Ordliste

nn Genitive   »   sr Генитив

99 [nittini / ni og nitti]

Genitive

Genitive

99 [деведесет и девет]

99 [devedeset i devet]

Генитив

[Genitiv]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Serbian Spel Meir
Katten til veninna mi Ма-ка--о-е-------е--це М---- м--- п---------- М-ч-а м-ј- п-и-а-е-и-е ---------------------- Мачка моје пријатељице 0
Mač-a--o-e-pr--a-eljice M---- m--- p----------- M-č-a m-j- p-i-a-e-j-c- ----------------------- Mačka moje prijateljice
Hunden til venen min Па- -ог-прија---а П-- м-- п-------- П-с м-г п-и-а-е-а ----------------- Пас мог пријатеља 0
Pa---og---ij-te-ja P-- m-- p--------- P-s m-g p-i-a-e-j- ------------------ Pas mog prijatelja
Leikene til borna mine Иг-ачк- -о-е-деце И------ м--- д--- И-р-ч-е м-ј- д-ц- ----------------- Играчке моје деце 0
Igr---- moje d--e I------ m--- d--- I-r-č-e m-j- d-c- ----------------- Igračke moje dece
Det er kåpa til kollegaen min. Ов--ј--м-нт-л --г--ол---. О-- ј- м----- м-- к------ О-о ј- м-н-и- м-г к-л-г-. ------------------------- Ово је мантил мог колеге. 0
O----e-ma--il -------e-e. O-- j- m----- m-- k------ O-o j- m-n-i- m-g k-l-g-. ------------------------- Ovo je mantil mog kolege.
Det er bilen til kollegaen min. О--------т- ---е к--еги-ице. О-- ј- а--- м--- к---------- О-о ј- а-т- м-ј- к-л-г-н-ц-. ---------------------------- Ово је ауто моје колегинице. 0
O-- j- --t-----e--ol--in--e. O-- j- a--- m--- k---------- O-o j- a-t- m-j- k-l-g-n-c-. ---------------------------- Ovo je auto moje koleginice.
Det er jobben til kollegaen min. Ов---е-п-са- -оји--коле--. О-- ј- п---- м---- к------ О-о ј- п-с-о м-ј-х к-л-г-. -------------------------- Ово је посао мојих колега. 0
Ov---e p--ao--o----k-leg-. O-- j- p---- m---- k------ O-o j- p-s-o m-j-h k-l-g-. -------------------------- Ovo je posao mojih kolega.
Knappen i skjorta er borte. Дуг-е--а --шу---ј--о-па--. Д---- н- к----- ј- о------ Д-г-е н- к-ш-љ- ј- о-п-л-. -------------------------- Дугме на кошуљи је отпало. 0
D-gme------šu------ o-pa--. D---- n- k------ j- o------ D-g-e n- k-š-l-i j- o-p-l-. --------------------------- Dugme na košulji je otpalo.
Garasjenøkkelen er borte. К--ч -д---раж- ј--нес-ао. К--- о- г----- ј- н------ К-у- о- г-р-ж- ј- н-с-а-. ------------------------- Кључ од гараже је нестао. 0
Ključ--- g--aže-j--n---a-. K---- o- g----- j- n------ K-j-č o- g-r-ž- j- n-s-a-. -------------------------- Ključ od garaže je nestao.
Datamaskina til sjefen er øydelagt. Ш-фо- -омп-уте- -е-по--аре-. Ш---- к-------- ј- п-------- Ш-ф-в к-м-ј-т-р ј- п-к-а-е-. ---------------------------- Шефов компјутер је покварен. 0
Še--v k-mp-ute---e-p-k-aren. Š---- k-------- j- p-------- Š-f-v k-m-j-t-r j- p-k-a-e-. ---------------------------- Šefov kompjuter je pokvaren.
Kvar er foreldra til jenta? К- с- -о---ељ----војч---? К- с- р------- д--------- К- с- р-д-т-љ- д-в-ј-и-е- ------------------------- Ко су родитељи девојчице? 0
K--su -o--te--i---voj----? K- s- r-------- d--------- K- s- r-d-t-l-i d-v-j-i-e- -------------------------- Ko su roditelji devojčice?
Korleis kjem eg til huset til foreldra hennar? К-ко да --ђ-- -о ку-е------ -о-ите-а? К--- д- д---- д- к--- њ---- р-------- К-к- д- д-ђ-м д- к-ћ- њ-н-х р-д-т-љ-? ------------------------------------- Како да дођем до куће њених родитеља? 0
Kako -a--o--m-----u--e njen-- -od-t-l-a? K--- d- d---- d- k---- n----- r--------- K-k- d- d-đ-m d- k-c-e n-e-i- r-d-t-l-a- ---------------------------------------- Kako da dođem do kuće njenih roditelja?
Huset er i enden av gata. Ку----е н-лази н- ----у---и-е. К--- с- н----- н- к---- у----- К-ћ- с- н-л-з- н- к-а-у у-и-е- ------------------------------ Кућа се налази на крају улице. 0
Ku-́- s- ---a---na---aj- u---e. K---- s- n----- n- k---- u----- K-c-a s- n-l-z- n- k-a-u u-i-e- ------------------------------- Kuća se nalazi na kraju ulice.
Kva heiter hovudstaden i Sveits? К--- ----о-е --а-ни гр----в-јц-рс--? К--- с- з--- г----- г--- Ш---------- К-к- с- з-в- г-а-н- г-а- Ш-а-ц-р-к-? ------------------------------------ Како се зове главни град Швајцарске? 0
K-k- se -o---g--vn---r-d--v-jc--sk-? K--- s- z--- g----- g--- Š---------- K-k- s- z-v- g-a-n- g-a- Š-a-c-r-k-? ------------------------------------ Kako se zove glavni grad Švajcarske?
Kva er tittelen på boka? К--и-ј- --слов к--ге? К--- ј- н----- к----- К-ј- ј- н-с-о- к-и-е- --------------------- Који је наслов књиге? 0
Koji-je --sl-- kn-ige? K--- j- n----- k------ K-j- j- n-s-o- k-j-g-? ---------------------- Koji je naslov knjige?
Kva heiter borna til naboen? Как---е---в--д--а o---о-ши-e? К--- с- з--- д--- o- к------- К-к- с- з-в- д-ц- o- к-м-и-e- ----------------------------- Како се зову деца oд комшијe? 0
K-k---e --v- deca-o- kom---e? K--- s- z--- d--- o- k------- K-k- s- z-v- d-c- o- k-m-i-e- ----------------------------- Kako se zovu deca od komšije?
Når er skuleferien til borna? Når har skuleborna ferie? Кад--ј- ш-олски-р-спу-- --ц-? К--- ј- ш------ р------ д---- К-д- ј- ш-о-с-и р-с-у-т д-ц-? ----------------------------- Када је школски распуст деце? 0
Ka-a-j- ---l--i-r-s--st --c-? K--- j- š------ r------ d---- K-d- j- š-o-s-i r-s-u-t d-c-? ----------------------------- Kada je školski raspust dece?
Når er kontortida til dokteren? Ка-- с---окт--ови тер-и-и--а-па-ије-те? К--- с- д-------- т------ з- п--------- К-д- с- д-к-о-о-и т-р-и-и з- п-ц-ј-н-е- --------------------------------------- Када су докторови термини за пацијенте? 0
Kad- s- do--o-o----erm--i -a-p--ijen-e? K--- s- d-------- t------ z- p--------- K-d- s- d-k-o-o-i t-r-i-i z- p-c-j-n-e- --------------------------------------- Kada su doktorovi termini za pacijente?
Når er opningstidene til museet? Når er museet ope? Када -е о--о--н музеј? К--- ј- о------ м----- К-д- ј- о-в-р-н м-з-ј- ---------------------- Када је отворен музеј? 0
K-da--e otv--e- -uze-? K--- j- o------ m----- K-d- j- o-v-r-n m-z-j- ---------------------- Kada je otvoren muzej?

Betre konsentrasjon = betre læring

Når vi lærer noko, må vi konsentrere oss. Heile merksemda vår må vere retta mot ein ting. Evna til å konsentrere seg er ikkje arveleg. Vi må fyrst lære å konsentrere oss. Det skjer vanlegvis i barnehagen eller skulen. Når dei ser seks år gamle, kan born konsentrere seg i om lag 15 minutt. Ungdom på 14 år kan konsentrere seg dobbelt så lenge. Konsentrasjonsfasen hjå vaksne varar om lag 45 minutt. Etter eit visst tidsrom søkk konsentrasjonen. Då mistar elevane interessa for stoffet. Det kan òg hende at dei blir trøytte eller stressa. Då blir det mykje vanskelegare å lære. Minnet greier ikkje hugse stoffet så godt. Men du kan betre konsentrasjonen din! Det er veldig viktig at du har sove nok før du skal lære. Den som er trøytt, kan berre konsentrere seg ei lita stund. Hjernen vår gjer fleire feil når vi er trøytte. Kjenslene våre verkar òg inn på konsentrasjonen. Den som vil lære effektivt, bør vere i ei nøytral sinnsstemning. For mange positive eller negative kjensler hindrar læringa. Sjølvsagt kan du ikkje alltid kontrollere kjenslene dine. Men du kan prøve å sjå bort frå dei når du studerer. Den som vil vere konsentrert, må vere motivert. Når vi lærer, bør vi alltid ha målet for auga. Berre då er hjernen klar til å konsentrere seg. Rolege omgjevnader er òg viktig for konsentrasjonen. Og: Du bør drikke mykje vatn når du lærer, det held deg vaken. Den som hugsar på alt dette, kan sikkert konsentrere seg lenge!