Ordliste

nn At the doctor   »   zh 看医生

57 [femtisju / sju og femti]

At the doctor

At the doctor

57[五十七]

57 [Wǔshíqī]

看医生

[kàn yīshēng]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
Eg har time hjå legen. 我-- ---- 一个 预--。 我 和 医- 有 一- 预- 。 我 和 医- 有 一- 预- 。 ---------------- 我 和 医生 有 一个 预约 。 0
wǒ-h- yīs---- -ǒuy----y--uē. w- h- y------ y------ y----- w- h- y-s-ē-g y-u-ī-è y-y-ē- ---------------------------- wǒ hé yīshēng yǒuyīgè yùyuē.
Eg har time klokka ti. 我-有--个---钟的 -- 。 我 有 一- 十--- 预- 。 我 有 一- 十-钟- 预- 。 ---------------- 我 有 一个 十点钟的 预约 。 0
W- yǒ-y-gè--h--d--- zh-n- -e y-yu-. W- y------ s-- d--- z---- d- y----- W- y-u-ī-è s-í d-ǎ- z-ō-g d- y-y-ē- ----------------------------------- Wǒ yǒuyīgè shí diǎn zhōng de yùyuē.
Kva er namnet ditt? 您 - 什---字-? 您 叫 什- 名- ? 您 叫 什- 名- ? ----------- 您 叫 什么 名字 ? 0
Ní- --ào-s---me -íngz-? N-- j--- s----- m------ N-n j-à- s-é-m- m-n-z-? ----------------------- Nín jiào shénme míngzì?
Set deg på venterommet, er du snill. 请-您-在 候-----下 。 请 您 在 候-- 等-- 。 请 您 在 候-室 等-下 。 --------------- 请 您 在 候诊室 等一下 。 0
Qǐn- --n-z---h-u-hěn s-ì děng yīx--. Q--- n-- z-- h------ s-- d--- y----- Q-n- n-n z-i h-u-h-n s-ì d-n- y-x-à- ------------------------------------ Qǐng nín zài hòuzhěn shì děng yīxià.
Legen kjem snart. 医生-马上 - - 。 医- 马- 就 来 。 医- 马- 就 来 。 ----------- 医生 马上 就 来 。 0
Y---ē-g------n- jiù--ái. Y------ m------ j-- l--- Y-s-ē-g m-s-à-g j-ù l-i- ------------------------ Yīshēng mǎshàng jiù lái.
Kvar er du forsikra? 您的-保- 是--里的-? 您- 保- 是 哪-- ? 您- 保- 是 哪-的 ? ------------- 您的 保险 是 哪里的 ? 0
N-- -e-bǎ---ǎn shì -ǎ---de? N-- d- b------ s-- n--- d-- N-n d- b-o-i-n s-ì n-l- d-? --------------------------- Nín de bǎoxiǎn shì nǎlǐ de?
Kva kan eg hjelpe deg med? 我 --为---------? 我 能 为 您 做-- 吗 ? 我 能 为 您 做-么 吗 ? --------------- 我 能 为 您 做什么 吗 ? 0
W- --ng-wéi-nín -u----én-----? W- n--- w-- n-- z-- s----- m-- W- n-n- w-i n-n z-ò s-é-m- m-? ------------------------------ Wǒ néng wéi nín zuò shénme ma?
Har du smerter? 您-哪里-有 疼--? 您 哪- 有 疼- ? 您 哪- 有 疼- ? ----------- 您 哪里 有 疼痛 ? 0
N----------ǒ- -é-gtò-g? N-- n- l- y-- t-------- N-n n- l- y-u t-n-t-n-? ----------------------- Nín nǎ li yǒu téngtòng?
Kvar gjer det vondt? 哪- 疼 ? 哪- 疼 ? 哪- 疼 ? ------ 哪里 疼 ? 0
Nǎ-ǐ--éng? N--- t---- N-l- t-n-? ---------- Nǎlǐ téng?
Eg har alltid vondt i ryggen. 我 ---- --。 我 后- 总 疼 。 我 后- 总 疼 。 ---------- 我 后背 总 疼 。 0
Wǒ h-u bè- -ǒn--t--g. W- h-- b-- z--- t---- W- h-u b-i z-n- t-n-. --------------------- Wǒ hòu bèi zǒng téng.
Eg har ofte vondt i hovudet. 我-经--头痛 。 我 经- 头- 。 我 经- 头- 。 --------- 我 经常 头痛 。 0
W- ----chá-g -ó--ò-g. W- j-------- t------- W- j-n-c-á-g t-u-ò-g- --------------------- Wǒ jīngcháng tóutòng.
Eg har av og til vondt i magen. 我---- 肚-痛 。 我 有-- 肚-- 。 我 有-候 肚-痛 。 ----------- 我 有时候 肚子痛 。 0
Wǒ y-----í-òu dù-i tòng. W- y-- s----- d--- t---- W- y-u s-í-ò- d-z- t-n-. ------------------------ Wǒ yǒu shíhòu dùzi tòng.
Kan du ta av deg på overkroppen? 请-您--出 -身 ! 请 您 露- 上- ! 请 您 露- 上- ! ----------- 请 您 露出 上身 ! 0
Qǐng nín--ùch- -h-ng---n! Q--- n-- l---- s--------- Q-n- n-n l-c-ū s-à-g-h-n- ------------------------- Qǐng nín lùchū shàngshēn!
Legg deg på benken, er du snill. 请 - - - 诊床上 。 请 您 躺 在 诊-- 。 请 您 躺 在 诊-上 。 ------------- 请 您 躺 在 诊床上 。 0
Q-ng---- --ng-----zh-n-ch---g-----. Q--- n-- t--- z-- z--- c----------- Q-n- n-n t-n- z-i z-ě- c-u-n-s-à-g- ----------------------------------- Qǐng nín tǎng zài zhěn chuángshàng.
Blodtrykket er i orden. 血压-是 ----。 血- 是 正-- 。 血- 是 正-的 。 ---------- 血压 是 正常的 。 0
X-ěy--s-- --è-gch--- de. X---- s-- z--------- d-- X-ě-ā s-ì z-è-g-h-n- d-. ------------------------ Xiěyā shì zhèngcháng de.
Eg gjev deg ei sprøyte. 我-给 您 --一- 。 我 给 您 打 一- 。 我 给 您 打 一- 。 ------------ 我 给 您 打 一针 。 0
W---ěi n-- d- -ī zh-n. W- g-- n-- d- y- z---- W- g-i n-n d- y- z-ē-. ---------------------- Wǒ gěi nín dǎ yī zhēn.
Eg gjev deg tablettar. 我 - 您 一---片 。 我 给 您 一- 药- 。 我 给 您 一- 药- 。 ------------- 我 给 您 一些 药片 。 0
W---ěi ----yīxiē y----à-. W- g-- n-- y---- y------- W- g-i n-n y-x-ē y-o-i-n- ------------------------- Wǒ gěi nín yīxiē yàopiàn.
Eg gjev deg ein resept til apoteket. 我-给 您 -个---, 到-药店-- - 。 我 给 您 开- 药-- 到 药- 取 药 。 我 给 您 开- 药-, 到 药- 取 药 。 ----------------------- 我 给 您 开个 药方, 到 药店 取 药 。 0
W--gě---í- k---gè y--f--g- -à--y--di----- ---. W- g-- n-- k-- g- y------- d-- y------ q- y--- W- g-i n-n k-i g- y-o-ā-g- d-o y-o-i-n q- y-o- ---------------------------------------------- Wǒ gěi nín kāi gè yàofāng, dào yàodiàn qǔ yào.

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!