Ordliste

nn At the restaurant 1   »   de Im Restaurant 1

29 [tjueni]

At the restaurant 1

At the restaurant 1

29 [neunundzwanzig]

Im Restaurant 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk German Spel Meir
Er dette bordet ledig? I-t-d-- -is---frei? I-- d-- T---- f---- I-t d-r T-s-h f-e-? ------------------- Ist der Tisch frei? 0
Kan eg få menyen? I-h -öc-t- ---te die Speis-k--te. I-- m----- b---- d-- S----------- I-h m-c-t- b-t-e d-e S-e-s-k-r-e- --------------------------------- Ich möchte bitte die Speisekarte. 0
Kva vil du anbefale? W-s-kön-e- S-e empfe-le-? W-- k----- S-- e--------- W-s k-n-e- S-e e-p-e-l-n- ------------------------- Was können Sie empfehlen? 0
Eg vil gjerne ha ein øl. Ic----tte-gern-ein-Bi-r. I-- h---- g--- e-- B---- I-h h-t-e g-r- e-n B-e-. ------------------------ Ich hätte gern ein Bier. 0
Eg vil gjerne ha mineralvatn. I-h h--te --r- --n Mi-e--l-ass-r. I-- h---- g--- e-- M------------- I-h h-t-e g-r- e-n M-n-r-l-a-s-r- --------------------------------- Ich hätte gern ein Mineralwasser. 0
Eg vil gjerne ha appelsinjus. Ich--ät-e-g-rn --n-- -r-n-e--aft. I-- h---- g--- e---- O----------- I-h h-t-e g-r- e-n-n O-a-g-n-a-t- --------------------------------- Ich hätte gern einen Orangensaft. 0
Eg vil gjerne ha kaffi. I-h --t---g-rn ei-en--affee. I-- h---- g--- e---- K------ I-h h-t-e g-r- e-n-n K-f-e-. ---------------------------- Ich hätte gern einen Kaffee. 0
Eg vil gjerne ha kaffi med mjølk. I-------e --r- -i-en ----e- --t-M---h. I-- h---- g--- e---- K----- m-- M----- I-h h-t-e g-r- e-n-n K-f-e- m-t M-l-h- -------------------------------------- Ich hätte gern einen Kaffee mit Milch. 0
Med sukker, er du snill. M-- Z-c--r,------. M-- Z------ b----- M-t Z-c-e-, b-t-e- ------------------ Mit Zucker, bitte. 0
Eg vil gjerne ha ein te. Ic---ö--t--e--en T--. I-- m----- e---- T--- I-h m-c-t- e-n-n T-e- --------------------- Ich möchte einen Tee. 0
Eg vil gjerne ha ein te med sitron. I-- m-cht- -i-e- --e m-- -----ne. I-- m----- e---- T-- m-- Z------- I-h m-c-t- e-n-n T-e m-t Z-t-o-e- --------------------------------- Ich möchte einen Tee mit Zitrone. 0
Eg vil gjerne ha ein te med mjølk. I-- -ö-hte---nen---e-------l--. I-- m----- e---- T-- m-- M----- I-h m-c-t- e-n-n T-e m-t M-l-h- ------------------------------- Ich möchte einen Tee mit Milch. 0
Har du sigarettar? H-----Si-----ar-tten? H---- S-- Z---------- H-b-n S-e Z-g-r-t-e-? --------------------- Haben Sie Zigaretten? 0
Har du eit oskebeger? Ha-e- Sie e-ne---s-h--be--er? H---- S-- e---- A------------ H-b-n S-e e-n-n A-c-e-b-c-e-? ----------------------------- Haben Sie einen Aschenbecher? 0
Har du fyr? H--e- Sie F--e-? H---- S-- F----- H-b-n S-e F-u-r- ---------------- Haben Sie Feuer? 0
Eg manglar ein gaffel. Mir ---lt--i-e--a-el. M-- f---- e--- G----- M-r f-h-t e-n- G-b-l- --------------------- Mir fehlt eine Gabel. 0
Eg manglar ein kniv. Mir ----- --- M-s--r. M-- f---- e-- M------ M-r f-h-t e-n M-s-e-. --------------------- Mir fehlt ein Messer. 0
Eg manglar ei skei. Mir---h-- e-------e-. M-- f---- e-- L------ M-r f-h-t e-n L-f-e-. --------------------- Mir fehlt ein Löffel. 0

Grammatikk hindrar løgner!

Alle språk ar sine spesielle kjenneteikn. Nokre har òg eigenskapar som er unike i heile verda. Trio er eit slikt språk. Trio er eit søramerikansk indianarspråk. Det blir tala av rundt 2000 menneske i Brasil og Surinam. Det spesielle med Trio er grammatikken. Det er fordi den tvingar talaren til berre å seie sanninga. Den såkalla frustrativ-endinga har ansvaret for det. Denne endinga blir lagt til verb i trio. Ho viser kor sann ein setning er. Eit enkelt døme frå trio viser tydeleg korleis det fungerer. La oss ta setningen «Barnet gjekk til skulen». I trio må talaren leggje ei bestemt ending til verbet. Med denne endinga kan han seie om han sjølv såg barnet eller ikkje. Men han kan òg uttrykkje om han berre har høyrt det frå andre. Eller han seier med endinga at han veit at det er ei løgn. Så talaren må binde seg til det han seier. Det tyder at han må fortelje til andre kor sann utsegna hans er. Slik kan han ikkje halde noko hemmeleg eller skjønnmåle det. Viss ein trio-brukar ikkje tek med endinga, blir han sett på som løgnar. I Surinam er nederlandsk det offisielle språket. Omsetjingar frå nederlandsk til trio er ofte problematiske. Fordi dei fleste språk langt frå er så presise. Dei gjer det mogleg for brukarane å vere uklåre. Difor bind ikkje tolkane seg til det dei seier. Å kommunisere med trio-brukarar blir difor vanskeleg. Kanskje frustrativ-endinga kunne ha noko føre seg i andre språk òg? Ikkje berre i politikkspråket...
Visste du?
Makedonsk er morsmål for ca. 2 millioner mennesker. Språket er et Sør-Slavisk språk. Det er mest i slekt med Bulgarsk. Talende av begge språk kan lett snakke med hverandre. Språkene skiller seg mer fra hverandre i skriftlig form. Det har alltid vert mange forskjellige etniske grupper i Makedonia. Dette merkes selvfølgelig i det nasjonale språket. Det har blitt påvirket av mange andre språk. Spesielt nabolandet Serbia, som i lang tid lagde det Makedonske språket. Vokabularet inneholder også mange begreper fra Russisk, Tyrkisk og Engelsk. Et så stort språklig mangfold eksisterer ikke i mange land. Dette er også grunnen til at Makedonierne har måttet kjempe for å få sitt språk anerkjent. Makedonsk litteratur har spesielt lidd under denne situasjonen. Makedonsk er nå ansett som et etablert standard språk. Av denne grunn er det en viktig del av den Makedonske identitet.