Ordliste

nn Genitive   »   ro Genitiv

99 [nittini / ni og nitti]

Genitive

Genitive

99 [nouăzeci şi nouă]

Genitiv

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Katten til veninna mi p--i-- ---e-e--i--e-e p----- p-------- m--- p-s-c- p-i-t-n-i m-l- --------------------- pisica prietenei mele 0
Hunden til venen min câ--e-----i-ten-l-i meu c------ p---------- m-- c-i-e-e p-i-t-n-l-i m-u ----------------------- câinele prietenului meu 0
Leikene til borna mine ju-ăriil- -opi-lor --i j-------- c------- m-- j-c-r-i-e c-p-i-o- m-i ---------------------- jucăriile copiilor mei 0
Det er kåpa til kollegaen min. Ace-t- este p--t-nu- c--eg---i me-. A----- e--- p------- c-------- m--- A-e-t- e-t- p-l-o-u- c-l-g-l-i m-u- ----------------------------------- Acesta este paltonul colegului meu. 0
Det er bilen til kollegaen min. A---s-a est---aş-n- col---i me--. A------ e--- m----- c------ m---- A-e-s-a e-t- m-ş-n- c-l-g-i m-l-. --------------------------------- Aceasta este maşina colegei mele. 0
Det er jobben til kollegaen min. As-a --t-----ca co-e-ilor--ei. A--- e--- m---- c-------- m--- A-t- e-t- m-n-a c-l-g-l-r m-i- ------------------------------ Asta este munca colegilor mei. 0
Knappen i skjorta er borte. Na--u-e-e--e--- -----ă s------cus-t. N-------- d- l- c----- s-- d-------- N-s-u-e-e d- l- c-m-ş- s-a d-s-u-u-. ------------------------------------ Nasturele de la cămaşă s-a descusut. 0
Garasjenøkkelen er borte. C--i--d- -a-----j - d----r-t. C---- d- l- g---- a d-------- C-e-a d- l- g-r-j a d-s-ă-u-. ----------------------------- Cheia de la garaj a dispărut. 0
Datamaskina til sjefen er øydelagt. Ca--ul---r-l şefului ---e ----c--. C----------- ş------ e--- s------- C-l-u-a-o-u- ş-f-l-i e-t- s-r-c-t- ---------------------------------- Calculatorul şefului este stricat. 0
Kvar er foreldra til jenta? C-n- ---t-p--inţ-i-----i? C--- s--- p------- f----- C-n- s-n- p-r-n-i- f-t-i- ------------------------- Cine sunt părinţii fetei? 0
Korleis kjem eg til huset til foreldra hennar? Cum ------la cas--p--i-ţil-r ei? C-- a---- l- c--- p--------- e-- C-m a-u-g l- c-s- p-r-n-i-o- e-? -------------------------------- Cum ajung la casa părinţilor ei? 0
Huset er i enden av gata. C-s- e-t-----lasa-- -a ------l -t-ă---. C--- e--- a-------- l- c------ s------- C-s- e-t- a-p-a-a-ă l- c-p-t-l s-r-z-i- --------------------------------------- Casa este amplasată la capătul străzii. 0
Kva heiter hovudstaden i Sveits? Cu- se-numeşt---a---ala-Elve-i-i? C-- s- n------ c------- E-------- C-m s- n-m-ş-e c-p-t-l- E-v-ţ-e-? --------------------------------- Cum se numeşte capitala Elveţiei? 0
Kva er tittelen på boka? Care--st- -itlul-c--ţi-? C--- e--- t----- c------ C-r- e-t- t-t-u- c-r-i-? ------------------------ Care este titlul cărţii? 0
Kva heiter borna til naboen? Cu- -e-nu---- copiii -e---ilor? C-- s- n----- c----- v--------- C-m s- n-m-s- c-p-i- v-c-n-l-r- ------------------------------- Cum se numesc copiii vecinilor? 0
Når er skuleferien til borna? Når har skuleborna ferie? C-n- -u-t -----ţ--e şc--a-e --- --pi-l-r? C--- s--- v-------- ş------ a-- c-------- C-n- s-n- v-c-n-e-e ş-o-a-e a-e c-p-i-o-? ----------------------------------------- Când sunt vacanţele şcolare ale copiilor? 0
Når er kontortida til dokteren? Cân- -----o--l--d- -i-i-ă-al- --c-o-----? C--- s--- o---- d- v----- a-- d---------- C-n- s-n- o-e-e d- v-z-t- a-e d-c-o-u-u-? ----------------------------------------- Când sunt orele de vizită ale doctorului? 0
Når er opningstidene til museet? Når er museet ope? Ca-----n----ele -e-de------r----e-m----lu-? C--- s--- o---- d- d--------- a-- m-------- C-r- s-n- o-e-e d- d-s-h-d-r- a-e m-z-u-u-? ------------------------------------------- Care sunt orele de deschidere ale muzeului? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Betre konsentrasjon = betre læring

Når vi lærer noko, må vi konsentrere oss. Heile merksemda vår må vere retta mot ein ting. Evna til å konsentrere seg er ikkje arveleg. Vi må fyrst lære å konsentrere oss. Det skjer vanlegvis i barnehagen eller skulen. Når dei ser seks år gamle, kan born konsentrere seg i om lag 15 minutt. Ungdom på 14 år kan konsentrere seg dobbelt så lenge. Konsentrasjonsfasen hjå vaksne varar om lag 45 minutt. Etter eit visst tidsrom søkk konsentrasjonen. Då mistar elevane interessa for stoffet. Det kan òg hende at dei blir trøytte eller stressa. Då blir det mykje vanskelegare å lære. Minnet greier ikkje hugse stoffet så godt. Men du kan betre konsentrasjonen din! Det er veldig viktig at du har sove nok før du skal lære. Den som er trøytt, kan berre konsentrere seg ei lita stund. Hjernen vår gjer fleire feil når vi er trøytte. Kjenslene våre verkar òg inn på konsentrasjonen. Den som vil lære effektivt, bør vere i ei nøytral sinnsstemning. For mange positive eller negative kjensler hindrar læringa. Sjølvsagt kan du ikkje alltid kontrollere kjenslene dine. Men du kan prøve å sjå bort frå dei når du studerer. Den som vil vere konsentrert, må vere motivert. Når vi lærer, bør vi alltid ha målet for auga. Berre då er hjernen klar til å konsentrere seg. Rolege omgjevnader er òg viktig for konsentrasjonen. Og: Du bør drikke mykje vatn når du lærer, det held deg vaken. Den som hugsar på alt dette, kan sikkert konsentrere seg lenge!