Ordliste

nn asking for something   »   de um etwas bitten

74 [syttifire]

asking for something

asking for something

74 [vierundsiebzig]

um etwas bitten

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk German Spel Meir
Kan du klyppe håret mitt? K-nnen---e mi----------- sc--ei--n? K----- S-- m-- d-- H---- s--------- K-n-e- S-e m-r d-e H-a-e s-h-e-d-n- ----------------------------------- Können Sie mir die Haare schneiden? 0
Ikkje for kort, er du snill. Nich--zu---rz--b-t-e. N---- z- k---- b----- N-c-t z- k-r-, b-t-e- --------------------- Nicht zu kurz, bitte. 0
Litt kortare, er du snill. Etw-s---rz-r, bit-e. E---- k------ b----- E-w-s k-r-e-, b-t-e- -------------------- Etwas kürzer, bitte. 0
Kan du framkalle desse bileta? K-n-e- --- di- --l-er -ntw-c-e--? K----- S-- d-- B----- e---------- K-n-e- S-e d-e B-l-e- e-t-i-k-l-? --------------------------------- Können Sie die Bilder entwickeln? 0
Bileta er på CD-en. D-e--o--s --n- -----e----. D-- F---- s--- a-- d-- C-- D-e F-t-s s-n- a-f d-r C-. -------------------------- Die Fotos sind auf der CD. 0
Bileta er i kameraet. Die-Fo--s-sin--in d-- K-m-ra. D-- F---- s--- i- d-- K------ D-e F-t-s s-n- i- d-r K-m-r-. ----------------------------- Die Fotos sind in der Kamera. 0
Kan du reparere denne klokka? Könne------d-e Uhr-r-p--ier--? K----- S-- d-- U-- r---------- K-n-e- S-e d-e U-r r-p-r-e-e-? ------------------------------ Können Sie die Uhr reparieren? 0
Glaset er knust. D-----as ist--a-ut-. D-- G--- i-- k------ D-s G-a- i-t k-p-t-. -------------------- Das Glas ist kaputt. 0
Batteriet er tomt. Di- -------e-is- le-r. D-- B------- i-- l---- D-e B-t-e-i- i-t l-e-. ---------------------- Die Batterie ist leer. 0
Kan du stryke skjorta? Könn-- --- -as Hem- b-g-ln? K----- S-- d-- H--- b------ K-n-e- S-e d-s H-m- b-g-l-? --------------------------- Können Sie das Hemd bügeln? 0
Kan du reinse buksa? Kön-en -i- die H-s--r-i-----? K----- S-- d-- H--- r-------- K-n-e- S-e d-e H-s- r-i-i-e-? ----------------------------- Können Sie die Hose reinigen? 0
Kan du reparere skoa? K-n-e- S-e die---h-he-r-pari--e-? K----- S-- d-- S----- r---------- K-n-e- S-e d-e S-h-h- r-p-r-e-e-? --------------------------------- Können Sie die Schuhe reparieren? 0
Kan du gje meg fyr? K-n-en S-e-m-- -e-er------? K----- S-- m-- F---- g----- K-n-e- S-e m-r F-u-r g-b-n- --------------------------- Können Sie mir Feuer geben? 0
Har du fyrstikker eller ein lighter? Ha-en-S-e S---ic------r---er e---F----z-ug? H---- S-- S------------ o--- e-- F--------- H-b-n S-e S-r-i-h-ö-z-r o-e- e-n F-u-r-e-g- ------------------------------------------- Haben Sie Streichhölzer oder ein Feuerzeug? 0
Har du eit oskebeger? H---n--ie-ei-e--Asche--e----? H---- S-- e---- A------------ H-b-n S-e e-n-n A-c-e-b-c-e-? ----------------------------- Haben Sie einen Aschenbecher? 0
Røykjer du sigarar? R---h-n---e ---ar---? R------ S-- Z-------- R-u-h-n S-e Z-g-r-e-? --------------------- Rauchen Sie Zigarren? 0
Røykjer du sigarettar? R---h-- -i- ----re--e-? R------ S-- Z---------- R-u-h-n S-e Z-g-r-t-e-? ----------------------- Rauchen Sie Zigaretten? 0
Røykjer du pipe? Rau-h----i-----i--? R------ S-- P------ R-u-h-n S-e P-e-f-? ------------------- Rauchen Sie Pfeife? 0

Læring og lesing

Læring og lesing høyrer saman. Dette gjeld sjølvsagt spesielt når det gjeld å lære framandspråk. Den som vil lære eit nytt språk godt, må lese mange tekstar. Når vi les framandspråkleg litteratur, handsamar vi heile setningar. Hjernen vår lærer ord og grammatikk samanhengande. Det hjelper hjernen til å lagre det nye innhaldet betre. Det er mykje vanskelegare for hjernen å hugse enkeltord. Når vi les, lærer vi kva orda kan tyde. Då utviklar vi ei kjensle for det nye språket. Sjølvsagt bør ikkje den framandspråklege litteraturen vere for vanskeleg. Moderne noveller eller kriminalromanar er ofte underhaldande. Dagsaviser har den fordelen at dei alltid er aktuelle. Barnebøker og teikneseriar eignar seg òg godt for språklæring. Bileta lettar forståinga for det nye språket. Uansett kva litteratur du vel - han bør vere underhaldande! Det tyder at det bør skje mykje i historia, slik at språket er variert. Viss du ikkje finn noko, kan spesielle lærebøker brukast. Det finst mange bøker med lette tekstar for nybyrjarar. Det viktige er at du alltid brukar ei ordbok når du les. Når du ikkje forstår eit ord, bør du slå det opp. Hjernen vår er aktivert når vi les, og lærer snøgt nye ord. For alle ord du ikkje forstår, blir det lagra ei fil. På denne måten kan du gå gjennom ord ofte. Det hjelper òg å merke nye ord med markeringstusj. Neste gong kjenner du att ordet med ein gong. Den som les framandspråk dagleg, vil gjere snøgge framsteg. Det er fordi hjernen lærer snøgt å imitere det nye språket. Det kan hende at du av og til tenkjer på det nye språket...