Ordliste

nn Genitive   »   it Genitivo

99 [nittini / ni og nitti]

Genitive

Genitive

99 [novantanove]

Genitivo

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Katten til veninna mi la g--t--de----mia --ica la gatta della mia amica l- g-t-a d-l-a m-a a-i-a ------------------------ la gatta della mia amica 0
Hunden til venen min i- can----- -i--amico il cane del mio amico i- c-n- d-l m-o a-i-o --------------------- il cane del mio amico 0
Leikene til borna mine i -ioc-t------ei --ei-b-----i i giocattoli dei miei bambini i g-o-a-t-l- d-i m-e- b-m-i-i ----------------------------- i giocattoli dei miei bambini 0
Det er kåpa til kollegaen min. Q-e-to-è-il ---p--to--el m-----l--ga. Questo è il cappotto del mio collega. Q-e-t- è i- c-p-o-t- d-l m-o c-l-e-a- ------------------------------------- Questo è il cappotto del mio collega. 0
Det er bilen til kollegaen min. Q----a - -a -acch-na----l--mia -o-l--a. Questa è la macchina della mia collega. Q-e-t- è l- m-c-h-n- d-l-a m-a c-l-e-a- --------------------------------------- Questa è la macchina della mia collega. 0
Det er jobben til kollegaen min. Qu-s-- --i- lavo-o------iei-c-llegh-. Questo è il lavoro dei miei colleghi. Q-e-t- è i- l-v-r- d-i m-e- c-l-e-h-. ------------------------------------- Questo è il lavoro dei miei colleghi. 0
Knappen i skjorta er borte. I- --tt-n---el-a ---i--a si - s-a-c---. Il bottone della camicia si è staccato. I- b-t-o-e d-l-a c-m-c-a s- è s-a-c-t-. --------------------------------------- Il bottone della camicia si è staccato. 0
Garasjenøkkelen er borte. L- chia-- d-- g-rage -i---p--sa. La chiave del garage si è persa. L- c-i-v- d-l g-r-g- s- è p-r-a- -------------------------------- La chiave del garage si è persa. 0
Datamaskina til sjefen er øydelagt. Il-c------r del----olar--è-----t-. Il computer del titolare è guasto. I- c-m-u-e- d-l t-t-l-r- è g-a-t-. ---------------------------------- Il computer del titolare è guasto. 0
Kvar er foreldra til jenta? C-i-so---i ge-i-or---e-la------z-? Chi sono i genitori della ragazza? C-i s-n- i g-n-t-r- d-l-a r-g-z-a- ---------------------------------- Chi sono i genitori della ragazza? 0
Korleis kjem eg til huset til foreldra hennar? Co-e f-c--- -d -r-i-are a-l- ca---de--s-oi-g-nit-r-? Come faccio ad arrivare alla casa dei suoi genitori? C-m- f-c-i- a- a-r-v-r- a-l- c-s- d-i s-o- g-n-t-r-? ---------------------------------------------------- Come faccio ad arrivare alla casa dei suoi genitori? 0
Huset er i enden av gata. La--as- è-in--o--o ---- ---a-a. La casa è in fondo alla strada. L- c-s- è i- f-n-o a-l- s-r-d-. ------------------------------- La casa è in fondo alla strada. 0
Kva heiter hovudstaden i Sveits? Come -i --ia-- ---c-p-t--- d--la ---zz---? Come si chiama la capitale della Svizzera? C-m- s- c-i-m- l- c-p-t-l- d-l-a S-i-z-r-? ------------------------------------------ Come si chiama la capitale della Svizzera? 0
Kva er tittelen på boka? Qu-- - il -i--lo-de- l-br-? Qual è il titolo del libro? Q-a- è i- t-t-l- d-l l-b-o- --------------------------- Qual è il titolo del libro? 0
Kva heiter borna til naboen? Co-- si-c----a-o-i---m---- -e- ------? Come si chiamano i bambini dei vicini? C-m- s- c-i-m-n- i b-m-i-i d-i v-c-n-? -------------------------------------- Come si chiamano i bambini dei vicini? 0
Når er skuleferien til borna? Når har skuleborna ferie? Qua--o-son--l---a----- e--i-- de- --m---i? Quando sono le vacanze estive dei bambini? Q-a-d- s-n- l- v-c-n-e e-t-v- d-i b-m-i-i- ------------------------------------------ Quando sono le vacanze estive dei bambini? 0
Når er kontortida til dokteren? Qua--è -’---rio -- am---a-ori------m-d-co? Qual è l’orario di ambulatorio del medico? Q-a- è l-o-a-i- d- a-b-l-t-r-o d-l m-d-c-? ------------------------------------------ Qual è l’orario di ambulatorio del medico? 0
Når er opningstidene til museet? Når er museet ope? Q-------’ora--- di ap--t--a--el-mu--o? Qual è l’orario di apertura del museo? Q-a- è l-o-a-i- d- a-e-t-r- d-l m-s-o- -------------------------------------- Qual è l’orario di apertura del museo? 0

Betre konsentrasjon = betre læring

Når vi lærer noko, må vi konsentrere oss. Heile merksemda vår må vere retta mot ein ting. Evna til å konsentrere seg er ikkje arveleg. Vi må fyrst lære å konsentrere oss. Det skjer vanlegvis i barnehagen eller skulen. Når dei ser seks år gamle, kan born konsentrere seg i om lag 15 minutt. Ungdom på 14 år kan konsentrere seg dobbelt så lenge. Konsentrasjonsfasen hjå vaksne varar om lag 45 minutt. Etter eit visst tidsrom søkk konsentrasjonen. Då mistar elevane interessa for stoffet. Det kan òg hende at dei blir trøytte eller stressa. Då blir det mykje vanskelegare å lære. Minnet greier ikkje hugse stoffet så godt. Men du kan betre konsentrasjonen din! Det er veldig viktig at du har sove nok før du skal lære. Den som er trøytt, kan berre konsentrere seg ei lita stund. Hjernen vår gjer fleire feil når vi er trøytte. Kjenslene våre verkar òg inn på konsentrasjonen. Den som vil lære effektivt, bør vere i ei nøytral sinnsstemning. For mange positive eller negative kjensler hindrar læringa. Sjølvsagt kan du ikkje alltid kontrollere kjenslene dine. Men du kan prøve å sjå bort frå dei når du studerer. Den som vil vere konsentrert, må vere motivert. Når vi lærer, bør vi alltid ha målet for auga. Berre då er hjernen klar til å konsentrere seg. Rolege omgjevnader er òg viktig for konsentrasjonen. Og: Du bør drikke mykje vatn når du lærer, det held deg vaken. Den som hugsar på alt dette, kan sikkert konsentrere seg lenge!