Ordliste

nn big – small   »   de groß – klein

68 [sekstiåtte]

big – small

big – small

68 [achtundsechzig]

groß – klein

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk German Spel Meir
stor og liten gr-- --d -lein g--- u-- k---- g-o- u-d k-e-n -------------- groß und klein 0
Elefanten er stor. Der --ef--------g-oß. D-- E------ i-- g---- D-r E-e-a-t i-t g-o-. --------------------- Der Elefant ist groß. 0
Musa er lita. Die-Mau----t -le-n. D-- M--- i-- k----- D-e M-u- i-t k-e-n- ------------------- Die Maus ist klein. 0
mørk og lys d---e---n--h--l d----- u-- h--- d-n-e- u-d h-l- --------------- dunkel und hell 0
Natta er mørk. Die --c-t-ist d--k-l. D-- N---- i-- d------ D-e N-c-t i-t d-n-e-. --------------------- Die Nacht ist dunkel. 0
Dagen er lys. Der-T-- --t --ll. D-- T-- i-- h---- D-r T-g i-t h-l-. ----------------- Der Tag ist hell. 0
gamal og ung a---und ---g a-- u-- j--- a-t u-d j-n- ------------ alt und jung 0
Bestefar vår er veldig gamal. U--e- ---ßva----i---s-h- a-t. U---- G-------- i-- s--- a--- U-s-r G-o-v-t-r i-t s-h- a-t- ----------------------------- Unser Großvater ist sehr alt. 0
For sytti år sidan var han ung. V-r--0 ---ren war--r n-c--jun-. V-- 7- J----- w-- e- n--- j---- V-r 7- J-h-e- w-r e- n-c- j-n-. ------------------------------- Vor 70 Jahren war er noch jung. 0
fin og stygg schö-------ässl--h s---- u-- h------- s-h-n u-d h-s-l-c- ------------------ schön und hässlich 0
Sumarfuglen er fin. Der-Sc-me--er-i-g-is- -c-ön. D-- S------------ i-- s----- D-r S-h-e-t-r-i-g i-t s-h-n- ---------------------------- Der Schmetterling ist schön. 0
Edderkoppen er stygg. Die-S--nne -s- -ä---i-h. D-- S----- i-- h-------- D-e S-i-n- i-t h-s-l-c-. ------------------------ Die Spinne ist hässlich. 0
tjukk og tynn d-ck--n- --nn d--- u-- d--- d-c- u-d d-n- ------------- dick und dünn 0
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. E-n- -ra- m-t --0 Ki-o--st-di--. E--- F--- m-- 1-- K--- i-- d---- E-n- F-a- m-t 1-0 K-l- i-t d-c-. -------------------------------- Eine Frau mit 100 Kilo ist dick. 0
Ein mann på femti kilo er tynn. E-n---nn mi--50 -ilo--s- dü-n. E-- M--- m-- 5- K--- i-- d---- E-n M-n- m-t 5- K-l- i-t d-n-. ------------------------------ Ein Mann mit 50 Kilo ist dünn. 0
dyr og billeg te-er-u----i--ig t---- u-- b----- t-u-r u-d b-l-i- ---------------- teuer und billig 0
Bilen er dyr. Das Au----st-t--er. D-- A--- i-- t----- D-s A-t- i-t t-u-r- ------------------- Das Auto ist teuer. 0
Avisa er billeg. Di---e---n---st-b-l--g. D-- Z------ i-- b------ D-e Z-i-u-g i-t b-l-i-. ----------------------- Die Zeitung ist billig. 0

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...