Ordliste

nn Past tense of modal verbs 2   »   bs Prošlost modalnih glagola 2

88 [åttiåtte]

Past tense of modal verbs 2

Past tense of modal verbs 2

88 [osamdeset i osam]

Prošlost modalnih glagola 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bosnian Spel Meir
Son min ville ikkje leike med dokka. M-- -i--ne --je-e-s- ig-a----a lutk-m. M-- s-- n- h----- s- i----- s- l------ M-j s-n n- h-j-d- s- i-r-t- s- l-t-o-. -------------------------------------- Moj sin ne htjede se igrati sa lutkom. 0
Dotter mi ville ikkje spele fotball. M-ja-kć--k--n- ht--de -g-ati-fu--al. M--- k----- n- h----- i----- f------ M-j- k-e-k- n- h-j-d- i-r-t- f-d-a-. ------------------------------------ Moja kćerka ne htjede igrati fudbal. 0
Kona mi ville ikkje spele sjakk med meg. Mo-- žen--n- ht---- -gr-t--šah -a-m--m. M--- ž--- n- h----- i----- š-- s- m---- M-j- ž-n- n- h-j-d- i-r-t- š-h s- m-o-. --------------------------------------- Moja žena ne htjede igrati šah sa mnom. 0
Borna mine ville ikkje gå på tur. Mo-a-dj----n--h-je-oš--i---u š---j-. M--- d---- n- h------- i-- u š------ M-j- d-e-a n- h-j-d-š- i-i u š-t-j-. ------------------------------------ Moja djeca ne htjedoše ići u šetnju. 0
Dei ville ikkje rydde rommet sitt. Oni-n----j-d------s---mit- -o--. O-- n- h------- p--------- s---- O-i n- h-j-d-š- p-s-r-m-t- s-b-. -------------------------------- Oni ne htjedoše pospremiti sobu. 0
Dei ville ikkje leggje seg. O-i -e--tje-oše --i u kre-e-. O-- n- h------- i-- u k------ O-i n- h-j-d-š- i-i u k-e-e-. ----------------------------- Oni ne htjedoše ići u krevet. 0
Han fekk ikkje lov å ete is. O- ne --je-e j-st- slado---. O- n- s----- j---- s-------- O- n- s-j-d- j-s-i s-a-o-e-. ---------------------------- On ne smjede jesti sladoled. 0
Han fekk ikkje lov å ete sjokolade. On ne---je-- j--ti--okolad-. O- n- s----- j---- č-------- O- n- s-j-d- j-s-i č-k-l-d-. ---------------------------- On ne smjede jesti čokoladu. 0
Han fekk ikkje lov å ete drops. On n--smjed--jes-- --m-on-. O- n- s----- j---- b------- O- n- s-j-d- j-s-i b-m-o-e- --------------------------- On ne smjede jesti bombone. 0
Eg fekk ynskje meg noko. Ja-s----o- n-što-z-že-j--i. J- s------ n---- z--------- J- s-j-d-h n-š-o z-ž-l-e-i- --------------------------- Ja smjedoh nešto zaželjeti. 0
Eg fekk lov å kjøpe meg ein kjole. J- sm-e--- ku---i -e---h-lj---. J- s------ k----- s--- h------- J- s-j-d-h k-p-t- s-b- h-l-i-u- ------------------------------- Ja smjedoh kupiti sebi haljinu. 0
Eg fekk ta meg ein sjokolade. J- ----do- -z-ti--eb--je-n- pral-nu. J- s------ u---- s--- j---- p------- J- s-j-d-h u-e-i s-b- j-d-u p-a-i-u- ------------------------------------ Ja smjedoh uzeti sebi jednu pralinu. 0
Fekk du røykje på flyet? Da-li-----m-e-- --šiti-u --io--? D- l- s- s----- p----- u a------ D- l- s- s-j-l- p-š-t- u a-i-n-? -------------------------------- Da li se smjelo pušiti u avionu? 0
Fekk du drikke øl på sjukehuset? Da li -- --je---p----pivo-- b-lnic-? D- l- s- s----- p--- p--- u b------- D- l- s- s-j-l- p-t- p-v- u b-l-i-i- ------------------------------------ Da li se smjelo piti pivo u bolnici? 0
Fekk du ta med hunden på hotellet? D---i--e --j--o pov-s-i ps--u hote-? D- l- s- s----- p------ p-- u h----- D- l- s- s-j-l- p-v-s-i p-a u h-t-l- ------------------------------------ Da li se smjelo povesti psa u hotel? 0
I ferien fekk borna lov til å vere lenge ute. D-eca-su----vri-e----razn--- -mje---dugo-ost-ti v--i. D---- s- z- v------ p------- s----- d--- o----- v---- D-e-a s- z- v-i-e-e p-a-n-k- s-j-l- d-g- o-t-t- v-n-. ----------------------------------------------------- Djeca su za vrijeme praznika smjela dugo ostati vani. 0
Dei fekk leike lenge på plassen. Sm-e-a su -e--ug- ig-at--u--vor-š--. S----- s- s- d--- i----- u d-------- S-j-l- s- s- d-g- i-r-t- u d-o-i-t-. ------------------------------------ Smjela su se dugo igrati u dvorištu. 0
Dei fekk vere lenge oppe. S----a -- du-o-ost-----u-na. S----- s- d--- o----- b----- S-j-l- s- d-g- o-t-t- b-d-a- ---------------------------- Smjela su dugo ostati budna. 0

Tips mot gløymsle

Å lære er ikkje alltid lett. Til og med når det er moro, kan det vere slitsamt. Men når vi har lært noko, er vi glade. Vi er stolte over oss sjølve og framgangen vår. Diverre kan vi gløyme det vi har lært. Det er ofte eit problem, spesielt med språk. Dei fleste av oss har lært eitt eller fleire språk på skulen. Denne kunnskapen går ofte tapt etter skulegangen. Vi snakkar knapt språka lengre. I kvardagen bruker vi mest morsmålet vårt. Mange framandspråk blir brukte berre på ferie. Men viss vi ikkje aktiverer kunnskapen vår jamt, går han tapt. Hjernen vår treng trening. Du kan seie at han fungerer som ein muskel. Denne muskelen treng rørsle, elles blir han svakare. Men det finst måtar å hindre gløymsle på. Det viktigaste er å bruke jamt det du har lært. Faste ritual kan hjelpe på det. Du kan planleggje ulike rutinar for ulike vekedagar. På måndag kan du til dømes lese ei bok på eit framandspråk. Høyr på ein utanlandsk radiostasjon på onsdagar. På fredag kan du skrive dagbok på framandspråket. På denne måten vekslar du mellom å lese, høyre og skrive. Dermed blir kunnskapen aktivert på mange forskjellige måtar. Alle desse øvingane treng ikkje ta lang tid, ein halvtime er nok. Men det er viktig at du øver ofte! Studiar viser at det du har lært, blir verande i hjernen i fleire tiår. Du må berre dra det ut or skuffen att...