Ordliste

nn Subordinate clauses: that 1   »   de Nebensätze mit dass 1

91 [nittiein]

Subordinate clauses: that 1

Subordinate clauses: that 1

91 [einundneunzig]

Nebensätze mit dass 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk German Spel Meir
Kanskje det blir betre vêr i morgon. Da- -ett-- wird vie-l-i--t-mor--n-bes--r. D-- W----- w--- v--------- m----- b------ D-s W-t-e- w-r- v-e-l-i-h- m-r-e- b-s-e-. ----------------------------------------- Das Wetter wird vielleicht morgen besser. 0
Korleis veit du det? Wohe- w-ssen S-e d--? W---- w----- S-- d--- W-h-r w-s-e- S-e d-s- --------------------- Woher wissen Sie das? 0
Eg håpar det blir betre. I-- --f-e,--as--es b--se- -ir-. I-- h----- d--- e- b----- w---- I-h h-f-e- d-s- e- b-s-e- w-r-. ------------------------------- Ich hoffe, dass es besser wird. 0
Han kjem heilt sikkert. E- k-mmt -an---es-im--. E- k---- g--- b-------- E- k-m-t g-n- b-s-i-m-. ----------------------- Er kommt ganz bestimmt. 0
Er det sikkert? Is- d-s s-c-er? I-- d-- s------ I-t d-s s-c-e-? --------------- Ist das sicher? 0
Eg veit at han kjem. I-h w-iß---ass-e- -om--. I-- w---- d--- e- k----- I-h w-i-, d-s- e- k-m-t- ------------------------ Ich weiß, dass er kommt. 0
Han ringjer sikkert. E---uf----sti-----n. E- r--- b------- a-- E- r-f- b-s-i-m- a-. -------------------- Er ruft bestimmt an. 0
Er det sant? Wir-l---? W-------- W-r-l-c-? --------- Wirklich? 0
Eg trur (at) han ringjer. Ic- ---ube,------e-----u--. I-- g------ d--- e- a------ I-h g-a-b-, d-s- e- a-r-f-. --------------------------- Ich glaube, dass er anruft. 0
Vinen er sikkert gamal. De--W-i- -st --che- -l-. D-- W--- i-- s----- a--- D-r W-i- i-t s-c-e- a-t- ------------------------ Der Wein ist sicher alt. 0
Veit du det sikkert? Wi-se- Si- d-s -en--? W----- S-- d-- g----- W-s-e- S-e d-s g-n-u- --------------------- Wissen Sie das genau? 0
Eg går ut frå at han er gamal. I-- ve-mu--, ---s e- al- -s-. I-- v------- d--- e- a-- i--- I-h v-r-u-e- d-s- e- a-t i-t- ----------------------------- Ich vermute, dass er alt ist. 0
Sjefen vår ser flott ut. U------h---si--t g-- -u-. U---- C--- s---- g-- a--- U-s-r C-e- s-e-t g-t a-s- ------------------------- Unser Chef sieht gut aus. 0
Synest du det? Fi-de- ---? F----- S--- F-n-e- S-e- ----------- Finden Sie? 0
Eg synest at han ser veldig flott ut. Ic---ind---d-ss--r-so-a--s-h- -u--auss--h-. I-- f----- d--- e- s---- s--- g-- a-------- I-h f-n-e- d-s- e- s-g-r s-h- g-t a-s-i-h-. ------------------------------------------- Ich finde, dass er sogar sehr gut aussieht. 0
Sjefen har sikkert ein kjærast. De- --ef-hat -es-immt--i-e-Fr--nd-n. D-- C--- h-- b------- e--- F-------- D-r C-e- h-t b-s-i-m- e-n- F-e-n-i-. ------------------------------------ Der Chef hat bestimmt eine Freundin. 0
Trur du det? Gl----n--i----------? G------ S-- w-------- G-a-b-n S-e w-r-l-c-? --------------------- Glauben Sie wirklich? 0
Det er godt mogleg at han har ein kjærast. E---st-g-t---g-ich- d-ss -- -i---Fr----i- hat. E- i-- g-- m------- d--- e- e--- F------- h--- E- i-t g-t m-g-i-h- d-s- e- e-n- F-e-n-i- h-t- ---------------------------------------------- Es ist gut möglich, dass er eine Freundin hat. 0

Det spanske språket

Spansk er eitt av verdsspråka. Det er morsmål for meir enn 380 millionar menneske. I tillegg er det andre språk for svært mange menneske. Dermed er spansk eitt av dei viktigaste språka på planeten. Og det er det største av alle dei romanske språka. Dei spansktalande sjølve kallar språket sitt español eller castellano. Omgrepet castellano fortel kor det spanske språket kjem frå. Det utvikla seg frå daglegtalen i Castilla. Dei fleste spanjolar tala kastiljansk så tidleg som det 16. hundreåret. I dag blir omgrepa español og castellano brukt om einannan. Men dei kan òg vere politisk lada. Spansk vart utbreidd gjennom erobringar og kolonisering. Spansk blir òg tala i Vest-Afrika og på Filippinane. Dei fleste spanskspråklege menneske bur i Amerika. I Mellom- og Sør-Amerika er spansk det største språket. Men òg i USA veks talet på spanskspråklege. Om lag 50 millionar menneske i USA talar spansk. Det er fleire enn i Spania! Spansk i Amerika skil seg frå spansk i Europa. Desse skilnadene ser vi mest i ordtilfanget og grammatikken. I Amerika brukar dei til dømes ei anna fortidsform. Det er òg mange skilnader i ordtilfanget. Nokre ord finst berre i Amerika, andre berre i Spania. Men spansken er ikkje einskapleg i Amerika heller. Det finst forskjellige variantar av amerikansk spansk. Etter engelsk er spansk det mest studerte framandspråket i verda. Og det er nokså snøgt å lære. Kva ventar du på? - ¡Vamos!