σ-ν-ε-ι-ό υ-ι-ό-
----------------------------
Ή είναι από συνθετικό υλικό; 0 Ḗ -í--- -------th---k- y-ikó?Ḗ eínai apó synthetikó ylikó?Ḗ e-n-i a-ó s-n-h-t-k- y-i-ó------------------------------Ḗ eínai apó synthetikó ylikó?
Και----ι---της --άν-α---ί-α- -ρ--μ-τ-κ- πο---κα--.
Και η τιμή της τσάντας είναι πραγματικά πολύ καλή.
Κ-ι η τ-μ- τ-ς τ-ά-τ-ς ε-ν-ι π-α-μ-τ-κ- π-λ- κ-λ-.
--------------------------------------------------
Και η τιμή της τσάντας είναι πραγματικά πολύ καλή. 0 Ka--ē---mḗ-t-s --á--a---ín----r--m--iká-pol- --lḗ.Kai ē timḗ tēs tsántas eínai pragmatiká polý kalḗ.K-i ē t-m- t-s t-á-t-s e-n-i p-a-m-t-k- p-l- k-l-.--------------------------------------------------Kai ē timḗ tēs tsántas eínai pragmatiká polý kalḗ.
Fleire språk
Klikk på eit flagg!
Og denne veska er verkeleg rimeleg.
Και η τιμή της τσάντας είναι πραγματικά πολύ καλή.
Kai ē timḗ tēs tsántas eínai pragmatiká polý kalḗ.
Θ- τ-ν τυ-ίξου-- γ-α -ώ--.
Θα την τυλίξουμε για δώρο.
Θ- τ-ν τ-λ-ξ-υ-ε γ-α δ-ρ-.
--------------------------
Θα την τυλίξουμε για δώρο. 0 Th- -ēn-t----o--e-gia dṓ--.Tha tēn tylíxoume gia dṓro.T-a t-n t-l-x-u-e g-a d-r-.---------------------------Tha tēn tylíxoume gia dṓro.
Εκ-ί-π-ρα-είν-- -ο τ-----.
Εκεί πέρα είναι το ταμείο.
Ε-ε- π-ρ- ε-ν-ι τ- τ-μ-ί-.
--------------------------
Εκεί πέρα είναι το ταμείο. 0 Ek-í--ér- --n-- t- ta-eío.Ekeí péra eínai to tameío.E-e- p-r- e-n-i t- t-m-í-.--------------------------Ekeí péra eínai to tameío.
Det er om lag 7 milliardar menneske i verda.
Dei har alle eit språk.
Uheldigvis er det ikkje alltid same språket.
Så for å prate med folk frå andre nasjonar, må vi lære språk.
Det er ofte særs slitsamt.
Men det finst språk som liknar mykje på kvarandre.
Språkbrukarane forstår kvarandre utan å meistre det andre språket.
Dette fenomenet heiter gjensidig forståing.
Vi skil mellom to variantar.
Den fyrste varianten er munnleg gjensidig forståing.
Her forstår språkbrukarane einannan, når dei snakkar.
Likevel forstår dei ikkje den skriftlege forma av det andre språket.
Det er fordi språka har ulike skriftformer.
Eit døme på det er språka hindi og urdu.
Skriftleg gjensidig forståing er den andre varianten.
Her blir det andre språket forstått i skriftleg form.
Men når språkbrukarane snakkar, forstår dei einannan dårleg.
Grunnen til det er at dei har veldig ulik uttale.
Nederlandsk og tysk er døme på det.
Dei nærast skylde språka har båe variantane.
Det tyder at dei er gjensidig forståelege både munnleg og skriftleg.
Russisk og ukrainsk, eller thai og laotisk, er døme på det.
Men det finst òg ei asymmetrisk for for gjensidig forståing.
Det er tilfellet der språkbrukarane forstår kvarandre ulikt godt.
Portugisarar forstår spanjolar betre enn spanjolar forstår portugisarar.
Og austerrikarar forstår tyskarar betre enn andre vegen.
I desse tilfella er uttalen eller dialekten eit hinder.
Den som verkeleg vil ha gode samtaler, må lære noko nytt...