Ordliste

nn Questions – Past tense 2   »   de Fragen – Vergangenheit 2

86 [åttiseks]

Questions – Past tense 2

Questions – Past tense 2

86 [sechsundachtzig]

Fragen – Vergangenheit 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk German Spel Meir
Kva slips brukte du? We-c----ra----e h--t -- g--ra---? W----- K------- h--- d- g-------- W-l-h- K-a-a-t- h-s- d- g-t-a-e-? --------------------------------- Welche Krawatte hast du getragen? 0
Kva bil køyrde du? W-----s ---o -ast du g-kauft? W------ A--- h--- d- g------- W-l-h-s A-t- h-s- d- g-k-u-t- ----------------------------- Welches Auto hast du gekauft? 0
Kva avis abonnerte du på? Wel--e--eit--- -as- -u -b---i-rt? W----- Z------ h--- d- a--------- W-l-h- Z-i-u-g h-s- d- a-o-n-e-t- --------------------------------- Welche Zeitung hast du abonniert? 0
Kven såg du? W-n-h---n -ie-ge---en? W-- h---- S-- g------- W-n h-b-n S-e g-s-h-n- ---------------------- Wen haben Sie gesehen? 0
Kven trefte du? W---hab-n-----g-t--ffen? W-- h---- S-- g--------- W-n h-b-n S-e g-t-o-f-n- ------------------------ Wen haben Sie getroffen? 0
Kven kjente du att? We- h-b-- S---e--a--t? W-- h---- S-- e------- W-n h-b-n S-e e-k-n-t- ---------------------- Wen haben Sie erkannt? 0
Når sto du opp? W--n-s-nd-S------ge------n? W--- s--- S-- a------------ W-n- s-n- S-e a-f-e-t-n-e-? --------------------------- Wann sind Sie aufgestanden? 0
Når begynte du? W-n---ab-n S---b---n-e-? W--- h---- S-- b-------- W-n- h-b-n S-e b-g-n-e-? ------------------------ Wann haben Sie begonnen? 0
Når slutta du? Wa-n ------Si- -----h-r-? W--- h---- S-- a--------- W-n- h-b-n S-e a-f-e-ö-t- ------------------------- Wann haben Sie aufgehört? 0
Kvifor vakna du? Wa--- -in--S-- auf-----ht? W---- s--- S-- a---------- W-r-m s-n- S-e a-f-e-a-h-? -------------------------- Warum sind Sie aufgewacht? 0
Kvifor vart du lærar? Wa-u- sin--S-e--e-r-r -ew---e-? W---- s--- S-- L----- g-------- W-r-m s-n- S-e L-h-e- g-w-r-e-? ------------------------------- Warum sind Sie Lehrer geworden? 0
Kvifor tok du drosje? Wa--- hab-n S-e---n---xi -e-o-m-n? W---- h---- S-- e-- T--- g-------- W-r-m h-b-n S-e e-n T-x- g-n-m-e-? ---------------------------------- Warum haben Sie ein Taxi genommen? 0
Kvar kom du frå? Wo--- -in--S-- ---omm--? W---- s--- S-- g-------- W-h-r s-n- S-e g-k-m-e-? ------------------------ Woher sind Sie gekommen? 0
Kvar gjekk du? Wo--n--------- --g--ge-? W---- s--- S-- g-------- W-h-n s-n- S-e g-g-n-e-? ------------------------ Wohin sind Sie gegangen? 0
Kvar har du vore? Wo-s--d -ie---wes-n? W- s--- S-- g------- W- s-n- S-e g-w-s-n- -------------------- Wo sind Sie gewesen? 0
Kven hjelpte du? We--h--- -u g-h--fen? W-- h--- d- g-------- W-m h-s- d- g-h-l-e-? --------------------- Wem hast du geholfen? 0
Kven skreiv du til? We- hast du ge-c-r-e--n? W-- h--- d- g----------- W-m h-s- d- g-s-h-i-b-n- ------------------------ Wem hast du geschrieben? 0
Kven svara du? W-m has- du-g-----or-et? W-- h--- d- g----------- W-m h-s- d- g-a-t-o-t-t- ------------------------ Wem hast du geantwortet? 0

Å vere tospråkleg betrar hørselen

Menneske som snakkar to språk, høyrer betre. Dei er flinkare til å skilje mellom ulike lydar. Ein amerikansk studie har kome fram til dette. Forskarar testa fleire tenåringar. Ein del av forsøkspersonane vaks opp som tospråklege. Desse tenåringane snakka engelsk og spansk. Den andre delen av forsøkspersonane snakka berre engelsk. Dei unge menneska skulle høyre på ei bestemt staving. Det var stavinga ‘da’. Ho høyrde ikkje til i nokon av dei to språka. Stavinga vart spelt for forsøkspersonane i øyreklokker. Samstundes vart hjerneaktiviteten målt. Etter testen skulle tenåringane høyre på stavinga ein gong til. Men denne gongen var det mange forstyrrande lydar i tillegg. Det var ulike stemmer som sa meiningslause setningar. Dei tospråklege reagerte veldig sterkt på stavinga. Hjernen deira viste høg aktivitet. Dei var i stand til å kjenne att stavinga, både med og utan tilleggsstøyen. Dei einspråklege forsøkspersonane lukkast ikkje med det. Hørselen deira var ikkje så god som hjå dei tospråklege. Resultatet av eksperimentet overraska forskarane. Til då var det berre kjent at musikarar har godt gehør. Men det ser ut til at det trenar øyra å vere tospråkleg òg. Tospråklege menneske er heile tida utsett for ulike klangar. Difor må hjernen deira utvikle nye evner. Han lærer å skilje mellom ulike språklege stimuli. No undersøkjer forskarane korleis språkkunnskap påverkar hjernen. Kanskje kan hørselen ha nytte av at vi lærer språk seinare òg...