Ordliste

nn At the doctor   »   ka ექიმთან

57 [femtisju / sju og femti]

At the doctor

At the doctor

57 [ორმოცდაჩვიდმეტი]

57 [ormotsdachvidmet\'i]

ექიმთან

[ekimtan]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
Eg har time hjå legen. ე-ი-თ-ნ ვ-რ ჩ---რილი. ე------ ვ-- ჩ-------- ე-ი-თ-ნ ვ-რ ჩ-წ-რ-ლ-. --------------------- ექიმთან ვარ ჩაწერილი. 0
ek-mt-n-v-r--h---'erili. e------ v-- c----------- e-i-t-n v-r c-a-s-e-i-i- ------------------------ ekimtan var chats'erili.
Eg har time klokka ti. ა- -----ე-ვა- -აწ--ილი. ა- ს----- ვ-- ჩ-------- ა- ს-ა-ზ- ვ-რ ჩ-წ-რ-ლ-. ----------------------- ათ საათზე ვარ ჩაწერილი. 0
at saatz---ar -ha--'-r-li. a- s----- v-- c----------- a- s-a-z- v-r c-a-s-e-i-i- -------------------------- at saatze var chats'erili.
Kva er namnet ditt? რა გქვიათ? რ- გ------ რ- გ-ვ-ა-? ---------- რა გქვიათ? 0
ra -kvia-? r- g------ r- g-v-a-? ---------- ra gkviat?
Set deg på venterommet, er du snill. თუ-შეი---ბ-- მ------- --ახ-ი --ბ-ძ--დ--! თ- შ-------- მ------- ო----- დ---------- თ- შ-ი-ლ-ბ-, მ-ს-ც-ე- ო-ა-შ- დ-ბ-ძ-ნ-ი-! ---------------------------------------- თუ შეიძლება, მოსაცდელ ოთახში დაბრძანდით! 0
tu-sh-idz-e-a--mos----el--ta--s----a--dza-dit! t- s---------- m-------- o------- d----------- t- s-e-d-l-b-, m-s-t-d-l o-a-h-h- d-b-d-a-d-t- ---------------------------------------------- tu sheidzleba, mosatsdel otakhshi dabrdzandit!
Legen kjem snart. ე-ი-ი -ხლა-ე -ო-ა. ე---- ა----- მ---- ე-ი-ი ა-ლ-ვ- მ-ვ-. ------------------ ექიმი ახლავე მოვა. 0
ek-m- akh-a-- --va. e---- a------ m---- e-i-i a-h-a-e m-v-. ------------------- ekimi akhlave mova.
Kvar er du forsikra? სა- ხ--თ და-ღვეუ-ი? ს-- ხ--- დ--------- ს-დ ხ-რ- დ-ზ-ვ-უ-ი- ------------------- სად ხართ დაზღვეული? 0
s-d-----t ---ghv---i? s-- k---- d---------- s-d k-a-t d-z-h-e-l-? --------------------- sad khart dazghveuli?
Kva kan eg hjelpe deg med? რით შ-მ-ძლ-ა და---მ-რ--? რ-- შ------- დ---------- რ-თ შ-მ-ძ-ი- დ-გ-ხ-ა-ო-? ------------------------ რით შემიძლია დაგეხმაროთ? 0
r-t -h--idzl-- d-g-k-m-r-t? r-- s--------- d----------- r-t s-e-i-z-i- d-g-k-m-r-t- --------------------------- rit shemidzlia dagekhmarot?
Har du smerter? გ-კი-ა-? გ------- გ-კ-ვ-თ- -------- გტკივათ? 0
gt-k-----? g--------- g-'-'-v-t- ---------- gt'k'ivat?
Kvar gjer det vondt? ს------ი-ა-? ს-- გ------- ს-დ გ-კ-ვ-თ- ------------ სად გტკივათ? 0
s-d --'k'-v-t? s-- g--------- s-d g-'-'-v-t- -------------- sad gt'k'ivat?
Eg har alltid vondt i ryggen. ზ-რ-ი-მ----ა. ზ---- მ------ ზ-რ-ი მ-კ-ვ-. ------------- ზურგი მტკივა. 0
z-rgi---'-'--a. z---- m-------- z-r-i m-'-'-v-. --------------- zurgi mt'k'iva.
Eg har ofte vondt i hovudet. ხში-ად -ავი მტკი-ა. ხ----- თ--- მ------ ხ-ი-ა- თ-ვ- მ-კ-ვ-. ------------------- ხშირად თავი მტკივა. 0
khs-i-ad tavi-mt'-'iv-. k------- t--- m-------- k-s-i-a- t-v- m-'-'-v-. ----------------------- khshirad tavi mt'k'iva.
Eg har av og til vondt i magen. ზო-ჯე- მ--ელი-მტკივ-. ზ----- მ----- მ------ ზ-გ-ე- მ-ც-ლ- მ-კ-ვ-. --------------------- ზოგჯერ მუცელი მტკივა. 0
z-gj----ut--li ---k'i--. z----- m------ m-------- z-g-e- m-t-e-i m-'-'-v-. ------------------------ zogjer mutseli mt'k'iva.
Kan du ta av deg på overkroppen? თუ--ე-ძ--ბ---ემო---ა-ხ-დ--! თ- შ------- ზ---- გ-------- თ- შ-ი-ლ-ბ- ზ-მ-თ გ-ი-ა-ე-! --------------------------- თუ შეიძლება ზემოთ გაიხადეთ! 0
t- -h--dz-eb- ---ot --i-h-d-t! t- s--------- z---- g--------- t- s-e-d-l-b- z-m-t g-i-h-d-t- ------------------------------ tu sheidzleba zemot gaikhadet!
Legg deg på benken, er du snill. თ- ---ძ--ბ- -ა-ო-ზე -ა-ე-ი-! თ- შ------- ს------ დ------- თ- შ-ი-ლ-ბ- ს-წ-ლ-ე დ-წ-ქ-თ- ---------------------------- თუ შეიძლება საწოლზე დაწექით! 0
t----e---l-b--s--s'---e----s-ekit! t- s--------- s-------- d--------- t- s-e-d-l-b- s-t-'-l-e d-t-'-k-t- ---------------------------------- tu sheidzleba sats'olze dats'ekit!
Blodtrykket er i orden. წ---ა-წეს-იგში-. წ---- წ--------- წ-ე-ა წ-ს-ი-შ-ა- ---------------- წნევა წესრიგშია. 0
ts'n--a-t-'esri--h--. t------ t------------ t-'-e-a t-'-s-i-s-i-. --------------------- ts'neva ts'esrigshia.
Eg gjev deg ei sprøyte. ნ-მ-- გაგი----ბთ. ნ---- გ---------- ნ-მ-ს გ-გ-კ-თ-ბ-. ----------------- ნემსს გაგიკეთებთ. 0
n--s--ga--k-e-e-t. n---- g----------- n-m-s g-g-k-e-e-t- ------------------ nemss gagik'etebt.
Eg gjev deg tablettar. ტ--ლ--ებ- --გც---. ტ-------- მ------- ტ-ბ-ე-ე-ს მ-გ-ე-თ- ------------------ ტაბლეტებს მოგცემთ. 0
t'--le--eb- m-g-se-t. t---------- m-------- t-a-l-t-e-s m-g-s-m-. --------------------- t'ablet'ebs mogtsemt.
Eg gjev deg ein resept til apoteket. რე-ე-----ა-ო----რ- ა---ა-ისთ-ი-. რ------ გ--------- ა------------ რ-ც-პ-ს გ-მ-გ-წ-რ- ა-თ-ა-ი-თ-ი-. -------------------------------- რეცეპტს გამოგიწერთ აფთიაქისთვის. 0
rets--'t'--g-mogits-ert a-t--ki---i-. r--------- g----------- a------------ r-t-e-'-'- g-m-g-t-'-r- a-t-a-i-t-i-. ------------------------------------- retsep't's gamogits'ert aptiakistvis.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!