Ordliste

nn At the doctor   »   ro La medic

57 [femtisju / sju og femti]

At the doctor

At the doctor

57 [cincizeci şi şapte]

La medic

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Eg har time hjå legen. A--- --o-rama-e -- med-c. A- o p--------- l- m----- A- o p-o-r-m-r- l- m-d-c- ------------------------- Am o programare la medic. 0
Eg har time klokka ti. A- p-o---m------ --a-z---. A- p--------- l- o-- z---- A- p-o-r-m-r- l- o-a z-c-. -------------------------- Am programare la ora zece. 0
Kva er namnet ditt? Cum ----u----? C-- v- n------ C-m v- n-m-ţ-? -------------- Cum vă numiţi? 0
Set deg på venterommet, er du snill. V- --g -uaţ--l----n-s-----e -ş-ept---. V- r-- l---- l-- î- s--- d- a--------- V- r-g l-a-i l-c î- s-l- d- a-t-p-a-e- -------------------------------------- Vă rog luaţi loc în sala de aşteptare. 0
Legen kjem snart. Me--cul-vin--imed-a-. M------ v--- i------- M-d-c-l v-n- i-e-i-t- --------------------- Medicul vine imediat. 0
Kvar er du forsikra? Unde ---ţ- as-gu---e? U--- a---- a--------- U-d- a-e-i a-i-u-a-e- --------------------- Unde aveţi asigurare? 0
Kva kan eg hjelpe deg med? Cu c- ---p-t----ta? C- c- v- p-- a----- C- c- v- p-t a-u-a- ------------------- Cu ce vă pot ajuta? 0
Har du smerter? A-e-i du---i? A---- d------ A-e-i d-r-r-? ------------- Aveţi dureri? 0
Kvar gjer det vondt? Un-e v- do-r-? U--- v- d----- U-d- v- d-a-e- -------------- Unde vă doare? 0
Eg har alltid vondt i ryggen. Am t------pul-d---ri -- sp-te. A- t-- t----- d----- d- s----- A- t-t t-m-u- d-r-r- d- s-a-e- ------------------------------ Am tot timpul dureri de spate. 0
Eg har ofte vondt i hovudet. A- a-e-------e-i-de--ap. A- a----- d----- d- c--- A- a-e-e- d-r-r- d- c-p- ------------------------ Am adesea dureri de cap. 0
Eg har av og til vondt i magen. A--c-teo-a----u---- d---u--ă. A- c-------- d----- d- b----- A- c-t-o-a-ă d-r-r- d- b-r-ă- ----------------------------- Am câteodată dureri de burtă. 0
Kan du ta av deg på overkroppen? V--r-- ---vă--e-br---ţi ----us-. V- r-- s- v- d--------- l- b---- V- r-g s- v- d-z-r-c-ţ- l- b-s-. -------------------------------- Vă rog să vă dezbrăcaţi la bust. 0
Legg deg på benken, er du snill. Î-tin-e------v- r-g--e---nap--. Î----------- v- r-- p- c------- Î-t-n-e-i-v- v- r-g p- c-n-p-a- ------------------------------- Întindeţi-vă vă rog pe canapea. 0
Blodtrykket er i orden. Tensiun-- e-te--u-ă. T-------- e--- b---- T-n-i-n-a e-t- b-n-. -------------------- Tensiunea este bună. 0
Eg gjev deg ei sprøyte. V--fac-- -n-ec---. V- f-- o i-------- V- f-c o i-j-c-i-. ------------------ Vă fac o injecţie. 0
Eg gjev deg tablettar. Vă da- -----te. V- d-- t------- V- d-u t-b-e-e- --------------- Vă dau tablete. 0
Eg gjev deg ein resept til apoteket. V- ----c--u --r-ţetă -e-t-u-f--mac--. V- p------- o r----- p----- f-------- V- p-e-c-i- o r-ţ-t- p-n-r- f-r-a-i-. ------------------------------------- Vă prescriu o reţetă pentru farmacie. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!