Ordliste

nn At the bank   »   af In die bank

60 [seksti]

At the bank

At the bank

60 [sestig]

In die bank

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Afrikaans Spel Meir
Eg vil opne ein konto. Ek--------ag -n --k-n-ng-oopma-k. E- w-- g---- ’- r------- o------- E- w-l g-a-g ’- r-k-n-n- o-p-a-k- --------------------------------- Ek wil graag ’n rekening oopmaak. 0
Her er passet mitt. Hi-r--- ---p-s-o--t. H--- i- m- p-------- H-e- i- m- p-s-o-r-. -------------------- Hier is my paspoort. 0
Og her er adressa mi. En -i-- -s-----dr-s. E- h--- i- m- a----- E- h-e- i- m- a-r-s- -------------------- En hier is my adres. 0
Eg vil setje inn pengar på kontoen min. E--w---gra-- ---- i--my r-k---n- i----a-l. E- w-- g---- g--- i- m- r------- i-------- E- w-l g-a-g g-l- i- m- r-k-n-n- i-b-t-a-. ------------------------------------------ Ek wil graag geld in my rekening inbetaal. 0
Eg vil ta ut pengar frå kontoen min. E- wi--g-aag --l- ui--my -eke-i-- ont--e-. E- w-- g---- g--- u-- m- r------- o------- E- w-l g-a-g g-l- u-t m- r-k-n-n- o-t-r-k- ------------------------------------------ Ek wil graag geld uit my rekening onttrek. 0
Eg vil gjerne ha ei kontoutskrift. E---i- graa---i- r----ingst--- ------. E- w-- g---- d-- r------------ a------ E- w-l g-a-g d-e r-k-n-n-s-a-e a-h-a-. -------------------------------------- Ek wil graag die rekeningstate afhaal. 0
Eg vil løyse inn ein reisesjekk. E----l-----g----r-i--ge--tje--w--se-. E- w-- g---- ’- r------------ w------ E- w-l g-a-g ’- r-i-i-e-s-j-k w-s-e-. ------------------------------------- Ek wil graag ’n reisigerstjek wissel. 0
Kor mykje gebyr er det? Wa- -s-d-- fo-ie? W-- i- d-- f----- W-t i- d-e f-o-e- ----------------- Wat is die fooie? 0
Kvar skal eg skrive under? W-ar -oet--- --k-n? W--- m--- e- t----- W-a- m-e- e- t-k-n- ------------------- Waar moet ek teken? 0
Eg ventar ei overføring frå Tyskland. Ek --------n -o--et-ling --n----uit--an-. E- v----- ’- o---------- v---- D--------- E- v-r-a- ’- o-r-e-a-i-g v-n-f D-i-s-a-d- ----------------------------------------- Ek verwag ’n oorbetaling vanaf Duitsland. 0
Her er kontonummeret mitt. Hi-r--s-m--r--eni--n-m-e-. H--- i- m- r-------------- H-e- i- m- r-k-n-n-n-m-e-. -------------------------- Hier is my rekeningnommer. 0
Er pengane komne fram? Is-----g--d---rb-t-a-? I- d-- g--- o--------- I- d-e g-l- o-r-e-a-l- ---------------------- Is die geld oorbetaal? 0
Eg vil gjerne veksle desse pengane. E--w-l-gra-- h-e-d----e-d-w-ss--. E- w-- g---- h------ g--- w------ E- w-l g-a-g h-e-d-e g-l- w-s-e-. --------------------------------- Ek wil graag hierdie geld wissel. 0
Eg treng amerikanske dollar. E---et-Am---k-a-s-----la--no-i-. E- h-- A---------- d----- n----- E- h-t A-e-i-a-n-e d-l-a- n-d-g- -------------------------------- Ek het Amerikaanse dollar nodig. 0
Kan eg få det i små setlar? K---u ass---ief-vi---- k--in---te ---. K-- u a-------- v-- m- k---- n--- g--- K-n u a-s-b-i-f v-r m- k-e-n n-t- g-e- -------------------------------------- Kan u asseblief vir my klein note gee. 0
Finst det ein minibank her? Is h-e---------b-nk-(-TM)? I- h--- ’- k------- (----- I- h-e- ’- k-t-b-n- (-T-)- -------------------------- Is hier ’n kitsbank (OTM)? 0
Kor mykje pengar kan eg ta ut? H-eveel -el--ka- --ns -ie- -rek? H------ g--- k-- m--- h--- t---- H-e-e-l g-l- k-n m-n- h-e- t-e-? -------------------------------- Hoeveel geld kan mens hier trek? 0
Kva kredittkort kan eg bruke? W---er--------k----e ka--me-- -e---i-? W----- k------------ k-- m--- g------- W-t-e- k-e-i-t-a-r-e k-n m-n- g-b-u-k- -------------------------------------- Watter kredietkaarte kan mens gebruik? 0

Finst det ein universell grammatikk?

Når vi lærer eit språk, lærer vi òg grammatikken. Når born lærer morsmål, skjer det automatisk. Dei merkar ikkje at hjernen lærer forskjellige reglar. Trass det lærer dei morsmålet sitt rett frå starten. Av di det finst mange språk, finst det mange grammatikkar òg. Men finst det ein universell grammatikk? Vitskapen har sysla med det spørsmålet lenge. Nye studiar kan gje eit svar. Fordi hjerneforskarar har gjort ei interessant oppdaging. Dei lét testpersonar lære grammatikkreglar. Desse testpersonane var studentar ved språkskular. Dei studerte japansk eller italiensk. Halvparten av grammatikkreglane var fri fantasi. Men det visste ikkje testpersonane. Etterpå fekk testpersonane sjå setningar. Dei måtte vurdere om setningane var korrekte eller ikkje. Medan dei jobba med setningane, vart hjernen deira analysert. Det vil seie at forskarane mælte aktiviteten i hjernen. På denne måten kunne dei sjå korleis hjernen reagerte på setningane. Og det ser ut som hjernen vår kjenner att grammatikk! Når vi arbeider med språk, er visse område i hjernen aktive. Broca-senteret er eitt av dei. Det ligg i venstre storhjernen. Når studentane arbeidde med dei ekte grammatikkreglane, var det særs aktivt. Med dei oppfunne reglane minka aktiviteten markant. Så det ser ut som alle grammatikkar har det same grunnlaget. Fordi dei alle fylgjer dei same prinsippa. Og desse prinsippa ligg i oss...