Ordliste

nn Feelings   »   be Пачуцці

56 [femtiseks]

Feelings

Feelings

56 [пяцьдзесят шэсць]

56 [pyats’dzesyat shests’]

Пачуцці

[Pachutstsі]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
ha lyst ме-ь--а---не м--- ж------ м-ц- ж-д-н-е ------------ мець жаданне 0
met-----a--nne m---- z------- m-t-’ z-a-a-n- -------------- mets’ zhadanne
Vi har lyst. У -ас ё-ць --д--н-. У н-- ё--- ж------- У н-с ё-ц- ж-д-н-е- ------------------- У нас ёсць жаданне. 0
U -a----s--- zh---n-e. U n-- y----- z-------- U n-s y-s-s- z-a-a-n-. ---------------------- U nas yosts’ zhadanne.
Vi har ikkje lyst. У --с-н-м- ж---ння. У н-- н--- ж------- У н-с н-м- ж-д-н-я- ------------------- У нас няма жадання. 0
U---- -yama-zha--nny-. U n-- n---- z--------- U n-s n-a-a z-a-a-n-a- ---------------------- U nas nyama zhadannya.
vere redd ба---а б----- б-я-ц- ------ баяцца 0
b-yatstsa b-------- b-y-t-t-a --------- bayatstsa
Eg er redd. Я ба-ся. Я б----- Я б-ю-я- -------- Я баюся. 0
Ya --yus-a. Y- b------- Y- b-y-s-a- ----------- Ya bayusya.
Eg er ikkje redd. Я-не б--ся. Я н- б----- Я н- б-ю-я- ----------- Я не баюся. 0
Ya -e-bayusya. Y- n- b------- Y- n- b-y-s-a- -------------- Ya ne bayusya.
ha tid м--- --с м--- ч-- м-ц- ч-с -------- мець час 0
m---- --as m---- c--- m-t-’ c-a- ---------- mets’ chas
Han har tid. Ён---е --с. Ё- м-- ч--- Ё- м-е ч-с- ----------- Ён мае час. 0
En-------as. E- m-- c---- E- m-e c-a-. ------------ En mae chas.
Han har ikkje tid. Ё- н----е-ч--у. Ё- н- м-- ч---- Ё- н- м-е ч-с-. --------------- Ён не мае часу. 0
E--n---a- ---s-. E- n- m-- c----- E- n- m-e c-a-u- ---------------- En ne mae chasu.
keie seg сума--ць с------- с-м-в-ц- -------- сумаваць 0
sum--a--’ s-------- s-m-v-t-’ --------- sumavats’
Ho keiar seg. Яна с-м-е. Я-- с----- Я-а с-м-е- ---------- Яна сумуе. 0
Y-na------. Y--- s----- Y-n- s-m-e- ----------- Yana sumue.
Ho keiar seg ikkje. Яна-не--уму-. Я-- н- с----- Я-а н- с-м-е- ------------- Яна не сумуе. 0
Y--a -e--u--e. Y--- n- s----- Y-n- n- s-m-e- -------------- Yana ne sumue.
vere svolten б-ц- -ал--ным б--- г------- б-ц- г-л-д-ы- ------------- быць галодным 0
b-t-- g----n-m b---- g------- b-t-’ g-l-d-y- -------------- byts’ galodnym
Er de svoltne? В--галодн-я? В- г-------- В- г-л-д-ы-? ------------ Вы галодныя? 0
Vy gal-dn--a? V- g--------- V- g-l-d-y-a- ------------- Vy galodnyya?
Er de ikkje svoltne? В--н--г---дн-я? В- н- г-------- В- н- г-л-д-ы-? --------------- Вы не галодныя? 0
V--n- ga---n-ya? V- n- g--------- V- n- g-l-d-y-a- ---------------- Vy ne galodnyya?
vere tyrst х---ць-піць х----- п--- х-ц-ц- п-ц- ----------- хацець піць 0
kh-t---s----t-’ k-------- p---- k-a-s-t-’ p-t-’ --------------- khatsets’ pіts’
Dei er tyrste. Я-ы-----ц- --ц-. Я-- х----- п---- Я-ы х-ч-ц- п-ц-. ---------------- Яны хочуць піць. 0
Y-n---h-----s- -іt--. Y--- k-------- p----- Y-n- k-o-h-t-’ p-t-’- --------------------- Yany khochuts’ pіts’.
Dei er ikkje tyrste. Яны не--о-уць п--ь. Я-- н- х----- п---- Я-ы н- х-ч-ц- п-ц-. ------------------- Яны не хочуць піць. 0
Y-n--n- -ho-h--s--p---’. Y--- n- k-------- p----- Y-n- n- k-o-h-t-’ p-t-’- ------------------------ Yany ne khochuts’ pіts’.

Konstruerte språk

Med språka vil vi uttrykkje det vi tenkjer og føler. Så forståing er den viktigaste oppgåva til språket. Men nokre gonger vil ikkje menneska bli forstått av alle andre. Då finn dei opp konstruerte språk. Konstruerte språk har fascinert menneske i mange tusen år. Julius Cæsar hadde til dømes sitt eige konstruerte språk. Han sende koda meldingar til alle delar av riket sitt. Fiendane hans kunne ikkje lese dei koda nyhenda. Konstruerte språk er verna kommunikasjon. Med konstruerte språk distanserer vi oss frå andre. Vi viser at vi høyrer til ei eksklusiv gruppe. Det er ulike grunnar til at vi brukar konstruerte språk. Kjærastar har til alle tider skrive løynbrev. Nokre yrkesgrupper har også alltid hatt sine eigne språk. Så finst det språk for magikarar, tjuvar og kjøpmenn. Men konstruerte språk blir oftast brukt til politiske føremål. I mest alle krigar har det vorte brukt konstruerte språk. Militæret og etteretningstenestene har eigne ekspertar på konstruerte språk. Kryptologi er vitskapen om å kode. Moderne kodar er bygde på kompliserte matematiske formlar. Dei er særs vanskelege å avkode. Liva våre ville vere utenkjelege utan konstruerte språk. Koda data blir brukt overalt i dag. Kredittkort og epostar - alt fungerer med kodar. Born synest løynspråk er spesielt spennande. Dei elskar å utveksle hemmelege meldingar med venene sine. Konstruerte språk er til og med nyttig for utviklinga deira... Dei fremjar kreativitet og språkkjensle!