Ordliste

nn Feelings   »   mk Чувства

56 [femtiseks]

Feelings

Feelings

56 [педесет и шест]

56 [pyedyesyet i shyest]

Чувства

[Choovstva]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
ha lyst да с--има желба д- с- и-- ж---- д- с- и-а ж-л-а --------------- да се има желба 0
d- s-- im---y-lba d- s-- i-- ʐ----- d- s-e i-a ʐ-e-b- ----------------- da sye ima ʐyelba
Vi har lyst. Н-е-им--е --л--. Н-- и---- ж----- Н-е и-а-е ж-л-а- ---------------- Ние имаме желба. 0
N-y- ima-----y---a. N--- i----- ʐ------ N-y- i-a-y- ʐ-e-b-. ------------------- Niye imamye ʐyelba.
Vi har ikkje lyst. Ние не-а-е ж--б-. Н-- н----- ж----- Н-е н-м-м- ж-л-а- ----------------- Ние немаме желба. 0
N--e nyem--ye-ʐ-elba. N--- n------- ʐ------ N-y- n-e-a-y- ʐ-e-b-. --------------------- Niye nyemamye ʐyelba.
vere redd д- с- им--страв д- с- и-- с---- д- с- и-а с-р-в --------------- да се има страв 0
d--sy- i-a-s---v d- s-- i-- s---- d- s-e i-a s-r-v ---------------- da sye ima strav
Eg er redd. Јас-с- -лашам. Ј-- с- п------ Ј-с с- п-а-а-. -------------- Јас се плашам. 0
Ј-s --e -l--ha-. Ј-- s-- p------- Ј-s s-e p-a-h-m- ---------------- Јas sye plasham.
Eg er ikkje redd. Јас не--е -лашам. Ј-- н- с- п------ Ј-с н- с- п-а-а-. ----------------- Јас не се плашам. 0
Јas n-e ----pla-ha-. Ј-- n-- s-- p------- Ј-s n-e s-e p-a-h-m- -------------------- Јas nye sye plasham.
ha tid да-с- и-а вре-е д- с- и-- в---- д- с- и-а в-е-е --------------- да се има време 0
da--y--ima--rye--e d- s-- i-- v------ d- s-e i-a v-y-m-e ------------------ da sye ima vryemye
Han har tid. Т-ј-и-а -р--е. Т-- и-- в----- Т-ј и-а в-е-е- -------------- Тој има време. 0
To- ima vry--y-. T-- i-- v------- T-ј i-a v-y-m-e- ---------------- Toј ima vryemye.
Han har ikkje tid. То---ем- -р--е. Т-- н--- в----- Т-ј н-м- в-е-е- --------------- Тој нема време. 0
Toј--yema-v--em-e. T-- n---- v------- T-ј n-e-a v-y-m-e- ------------------ Toј nyema vryemye.
keie seg д--се--осад-ваш д- с- д-------- д- с- д-с-д-в-ш --------------- да се досадуваш 0
da--y---o----o-a-h d- s-- d---------- d- s-e d-s-d-o-a-h ------------------ da sye dosadoovash
Ho keiar seg. Таа--- -ос--ува. Т-- с- д-------- Т-а с- д-с-д-в-. ---------------- Таа се досадува. 0
T-a---- d--adoova. T-- s-- d--------- T-a s-e d-s-d-o-a- ------------------ Taa sye dosadoova.
Ho keiar seg ikkje. Т---не-се--оса--в-. Т-- н- с- д-------- Т-а н- с- д-с-д-в-. ------------------- Таа не се досадува. 0
T---n------ ---a-oo--. T-- n-- s-- d--------- T-a n-e s-e d-s-d-o-a- ---------------------- Taa nye sye dosadoova.
vere svolten д--се--иде--л--ен д- с- б--- г----- д- с- б-д- г-а-е- ----------------- да се биде гладен 0
da ----bidye -ul-dy-n d- s-- b---- g------- d- s-e b-d-e g-l-d-e- --------------------- da sye bidye guladyen
Er de svoltne? Да-и--те ------? Д--- с-- г------ Д-л- с-е г-а-н-? ---------------- Дали сте гладни? 0
D-li ---- -ula---? D--- s--- g------- D-l- s-y- g-l-d-i- ------------------ Dali stye guladni?
Er de ikkje svoltne? Не---с-е гла---? Н--- с-- г------ Н-л- с-е г-а-н-? ---------------- Нели сте гладни? 0
N--li s-y- g------? N---- s--- g------- N-e-i s-y- g-l-d-i- ------------------- Nyeli stye guladni?
vere tyrst Д- с- б------д-н Д- с- б--- ж---- Д- с- б-д- ж-д-н ---------------- Да се биде жеден 0
D--sye--idy- -ye--en D- s-- b---- ʐ------ D- s-e b-d-e ʐ-e-y-n -------------------- Da sye bidye ʐyedyen
Dei er tyrste. В---с-- жед-н /-жедн-. В-- с-- ж---- / ж----- В-е с-е ж-д-н / ж-д-а- ---------------------- Вие сте жеден / жедна. 0
Viy- -tye ʐ-e-yen --ʐye-n-. V--- s--- ʐ------ / ʐ------ V-y- s-y- ʐ-e-y-n / ʐ-e-n-. --------------------------- Viye stye ʐyedyen / ʐyedna.
Dei er ikkje tyrste. Ви- -- с-е жед-н-- --дн-. В-- н- с-- ж---- / ж----- В-е н- с-е ж-д-н / ж-д-а- ------------------------- Вие не сте жеден / жедна. 0
V--- -ye st-e ʐye-yen-/-ʐy--n-. V--- n-- s--- ʐ------ / ʐ------ V-y- n-e s-y- ʐ-e-y-n / ʐ-e-n-. ------------------------------- Viye nye stye ʐyedyen / ʐyedna.

Konstruerte språk

Med språka vil vi uttrykkje det vi tenkjer og føler. Så forståing er den viktigaste oppgåva til språket. Men nokre gonger vil ikkje menneska bli forstått av alle andre. Då finn dei opp konstruerte språk. Konstruerte språk har fascinert menneske i mange tusen år. Julius Cæsar hadde til dømes sitt eige konstruerte språk. Han sende koda meldingar til alle delar av riket sitt. Fiendane hans kunne ikkje lese dei koda nyhenda. Konstruerte språk er verna kommunikasjon. Med konstruerte språk distanserer vi oss frå andre. Vi viser at vi høyrer til ei eksklusiv gruppe. Det er ulike grunnar til at vi brukar konstruerte språk. Kjærastar har til alle tider skrive løynbrev. Nokre yrkesgrupper har også alltid hatt sine eigne språk. Så finst det språk for magikarar, tjuvar og kjøpmenn. Men konstruerte språk blir oftast brukt til politiske føremål. I mest alle krigar har det vorte brukt konstruerte språk. Militæret og etteretningstenestene har eigne ekspertar på konstruerte språk. Kryptologi er vitskapen om å kode. Moderne kodar er bygde på kompliserte matematiske formlar. Dei er særs vanskelege å avkode. Liva våre ville vere utenkjelege utan konstruerte språk. Koda data blir brukt overalt i dag. Kredittkort og epostar - alt fungerer med kodar. Born synest løynspråk er spesielt spennande. Dei elskar å utveksle hemmelege meldingar med venene sine. Konstruerte språk er til og med nyttig for utviklinga deira... Dei fremjar kreativitet og språkkjensle!