Ordliste

nn At the doctor   »   pt No médico

57 [femtisju / sju og femti]

At the doctor

At the doctor

57 [cinquenta e sete]

No médico

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (PT) Spel Meir
Eg har time hjå legen. E-----ho-u---con-ulta -- m---c-. E- t---- u-- c------- n- m------ E- t-n-o u-a c-n-u-t- n- m-d-c-. -------------------------------- Eu tenho uma consulta no médico. 0
Eg har time klokka ti. E--tenho-a-c--sult- ----e-. E- t---- a c------- à- d--- E- t-n-o a c-n-u-t- à- d-z- --------------------------- Eu tenho a consulta às dez. 0
Kva er namnet ditt? Qu-- --o---u-n---? Q--- é o s-- n---- Q-a- é o s-u n-m-? ------------------ Qual é o seu nome? 0
Set deg på venterommet, er du snill. Ag-ar---n- ---a d--es--ra, --r--a-o-. A------ n- s--- d- e------ p-- f----- A-u-r-e n- s-l- d- e-p-r-, p-r f-v-r- ------------------------------------- Aguarde na sala de espera, por favor. 0
Legen kjem snart. O-mé---o já ve-. O m----- j- v--- O m-d-c- j- v-m- ---------------- O médico já vem. 0
Kvar er du forsikra? Qua- é o--eu--e--------i--? Q--- é o s-- s----- m------ Q-a- é o s-u s-g-r- m-d-c-? --------------------------- Qual é o seu seguro médico? 0
Kva kan eg hjelpe deg med? Em -u- l----o-s- ser -t--? E- q-- l-- p---- s-- ú---- E- q-e l-e p-s-o s-r ú-i-? -------------------------- Em que lhe posso ser útil? 0
Har du smerter? Tem-----s? T-- d----- T-m d-r-s- ---------- Tem dores? 0
Kvar gjer det vondt? Onde é -----ói? O--- é q-- d--- O-d- é q-e d-i- --------------- Onde é que dói? 0
Eg har alltid vondt i ryggen. E- -enh--s-mpr- do--s--a- -o--as. E- t---- s----- d---- n-- c------ E- t-n-o s-m-r- d-r-s n-s c-s-a-. --------------------------------- Eu tenho sempre dores nas costas. 0
Eg har ofte vondt i hovudet. E- t-------it-- v-z-- -o--s--e -a--ça. E- t---- m----- v---- d---- d- c------ E- t-n-o m-i-a- v-z-s d-r-s d- c-b-ç-. -------------------------------------- Eu tenho muitas vezes dores de cabeça. 0
Eg har av og til vondt i magen. À- v--es-t-n-o ------de-b-rri--. À- v---- t---- d---- d- b------- À- v-z-s t-n-o d-r-s d- b-r-i-a- -------------------------------- Às vezes tenho dores de barriga. 0
Kan du ta av deg på overkroppen? Tire-a -a--------i-- -a---a--o-p-! T--- a p---- d- c--- d- s-- r----- T-r- a p-r-e d- c-m- d- s-a r-u-a- ---------------------------------- Tire a parte de cima da sua roupa! 0
Legg deg på benken, er du snill. D-it---e--a--arque---se-fa----or -se---z -av--! D------- n- m------- s- f--- p-- /-- f-- f----- D-i-e-s- n- m-r-u-s- s- f-z- p-r /-e f-z f-v-r- ----------------------------------------------- Deite-se na marquesa se faz, por /se faz favor! 0
Blodtrykket er i orden. A te---o -r---i---e--- boa. A t----- a------- e--- b--- A t-n-ã- a-t-r-a- e-t- b-a- --------------------------- A tensão arterial está boa. 0
Eg gjev deg ei sprøyte. Eu vo----r---e---- inj-ç--. E- v-- d------ u-- i------- E- v-u d-r-l-e u-a i-j-ç-o- --------------------------- Eu vou dar-lhe uma injeção. 0
Eg gjev deg tablettar. E- vou d-r-------m--i-id--. E- v-- d------ c----------- E- v-u d-r-l-e c-m-r-m-d-s- --------------------------- Eu vou dar-lhe comprimidos. 0
Eg gjev deg ein resept til apoteket. Eu--ou-d-----e u-a r----ta----a a--a--áci-. E- v-- d------ u-- r------ p--- a f-------- E- v-u d-r-l-e u-a r-c-i-a p-r- a f-r-á-i-. ------------------------------------------- Eu vou dar-lhe uma receita para a farmácia. 0

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!