Ordliste

nn Feelings   »   af Gevoelens

56 [femtiseks]

Feelings

Feelings

56 [ses en vyftig]

Gevoelens

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Afrikaans Spel Meir
ha lyst lu--hê l-- h- l-s h- ------ lus hê 0
Vi har lyst. Ons h-- --s. O-- h-- l--- O-s h-t l-s- ------------ Ons het lus. 0
Vi har ikkje lyst. O-- --t---e-l-s---e. O-- h-- n-- l-- n--- O-s h-t n-e l-s n-e- -------------------- Ons het nie lus nie. 0
vere redd o---ang -e w-es o- b--- t- w--- o- b-n- t- w-e- --------------- om bang te wees 0
Eg er redd. E- -s-b---. E- i- b---- E- i- b-n-. ----------- Ek is bang. 0
Eg er ikkje redd. Ek-is--i----ng -ie. E- i- n-- b--- n--- E- i- n-e b-n- n-e- ------------------- Ek is nie bang nie. 0
ha tid om -yd t---ê o- t-- t- h- o- t-d t- h- ------------ om tyd te hê 0
Han har tid. H- -------. H- h-- t--- H- h-t t-d- ----------- Hy het tyd. 0
Han har ikkje tid. Hy het--ie --- -i-. H- h-- n-- t-- n--- H- h-t n-e t-d n-e- ------------------- Hy het nie tyd nie. 0
keie seg o- -er----d te--e-s o- v------- t- w--- o- v-r-e-l- t- w-e- ------------------- om verveeld te wees 0
Ho keiar seg. Sy -s-v-rvee--. S- i- v-------- S- i- v-r-e-l-. --------------- Sy is verveeld. 0
Ho keiar seg ikkje. Sy i--nie ve----l- n--. S- i- n-- v------- n--- S- i- n-e v-r-e-l- n-e- ----------------------- Sy is nie verveeld nie. 0
vere svolten om--onge--te -e-s o- h----- t- w--- o- h-n-e- t- w-e- ----------------- om honger te wees 0
Er de svoltne? I---u-l- hon--r? I- j---- h------ I- j-l-e h-n-e-? ---------------- Is julle honger? 0
Er de ikkje svoltne? Is ju-l--nie --n--r----? I- j---- n-- h----- n--- I- j-l-e n-e h-n-e- n-e- ------------------------ Is julle nie honger nie? 0
vere tyrst o- -o-s----we-s o- d--- t- w--- o- d-r- t- w-e- --------------- om dors te wees 0
Dei er tyrste. H--le i- dors. H---- i- d---- H-l-e i- d-r-. -------------- Hulle is dors. 0
Dei er ikkje tyrste. H-lle is -i- d-r-----. H---- i- n-- d--- n--- H-l-e i- n-e d-r- n-e- ---------------------- Hulle is nie dors nie. 0

Konstruerte språk

Med språka vil vi uttrykkje det vi tenkjer og føler. Så forståing er den viktigaste oppgåva til språket. Men nokre gonger vil ikkje menneska bli forstått av alle andre. Då finn dei opp konstruerte språk. Konstruerte språk har fascinert menneske i mange tusen år. Julius Cæsar hadde til dømes sitt eige konstruerte språk. Han sende koda meldingar til alle delar av riket sitt. Fiendane hans kunne ikkje lese dei koda nyhenda. Konstruerte språk er verna kommunikasjon. Med konstruerte språk distanserer vi oss frå andre. Vi viser at vi høyrer til ei eksklusiv gruppe. Det er ulike grunnar til at vi brukar konstruerte språk. Kjærastar har til alle tider skrive løynbrev. Nokre yrkesgrupper har også alltid hatt sine eigne språk. Så finst det språk for magikarar, tjuvar og kjøpmenn. Men konstruerte språk blir oftast brukt til politiske føremål. I mest alle krigar har det vorte brukt konstruerte språk. Militæret og etteretningstenestene har eigne ekspertar på konstruerte språk. Kryptologi er vitskapen om å kode. Moderne kodar er bygde på kompliserte matematiske formlar. Dei er særs vanskelege å avkode. Liva våre ville vere utenkjelege utan konstruerte språk. Koda data blir brukt overalt i dag. Kredittkort og epostar - alt fungerer med kodar. Born synest løynspråk er spesielt spennande. Dei elskar å utveksle hemmelege meldingar med venene sine. Konstruerte språk er til og med nyttig for utviklinga deira... Dei fremjar kreativitet og språkkjensle!