Ordliste

nn Genitive   »   af Genitief

99 [nittini / ni og nitti]

Genitive

Genitive

99 [nege en negentig]

Genitief

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Afrikaans Spel Meir
Katten til veninna mi my -riend-- s- --t m- v------- s- k-- m- v-i-n-i- s- k-t ------------------ my vriendin se kat 0
Hunden til venen min m- v-i-n- -e----d m- v----- s- h--- m- v-i-n- s- h-n- ----------------- my vriend se hond 0
Leikene til borna mine m--k--d-r---e--p--l-o-d m- k------ s- s-------- m- k-n-e-s s- s-e-l-o-d ----------------------- my kinders se speelgoed 0
Det er kåpa til kollegaen min. D---is my-kolleg-----j-s. D-- i- m- k------ s- j--- D-t i- m- k-l-e-a s- j-s- ------------------------- Dit is my kollega se jas. 0
Det er bilen til kollegaen min. Di- i- -y k--le---s--mot-r. D-- i- m- k------ s- m----- D-t i- m- k-l-e-a s- m-t-r- --------------------------- Dit is my kollega se motor. 0
Det er jobben til kollegaen min. Di--is----ko------s- --rk. D-- i- m- k------ s- w---- D-t i- m- k-l-e-a s- w-r-. -------------------------- Dit is my kollega se werk. 0
Knappen i skjorta er borte. D---h--p -e knoo-----a-. D-- h--- s- k---- i- a-- D-e h-m- s- k-o-p i- a-. ------------------------ Die hemp se knoop is af. 0
Garasjenøkkelen er borte. Die-m---rh-i--se s------ ---w-g. D-- m-------- s- s------ i- w--- D-e m-t-r-u-s s- s-e-t-l i- w-g- -------------------------------- Die motorhuis se sleutel is weg. 0
Datamaskina til sjefen er øydelagt. D-e -a-- -- rek-naar-is stukk-n-. D-- b--- s- r------- i- s-------- D-e b-a- s- r-k-n-a- i- s-u-k-n-. --------------------------------- Die baas se rekenaar is stukkend. 0
Kvar er foreldra til jenta? W---i- --e--e-s---s-------? W-- i- d-- m----- s- o----- W-e i- d-e m-i-i- s- o-e-s- --------------------------- Wie is die meisie se ouers? 0
Korleis kjem eg til huset til foreldra hennar? Ho- -o---- b- -aar o---- -- ---s? H-- k-- e- b- h--- o---- s- h---- H-e k-m e- b- h-a- o-e-s s- h-i-? --------------------------------- Hoe kom ek by haar ouers se huis? 0
Huset er i enden av gata. Di- -----staa- -----ie-ein-e va------s---at. D-- h--- s---- a-- d-- e---- v-- d-- s------ D-e h-i- s-a-n a-n d-e e-n-e v-n d-e s-r-a-. -------------------------------------------- Die huis staan aan die einde van die straat. 0
Kva heiter hovudstaden i Sveits? W-t-i- d-- naam van --e--oofst----an--w-tser----? W-- i- d-- n--- v-- d-- h------- v-- S----------- W-t i- d-e n-a- v-n d-e h-o-s-a- v-n S-i-s-r-a-d- ------------------------------------------------- Wat is die naam van die hoofstad van Switserland? 0
Kva er tittelen på boka? W-------ie--i-el---n --- ---k? W-- i- d-- t---- v-- d-- b---- W-t i- d-e t-t-l v-n d-e b-e-? ------------------------------ Wat is die titel van die boek? 0
Kva heiter borna til naboen? Wat----d-- -----se k-n---- s----me? W-- i- d-- b--- s- k------ s- n---- W-t i- d-e b-r- s- k-n-e-s s- n-m-? ----------------------------------- Wat is die bure se kinders se name? 0
Når er skuleferien til borna? Når har skuleborna ferie? Wan---r--s--i- k--ders ---sko---ak--si-? W------ i- d-- k------ s- s------------- W-n-e-r i- d-e k-n-e-s s- s-o-l-a-a-s-e- ---------------------------------------- Wanneer is die kinders se skoolvakansie? 0
Når er kontortida til dokteren? W-nne-- -s -i---o-ter--e s--eeku-e? W------ i- d-- d----- s- s--------- W-n-e-r i- d-e d-k-e- s- s-r-e-u-e- ----------------------------------- Wanneer is die dokter se spreekure? 0
Når er opningstidene til museet? Når er museet ope? Wat---------p--in--t----a---ie m--e-m? W-- i- d-- o---------- v-- d-- m------ W-t i- d-e o-e-i-g-t-e v-n d-e m-s-u-? -------------------------------------- Wat is die openingstye van die museum? 0

Betre konsentrasjon = betre læring

Når vi lærer noko, må vi konsentrere oss. Heile merksemda vår må vere retta mot ein ting. Evna til å konsentrere seg er ikkje arveleg. Vi må fyrst lære å konsentrere oss. Det skjer vanlegvis i barnehagen eller skulen. Når dei ser seks år gamle, kan born konsentrere seg i om lag 15 minutt. Ungdom på 14 år kan konsentrere seg dobbelt så lenge. Konsentrasjonsfasen hjå vaksne varar om lag 45 minutt. Etter eit visst tidsrom søkk konsentrasjonen. Då mistar elevane interessa for stoffet. Det kan òg hende at dei blir trøytte eller stressa. Då blir det mykje vanskelegare å lære. Minnet greier ikkje hugse stoffet så godt. Men du kan betre konsentrasjonen din! Det er veldig viktig at du har sove nok før du skal lære. Den som er trøytt, kan berre konsentrere seg ei lita stund. Hjernen vår gjer fleire feil når vi er trøytte. Kjenslene våre verkar òg inn på konsentrasjonen. Den som vil lære effektivt, bør vere i ei nøytral sinnsstemning. For mange positive eller negative kjensler hindrar læringa. Sjølvsagt kan du ikkje alltid kontrollere kjenslene dine. Men du kan prøve å sjå bort frå dei når du studerer. Den som vil vere konsentrert, må vere motivert. Når vi lærer, bør vi alltid ha målet for auga. Berre då er hjernen klar til å konsentrere seg. Rolege omgjevnader er òg viktig for konsentrasjonen. Og: Du bør drikke mykje vatn når du lærer, det held deg vaken. Den som hugsar på alt dette, kan sikkert konsentrere seg lenge!