Ordliste

nn At the doctor   »   fa ‫در مطب دکتر‬

57 [femtisju / sju og femti]

At the doctor

At the doctor

‫57 [پنجاه و هفت]‬

57 [panjâ-ho-haft]

‫در مطب دکتر‬

[dar matab-be doktor]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Persian Spel Meir
Eg har time hjå legen. ‫-ن-----د--ر ---م.‬ ‫-- و-- د--- د----- ‫-ن و-ت د-ت- د-ر-.- ------------------- ‫من وقت دکتر دارم.‬ 0
ma- vaghte---k--- -â--m. m-- v----- d----- d----- m-n v-g-t- d-k-o- d-r-m- ------------------------ man vaghte doktor dâram.
Eg har time klokka ti. ‫-ن سا-- ده--وق- -کت- -ا-م-‬ ‫-- س--- د- ‫--- د--- د----- ‫-ن س-ع- د- ‫-ق- د-ت- د-ر-.- ---------------------------- ‫من ساعت ده ‫وقت دکتر دارم.‬ 0
v-ght- -an----at- -a--m------d. v----- m-- s----- d-- m-------- v-g-t- m-n s---t- d-h m-b-s-a-. ------------------------------- vaghte man sâ-ate dah mibâshad.
Kva er namnet ditt? ‫اسم ش-- -یس--‬ ‫--- ش-- چ----- ‫-س- ش-ا چ-س-؟- --------------- ‫اسم شما چیست؟‬ 0
es----ho-â chist? e--- s---- c----- e-m- s-o-â c-i-t- ----------------- esme shomâ chist?
Set deg på venterommet, er du snill. ‫---ا---ر--تاق-ا-تظ-ر--شریف --شت--باش--.‬ ‫----- د- ا--- ا----- ت---- د---- ب------ ‫-ط-ا- د- ا-ا- ا-ت-ا- ت-ر-ف د-ش-ه ب-ش-د-‬ ----------------------------------------- ‫لطفاً در اتاق انتظار تشریف داشته باشید.‬ 0
lo-f---d-- o-âg-e e-te--r-ta--rif-d--h-e-bâ--id. l----- d-- o----- e------ t------ d----- b------ l-t-a- d-r o-â-h- e-t-z-r t-s-r-f d-s-t- b-s-i-. ------------------------------------------------ lotfan dar otâghe entezâr tashrif dâshte bâshid.
Legen kjem snart. ‫-کتر-ا-ان---‌-ید-‬ ‫---- ا--- م------- ‫-ک-ر ا-ا- م-‌-ی-.- ------------------- ‫دکتر الان می‌آید.‬ 0
d----- ----n ---â-ad. d----- a---- m------- d-k-o- a---n m---y-d- --------------------- doktor al-ân mi-âyad.
Kvar er du forsikra? ‫-یم- ک-- ه-----‬ ‫---- ک-- ه------ ‫-ی-ه ک-ا ه-ت-د-‬ ----------------- ‫بیمه کجا هستید؟‬ 0
bime-------- -----d? b------ k--- h------ b-m---e k-j- h-s-i-? -------------------- bime-ye kojâ hastid?
Kva kan eg hjelpe deg med? ‫-ک-ر می‌تو--م ---ی-شما--نج---ده--‬ ‫---- م------- ب--- ش-- ا---- د---- ‫-ک-ر م-‌-و-ن- ب-ا- ش-ا ا-ج-م د-م-‬ ----------------------------------- ‫چکار می‌توانم برای شما انجام دهم؟‬ 0
c--kâ- ----v-nam--a-âye--homâ a-jâ- -a--m? c----- m-------- b----- s---- a---- d----- c-e-â- m-t-v-n-m b-r-y- s-o-â a-j-m d-h-m- ------------------------------------------ chekâr mitavânam barâye shomâ anjâm daham?
Har du smerter? ‫د---د---د-‬ ‫--- د------ ‫-ر- د-ر-د-‬ ------------ ‫درد دارید؟‬ 0
d-r- dâ--d? d--- d----- d-r- d-r-d- ----------- dard dârid?
Kvar gjer det vondt? ‫ک-ا در- -ی‌---؟‬ ‫--- د-- م------- ‫-ج- د-د م-‌-ن-؟- ----------------- ‫کجا درد می‌کند؟‬ 0
k-j-y--b--ane shom- d--d---k-n--? k----- b----- s---- d--- m------- k-j-y- b-d-n- s-o-â d-r- m-k-n-d- --------------------------------- kojâye badane shomâ dard mikonad?
Eg har alltid vondt i ryggen. ‫من ----ه کمر-----د-ر--‬ ‫-- ه---- ک-- د-- د----- ‫-ن ه-ی-ه ک-ر د-د د-ر-.- ------------------------ ‫من همیشه کمر درد دارم.‬ 0
m---h---sh--ka--r---rd dâr--. m-- h------ k---- d--- d----- m-n h-m-s-e k-m-r d-r- d-r-m- ----------------------------- man hamishe kamar dard dâram.
Eg har ofte vondt i hovudet. ‫---اغ-ب --درد -ا-م.‬ ‫-- ا--- س---- د----- ‫-ن ا-ل- س-د-د د-ر-.- --------------------- ‫من اغلب سردرد دارم.‬ 0
man-aghlab-s---d--d dâra-. m-- a----- s------- d----- m-n a-h-a- s-r-d-r- d-r-m- -------------------------- man aghlab sar-dard dâram.
Eg har av og til vondt i magen. ‫-- گاهی---ق-- --م --د-دار--‬ ‫-- گ--- ا---- ش-- د-- د----- ‫-ن گ-ه- ا-ق-ت ش-م د-د د-ر-.- ----------------------------- ‫من گاهی اوقات شکم درد دارم.‬ 0
ma---â-i---hâ--d----a---d--a-. m-- g--- o---- d------- d----- m-n g-h- o-h-t d-l-d-r- d-r-m- ------------------------------ man gâhi oghât del-dard dâram.
Kan du ta av deg på overkroppen? ‫--فآ-لب-س----اتنه -ود--ا د---اوری--‬ ‫---- ل--- ب------ خ-- ر- د---------- ‫-ط-آ ل-ا- ب-ل-ت-ه خ-د ر- د-ب-ا-ر-د-‬ ------------------------------------- ‫لطفآ لباس بالاتنه خود را دربیاورید!‬ 0
l-t-an b-lâ--an--e-kh-- râ--zâ----n-d! l----- b--- t----- k--- r- â--- k----- l-t-a- b-l- t-n--- k-o- r- â-â- k-n-d- -------------------------------------- lotfan bâlâ tane-e khod râ âzâd konid!
Legg deg på benken, er du snill. ‫ل--- -و--ت-ت د--ز-ب--ی--‬ ‫---- ر-- ت-- د--- ب------ ‫-ط-آ ر-ی ت-ت د-ا- ب-ش-د-‬ -------------------------- ‫لطفآ روی تخت دراز بکشید!‬ 0
l--f-n ro-y- --k-- de-â---eke---d! l----- r---- t---- d---- b-------- l-t-a- r-o-e t-k-t d-r-z b-k-s-i-! ---------------------------------- lotfan rooye takht derâz bekeshid!
Blodtrykket er i orden. ‫-شار-ون---- -وب -ست.‬ ‫------- ش-- خ-- ا---- ‫-ش-ر-و- ش-ا خ-ب ا-ت-‬ ---------------------- ‫فشارخون شما خوب است.‬ 0
f--hâ-e khu-e---omâ-k-u--ast. f------ k---- s---- k--- a--- f-s-â-e k-u-e s-o-â k-u- a-t- ----------------------------- feshâre khune shomâ khub ast.
Eg gjev deg ei sprøyte. ‫م---- آمپو--ب------ -ی‌-و---.‬ ‫-- ی- آ---- ب------ م--------- ‫-ن ی- آ-پ-ل ب-ا-ت-ن م-‌-و-س-.- ------------------------------- ‫من یک آمپول برایتان می‌نویسم.‬ 0
m-n-y-k â-p-----a-ây-tâ--m--e-is--. m-- y-- â----- b-------- m--------- m-n y-k â-p-o- b-r-y-t-n m-n-v-s-m- ----------------------------------- man yek âmpool barâyetân minevisam.
Eg gjev deg tablettar. ‫---برا-ت-ن-ق-ص می-نو-سم-‬ ‫-- ب------ ق-- م--------- ‫-ن ب-ا-ت-ن ق-ص م-‌-و-س-.- -------------------------- ‫من برایتان قرص می‌نویسم.‬ 0
ma--bar-y---------s-m-n-v----. m-- b-------- g---- m--------- m-n b-r-y-t-n g-o-s m-n-v-s-m- ------------------------------ man barâyetân ghors minevisam.
Eg gjev deg ein resept til apoteket. ‫--- -ک ---ه-ب--- د-روخ--ه -ه شما -ی‌-ه-.‬ ‫ م- ی- ن--- ب--- د------- ب- ش-- م------- ‫ م- ی- ن-خ- ب-ا- د-ر-خ-ن- ب- ش-ا م-‌-ه-.- ------------------------------------------ ‫ من یک نسخه برای داروخانه به شما می‌دهم.‬ 0
m-n y-- -----e-b----e --ruk--ne be--ho---mida-a-. m-- y-- n----- b----- d-------- b- s---- m------- m-n y-k n-s-h- b-r-y- d-r-k-â-e b- s-o-â m-d-h-m- ------------------------------------------------- man yek noskhe barâye dârukhâne be shomâ midaham.

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!