Ordliste

nn giving reasons 3   »   de etwas begründen 3

77 [syttisju]

giving reasons 3

giving reasons 3

77 [siebenundsiebzig]

etwas begründen 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk German Spel Meir
Kvifor et du ikkje kaka? Waru----se--S-e---e-----e nic--? W---- e---- S-- d-- T---- n----- W-r-m e-s-n S-e d-e T-r-e n-c-t- -------------------------------- Warum essen Sie die Torte nicht? 0
Eg må slanke meg. Ich m--s a-ne-m--. I-- m--- a-------- I-h m-s- a-n-h-e-. ------------------ Ich muss abnehmen. 0
Eg et ikkje fordi eg må slanke meg. I-h ess---ie-ni-ht, we-- ic- a-----e- -uss. I-- e--- s-- n----- w--- i-- a------- m---- I-h e-s- s-e n-c-t- w-i- i-h a-n-h-e- m-s-. ------------------------------------------- Ich esse sie nicht, weil ich abnehmen muss. 0
Kvifor drikk du ikkje øl? W---m-t-i-k---S-----s----r--ich-? W---- t------ S-- d-- B--- n----- W-r-m t-i-k-n S-e d-s B-e- n-c-t- --------------------------------- Warum trinken Sie das Bier nicht? 0
Eg må køyre. I----u-s-n--h-fah--n. I-- m--- n--- f------ I-h m-s- n-c- f-h-e-. --------------------- Ich muss noch fahren. 0
Eg drikk ikkje fordi eg må køyre. I----rinke e- nicht----il i-h--och -ah----m--s. I-- t----- e- n----- w--- i-- n--- f----- m---- I-h t-i-k- e- n-c-t- w-i- i-h n-c- f-h-e- m-s-. ----------------------------------------------- Ich trinke es nicht, weil ich noch fahren muss. 0
Kvifor drikk du ikkje kaffien? Warum --i-k-- ---------f-e---i-h-? W---- t------ d- d-- K----- n----- W-r-m t-i-k-t d- d-n K-f-e- n-c-t- ---------------------------------- Warum trinkst du den Kaffee nicht? 0
Han er kald. E--is--ka-t. E- i-- k---- E- i-t k-l-. ------------ Er ist kalt. 0
Eg drikk han ikkje fordi han er kald. Ic---r--k- i-n-ni--t, wei- er ka-t-i-t. I-- t----- i-- n----- w--- e- k--- i--- I-h t-i-k- i-n n-c-t- w-i- e- k-l- i-t- --------------------------------------- Ich trinke ihn nicht, weil er kalt ist. 0
Kvifor drikk du ikkje teen? Wa-u- -r-n----d- --- --e--ic-t? W---- t------ d- d-- T-- n----- W-r-m t-i-k-t d- d-n T-e n-c-t- ------------------------------- Warum trinkst du den Tee nicht? 0
Eg har ikkje sukker. I-h-ha---k-in---Zu-k-r. I-- h--- k----- Z------ I-h h-b- k-i-e- Z-c-e-. ----------------------- Ich habe keinen Zucker. 0
Eg drikk han ikkje fordi eg ikkje har sukker. I-h---i--e --n -i-ht, -eil ich --i-en Zuck-r-h-be. I-- t----- i-- n----- w--- i-- k----- Z----- h---- I-h t-i-k- i-n n-c-t- w-i- i-h k-i-e- Z-c-e- h-b-. -------------------------------------------------- Ich trinke ihn nicht, weil ich keinen Zucker habe. 0
Kvifor et du ikkje suppa? Wa----essen-S-- die S--pe n--ht? W---- e---- S-- d-- S---- n----- W-r-m e-s-n S-e d-e S-p-e n-c-t- -------------------------------- Warum essen Sie die Suppe nicht? 0
Eg har ikkje bestilt ho. Ic- ha-e --e ----t --ste--t. I-- h--- s-- n---- b-------- I-h h-b- s-e n-c-t b-s-e-l-. ---------------------------- Ich habe sie nicht bestellt. 0
Eg et ho ikkje fordi eg ikkje har bestilt ho. I-----s- --e -ic-t- w----ic- s---ni-h-----te----h--e. I-- e--- s-- n----- w--- i-- s-- n---- b------- h---- I-h e-s- s-e n-c-t- w-i- i-h s-e n-c-t b-s-e-l- h-b-. ----------------------------------------------------- Ich esse sie nicht, weil ich sie nicht bestellt habe. 0
Kvifor et du ikkje kjøtet? W---- -s-en--ie -as--le--c- n-ch-? W---- e---- S-- d-- F------ n----- W-r-m e-s-n S-e d-s F-e-s-h n-c-t- ---------------------------------- Warum essen Sie das Fleisch nicht? 0
Eg er vegetarianar. I-h b-- V-g----i-r. I-- b-- V---------- I-h b-n V-g-t-r-e-. ------------------- Ich bin Vegetarier. 0
Eg et det ikkje fordi eg er vegetarianar. I---e--e--s n-ch-, w-i--ic- -eg-t-r--r--in. I-- e--- e- n----- w--- i-- V--------- b--- I-h e-s- e- n-c-t- w-i- i-h V-g-t-r-e- b-n- ------------------------------------------- Ich esse es nicht, weil ich Vegetarier bin. 0

Rørsler hjelper til med å lære ord

Når vi lærer ord, har hjernen vår mykje arbeid. Han må lagre kvart nye ord. Men du kan hjelpe hjernen din med å lære. Det gjer du ved rørsler. Rørsler hjelper minnet vårt. Det kan hugse ord betre, når det arbeider med rørsla samstundes. Det har vorte tydeleg vist i ein studie. Forskarane lét forsøkspersonane lære ord. Orda fanst ikkje på ordentleg. Dei høyrde til eit kunstig språk. Forsøkspersonane lærte nokre ord med rørsler til. Det tyder at forsøkspersonane ikkje berre høyrte eller las orda. Gjennom rørsler imiterte dei kva orda tydde. Medan dei lærte, vart hjerneaktiviteten deira målt. Forskarane gjorde ei interessant oppdaging. Når orda vart lærte med rørsler, var fleire hjerneområde aktive. I tillegg til språksenteret var det sensomotoriske området aktivt. Denne tilleggsaktiviteten i hjernen påverkar minnet vårt. Når vi lærer med rørsler, blir det laga komplekse nettverk. Desse nettverka kan lagre det nye ordet på fleire stader i hjernen. Slik kan ordtilfanget bli handsama meir effektivt. Når vi vil bruke orda, finn hjernen dei snøggare. Dei er òg lagra betre. Uansett er det viktig at rørslene har samanheng med ordet. Hjernen vår skjønar når ordet og rørsla ikkje høyrer saman. Desse nye funna kan føre til nye undervisingsmetodar. Menneske som øver sjeldan på språk, lærer ofte sakte. Kanskje lærer dei lettare når dei må imitere ord med kroppen...