Ordliste

nn Hjå legen   »   ka ექიმთან

57 [femtisju / sju og femti]

Hjå legen

Hjå legen

57 [ორმოცდაჩვიდმეტი]

57 [ormotsdachvidmet'i]

ექიმთან

ekimtan

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
Eg har time hjå legen. ე---თა-------ა--რ-ლ-. ე______ ვ__ ჩ________ ე-ი-თ-ნ ვ-რ ჩ-წ-რ-ლ-. --------------------- ექიმთან ვარ ჩაწერილი. 0
e---tan --r c-at--e-il-. e______ v__ c___________ e-i-t-n v-r c-a-s-e-i-i- ------------------------ ekimtan var chats'erili.
Eg har time klokka ti. ა---აათ----ა---ა-ე--ლ-. ა_ ს_____ ვ__ ჩ________ ა- ს-ა-ზ- ვ-რ ჩ-წ-რ-ლ-. ----------------------- ათ საათზე ვარ ჩაწერილი. 0
a---aat-e--ar-----s'er---. a_ s_____ v__ c___________ a- s-a-z- v-r c-a-s-e-i-i- -------------------------- at saatze var chats'erili.
Kva er namnet ditt? რ----ვ---? რ_ გ______ რ- გ-ვ-ა-? ---------- რა გქვიათ? 0
r- g-vi--? r_ g______ r- g-v-a-? ---------- ra gkviat?
Set deg på venterommet, er du snill. თუ-შ--ძ-ება, მოს-ც--- -თახ---დაბრ-ან---! თ_ შ________ მ_______ ო_____ დ__________ თ- შ-ი-ლ-ბ-, მ-ს-ც-ე- ო-ა-შ- დ-ბ-ძ-ნ-ი-! ---------------------------------------- თუ შეიძლება, მოსაცდელ ოთახში დაბრძანდით! 0
t- --e-dzl---,---s-ts-e- --akhshi-d-br-za----! t_ s__________ m________ o_______ d___________ t- s-e-d-l-b-, m-s-t-d-l o-a-h-h- d-b-d-a-d-t- ---------------------------------------------- tu sheidzleba, mosatsdel otakhshi dabrdzandit!
Legen kjem snart. ექიმ--ა--ავე -ოვა. ე____ ა_____ მ____ ე-ი-ი ა-ლ-ვ- მ-ვ-. ------------------ ექიმი ახლავე მოვა. 0
eki----kh-a-e-----. e____ a______ m____ e-i-i a-h-a-e m-v-. ------------------- ekimi akhlave mova.
Kvar er du forsikra? ს---ხ-რ--დაზ-ვე--ი? ს__ ხ___ დ_________ ს-დ ხ-რ- დ-ზ-ვ-უ-ი- ------------------- სად ხართ დაზღვეული? 0
s---kh-----a-g---u--? s__ k____ d__________ s-d k-a-t d-z-h-e-l-? --------------------- sad khart dazghveuli?
Kva kan eg hjelpe deg med? რით----იძლ-ა--აგ-ხ---ოთ? რ__ შ_______ დ__________ რ-თ შ-მ-ძ-ი- დ-გ-ხ-ა-ო-? ------------------------ რით შემიძლია დაგეხმაროთ? 0
rit she-i-zli- dag----arot? r__ s_________ d___________ r-t s-e-i-z-i- d-g-k-m-r-t- --------------------------- rit shemidzlia dagekhmarot?
Har du smerter? გ-კივა-? გ_______ გ-კ-ვ-თ- -------- გტკივათ? 0
gt-k'----? g_________ g-'-'-v-t- ---------- gt'k'ivat?
Kvar gjer det vondt? სად---კ-ვ-თ? ს__ გ_______ ს-დ გ-კ-ვ-თ- ------------ სად გტკივათ? 0
sad--t'--i-a-? s__ g_________ s-d g-'-'-v-t- -------------- sad gt'k'ivat?
Eg har alltid vondt i ryggen. ზუ-გი მტკ---. ზ____ მ______ ზ-რ-ი მ-კ-ვ-. ------------- ზურგი მტკივა. 0
zur----t--'-va. z____ m________ z-r-i m-'-'-v-. --------------- zurgi mt'k'iva.
Eg har ofte vondt i hovudet. ხში-ა- თავი -----ა. ხ_____ თ___ მ______ ხ-ი-ა- თ-ვ- მ-კ-ვ-. ------------------- ხშირად თავი მტკივა. 0
kh-h-ra--t----------v-. k_______ t___ m________ k-s-i-a- t-v- m-'-'-v-. ----------------------- khshirad tavi mt'k'iva.
Eg har av og til vondt i magen. ზ--ჯ-- -უცელი--ტ-ი--. ზ_____ მ_____ მ______ ზ-გ-ე- მ-ც-ლ- მ-კ-ვ-. --------------------- ზოგჯერ მუცელი მტკივა. 0
zo---r -u--e----t-k'--a. z_____ m______ m________ z-g-e- m-t-e-i m-'-'-v-. ------------------------ zogjer mutseli mt'k'iva.
Kan du ta av deg på overkroppen? თ--შ-იძლ----ზემ---გ--ხად-თ! თ_ შ_______ ზ____ გ________ თ- შ-ი-ლ-ბ- ზ-მ-თ გ-ი-ა-ე-! --------------------------- თუ შეიძლება ზემოთ გაიხადეთ! 0
tu-sh---zleb- -emo- --i--adet! t_ s_________ z____ g_________ t- s-e-d-l-b- z-m-t g-i-h-d-t- ------------------------------ tu sheidzleba zemot gaikhadet!
Legg deg på benken, er du snill. თ--შ-ი-ლე---საწ-ლზე --წექ-თ! თ_ შ_______ ს______ დ_______ თ- შ-ი-ლ-ბ- ს-წ-ლ-ე დ-წ-ქ-თ- ---------------------------- თუ შეიძლება საწოლზე დაწექით! 0
t- -h-i-z---a -ats--l-- -ats'-k-t! t_ s_________ s________ d_________ t- s-e-d-l-b- s-t-'-l-e d-t-'-k-t- ---------------------------------- tu sheidzleba sats'olze dats'ekit!
Blodtrykket er i orden. წნევ- წე-რიგში-. წ____ წ_________ წ-ე-ა წ-ს-ი-შ-ა- ---------------- წნევა წესრიგშია. 0
ts---v- -s-es--g----. t______ t____________ t-'-e-a t-'-s-i-s-i-. --------------------- ts'neva ts'esrigshia.
Eg gjev deg ei sprøyte. ნე-ს----გ-კე-ებთ. ნ____ გ__________ ნ-მ-ს გ-გ-კ-თ-ბ-. ----------------- ნემსს გაგიკეთებთ. 0
nem-s-ga--k'e-e--. n____ g___________ n-m-s g-g-k-e-e-t- ------------------ nemss gagik'etebt.
Eg gjev deg tablettar. ტაბ-ე--ბ- მო-ცე-თ. ტ________ მ_______ ტ-ბ-ე-ე-ს მ-გ-ე-თ- ------------------ ტაბლეტებს მოგცემთ. 0
t'-ble---b--m--t-em-. t__________ m________ t-a-l-t-e-s m-g-s-m-. --------------------- t'ablet'ebs mogtsemt.
Eg gjev deg ein resept til apoteket. რ-ცე-ტ- --მო-იწ-რთ-ა---ა-----ის. რ______ გ_________ ა____________ რ-ც-პ-ს გ-მ-გ-წ-რ- ა-თ-ა-ი-თ-ი-. -------------------------------- რეცეპტს გამოგიწერთ აფთიაქისთვის. 0
r-tse--t's-ga--g---'----apt-------is. r_________ g___________ a____________ r-t-e-'-'- g-m-g-t-'-r- a-t-a-i-t-i-. ------------------------------------- retsep't's gamogits'ert aptiakistvis.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Georgian (1-100) MP3 Georgian (1-100)
Ingen video funne!

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!