Ordliste

nn Genitive   »   bg Родителен падеж

99 [nittini / ni og nitti]

Genitive

Genitive

99 [деветдесет и девет]

99 [devetdeset i devet]

Родителен падеж

[Roditelen padezh]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Katten til veninna mi ко--ата н--м--та-----тел-а к------ н- м---- п-------- к-т-а-а н- м-я-а п-и-т-л-а -------------------------- котката на моята приятелка 0
k-t-----na--oya-a --iy-t-l-a k------ n- m----- p--------- k-t-a-a n- m-y-t- p-i-a-e-k- ---------------------------- kotkata na moyata priyatelka
Hunden til venen min ку-е---на---- п--я--л к----- н- м-- п------ к-ч-т- н- м-я п-и-т-л --------------------- кучето на моя приятел 0
kuche-o--a--o-- p-iy-t-l k------ n- m--- p------- k-c-e-o n- m-y- p-i-a-e- ------------------------ kucheto na moya priyatel
Leikene til borna mine играч-ите -- мо--- д-ца и-------- н- м---- д--- и-р-ч-и-е н- м-и-е д-ц- ----------------------- играчките на моите деца 0
ig-a----te-n--mo-te--e--a i--------- n- m---- d---- i-r-c-k-t- n- m-i-e d-t-a ------------------------- igrachkite na moite detsa
Det er kåpa til kollegaen min. Т------п-лтото ---мо--ко-ег-. Т--- е п------ н- м-- к------ Т-в- е п-л-о-о н- м-я к-л-г-. ----------------------------- Това е палтото на моя колега. 0
To-- ----a-to-o -- -oy- ko-e-a. T--- y- p------ n- m--- k------ T-v- y- p-l-o-o n- m-y- k-l-g-. ------------------------------- Tova ye paltoto na moya kolega.
Det er bilen til kollegaen min. Това---колат- -а м--т---о-е--а. Т--- е к----- н- м---- к------- Т-в- е к-л-т- н- м-я-а к-л-ж-а- ------------------------------- Това е колата на моята колежка. 0
T--a----ko-a-- -a-m----a-kolezh-a. T--- y- k----- n- m----- k-------- T-v- y- k-l-t- n- m-y-t- k-l-z-k-. ---------------------------------- Tova ye kolata na moyata kolezhka.
Det er jobben til kollegaen min. То-а - -абота-а--- мо--- -----и. Т--- е р------- н- м---- к------ Т-в- е р-б-т-т- н- м-и-е к-л-г-. -------------------------------- Това е работата на моите колеги. 0
T-va y--r-bo------- --it- -ole-i. T--- y- r------- n- m---- k------ T-v- y- r-b-t-t- n- m-i-e k-l-g-. --------------------------------- Tova ye rabotata na moite kolegi.
Knappen i skjorta er borte. К-пчет-----р-за-а ---с-ъса. К------ н- р----- с- с----- К-п-е-о н- р-з-т- с- с-ъ-а- --------------------------- Копчето на ризата се скъса. 0
K---het- n--r-z-ta -e--ky-a. K------- n- r----- s- s----- K-p-h-t- n- r-z-t- s- s-y-a- ---------------------------- Kopcheto na rizata se skysa.
Garasjenøkkelen er borte. Кл-чъ--на----аж---о-ням-. К----- н- г----- г- н---- К-ю-ъ- н- г-р-ж- г- н-м-. ------------------------- Ключът на гаража го няма. 0
Kly---y- n- ga-az----- ny-m-. K------- n- g------ g- n----- K-y-c-y- n- g-r-z-a g- n-a-a- ----------------------------- Klyuchyt na garazha go nyama.
Datamaskina til sjefen er øydelagt. Ко-пю----т--- ш-фа-е п----д-н. К--------- н- ш--- е п-------- К-м-ю-ъ-ъ- н- ш-ф- е п-в-е-е-. ------------------------------ Компютърът на шефа е повреден. 0
Ko-p--tyry---- s-e-a y--pov-e--n. K---------- n- s---- y- p-------- K-m-y-t-r-t n- s-e-a y- p-v-e-e-. --------------------------------- Kompyutyryt na shefa ye povreden.
Kvar er foreldra til jenta? Ко-----ро-----и-е--а -омич---? К-- с- р--------- н- м-------- К-и с- р-д-т-л-т- н- м-м-ч-т-? ------------------------------ Кои са родителите на момичето? 0
Koi sa-r-d-t----e-na --m-che-o? K-- s- r--------- n- m--------- K-i s- r-d-t-l-t- n- m-m-c-e-o- ------------------------------- Koi sa roditelite na momicheto?
Korleis kjem eg til huset til foreldra hennar? К---д--с-и-н--д------т- -а--в-ите-роди---и? К-- д- с----- д- к----- н- т----- р-------- К-к д- с-и-н- д- к-щ-т- н- т-о-т- р-д-т-л-? ------------------------------------------- Как да стигна до къщата на твоите родители? 0
K----a st-gna-do-ky---------a -vo-t--r--it---? K-- d- s----- d- k-------- n- t----- r-------- K-k d- s-i-n- d- k-s-c-a-a n- t-o-t- r-d-t-l-? ---------------------------------------------- Kak da stigna do kyshchata na tvoite roditeli?
Huset er i enden av gata. Къ---а --в---ая н----ицата. К----- е в к--- н- у------- К-щ-т- е в к-а- н- у-и-а-а- --------------------------- Къщата е в края на улицата. 0
Ky----ata-ye-v -------a-ul-----a. K-------- y- v k---- n- u-------- K-s-c-a-a y- v k-a-a n- u-i-s-t-. --------------------------------- Kyshchata ye v kraya na ulitsata.
Kva heiter hovudstaden i Sveits? Ка- с---а----с-о--------а-Шв-й---ия? К-- с- к---- с-------- н- Ш--------- К-к с- к-з-а с-о-и-а-а н- Ш-е-ц-р-я- ------------------------------------ Как се казва столицата на Швейцария? 0
Ka- -e--a-----t--i--ata na Sh-e-tsar---? K-- s- k---- s--------- n- S------------ K-k s- k-z-a s-o-i-s-t- n- S-v-y-s-r-y-? ---------------------------------------- Kak se kazva stolitsata na Shveytsariya?
Kva er tittelen på boka? Ка--о-е--агл---ето -- книгат-? К---- е з--------- н- к------- К-к-о е з-г-а-и-т- н- к-и-а-а- ------------------------------ Какво е заглавието на книгата? 0
K-k-o--e--agl---et---- ------a? K---- y- z--------- n- k------- K-k-o y- z-g-a-i-t- n- k-i-a-a- ------------------------------- Kakvo ye zaglavieto na knigata?
Kva heiter borna til naboen? К-к--- -а-в-т д-ц-та--а -ъ---ите? К-- с- к----- д----- н- с-------- К-к с- к-з-а- д-ц-т- н- с-с-д-т-? --------------------------------- Как се казват децата на съседите? 0
K-k-se kaz--t de----a--a-s---dite? K-- s- k----- d------ n- s-------- K-k s- k-z-a- d-t-a-a n- s-s-d-t-? ---------------------------------- Kak se kazvat detsata na sysedite?
Når er skuleferien til borna? Når har skuleborna ferie? К-га-е-ва--нц--т--н---е--т-? К--- е в--------- н- д------ К-г- е в-к-н-и-т- н- д-ц-т-? ---------------------------- Кога е ваканцията на децата? 0
Koga -- va-an-s-yata-n--de--at-? K--- y- v----------- n- d------- K-g- y- v-k-n-s-y-t- n- d-t-a-a- -------------------------------- Koga ye vakantsiyata na detsata?
Når er kontortida til dokteren? Кога е---и-мни-т---с--- -е--р-? К--- е п-------- ч-- н- л------ К-г- е п-и-м-и-т ч-с н- л-к-р-? ------------------------------- Кога е приемният час на лекаря? 0
Koga ------em----t-ch-s n--l---r-a? K--- y- p--------- c--- n- l------- K-g- y- p-i-m-i-a- c-a- n- l-k-r-a- ----------------------------------- Koga ye priemniyat chas na lekarya?
Når er opningstidene til museet? Når er museet ope? К-кв- е---б--н-т--вр-ме-н- му-ея? К---- е р-------- в---- н- м----- К-к-о е р-б-т-о-о в-е-е н- м-з-я- --------------------------------- Какво е работното време на музея? 0
Ka-vo ye-----t-oto vre-e-n---u--y-? K---- y- r-------- v---- n- m------ K-k-o y- r-b-t-o-o v-e-e n- m-z-y-? ----------------------------------- Kakvo ye rabotnoto vreme na muzeya?

Betre konsentrasjon = betre læring

Når vi lærer noko, må vi konsentrere oss. Heile merksemda vår må vere retta mot ein ting. Evna til å konsentrere seg er ikkje arveleg. Vi må fyrst lære å konsentrere oss. Det skjer vanlegvis i barnehagen eller skulen. Når dei ser seks år gamle, kan born konsentrere seg i om lag 15 minutt. Ungdom på 14 år kan konsentrere seg dobbelt så lenge. Konsentrasjonsfasen hjå vaksne varar om lag 45 minutt. Etter eit visst tidsrom søkk konsentrasjonen. Då mistar elevane interessa for stoffet. Det kan òg hende at dei blir trøytte eller stressa. Då blir det mykje vanskelegare å lære. Minnet greier ikkje hugse stoffet så godt. Men du kan betre konsentrasjonen din! Det er veldig viktig at du har sove nok før du skal lære. Den som er trøytt, kan berre konsentrere seg ei lita stund. Hjernen vår gjer fleire feil når vi er trøytte. Kjenslene våre verkar òg inn på konsentrasjonen. Den som vil lære effektivt, bør vere i ei nøytral sinnsstemning. For mange positive eller negative kjensler hindrar læringa. Sjølvsagt kan du ikkje alltid kontrollere kjenslene dine. Men du kan prøve å sjå bort frå dei når du studerer. Den som vil vere konsentrert, må vere motivert. Når vi lærer, bør vi alltid ha målet for auga. Berre då er hjernen klar til å konsentrere seg. Rolege omgjevnader er òg viktig for konsentrasjonen. Og: Du bør drikke mykje vatn når du lærer, det held deg vaken. Den som hugsar på alt dette, kan sikkert konsentrere seg lenge!