Ordliste

nn giving reasons 2   »   bs nešto obrazložiti 2

76 [syttiseks]

giving reasons 2

giving reasons 2

76 [sedamdeset i šest]

nešto obrazložiti 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bosnian Spel Meir
Kvifor kom du ikkje? Z---o--is- d-šao --došl-? Z---- n--- d---- / d----- Z-š-o n-s- d-š-o / d-š-a- ------------------------- Zašto nisi došao / došla? 0
Eg var sjuk. Bio / --l- -a---ol--ta- / -o-esna. B-- / b--- s-- b------- / b------- B-o / b-l- s-m b-l-s-a- / b-l-s-a- ---------------------------------- Bio / bila sam bolestan / bolesna. 0
Eg kom ikkje fordi eg var sjuk. Ja--is-m-do-a-----o--a, --r s-m--i- -o------ --b-l- bole-na. J- n---- d---- / d----- j-- s-- b-- b------- / b--- b------- J- n-s-m d-š-o / d-š-a- j-r s-m b-o b-l-s-a- / b-l- b-l-s-a- ------------------------------------------------------------ Ja nisam došao / došla, jer sam bio bolestan / bila bolesna. 0
Kvifor kom ho ikkje? Za-t- on--ni-- d--l-? Z---- o-- n--- d----- Z-š-o o-a n-j- d-š-a- --------------------- Zašto ona nije došla? 0
Ho var trøytt. O-- ---b-la u-o---. O-- j- b--- u------ O-a j- b-l- u-o-n-. ------------------- Ona je bila umorna. 0
Ho kom ikkje fordi ho var trøytt. O-a--ij- došla,---r -----------r--. O-- n--- d----- j-- j- b--- u------ O-a n-j- d-š-a- j-r j- b-l- u-o-n-. ----------------------------------- Ona nije došla, jer je bila umorna. 0
Kvifor kom han ikkje? Za--- on n--e -o-a-? Z---- o- n--- d----- Z-š-o o- n-j- d-š-o- -------------------- Zašto on nije došao? 0
Han hadde ikkje lyst. O--ni-- -m-- v----. O- n--- i--- v----- O- n-j- i-a- v-l-e- ------------------- On nije imao volje. 0
Han kom ikkje fordi han ikkje hadde lyst. On n-je došao,---- --j- imao--o-j-. O- n--- d----- j-- n--- i--- v----- O- n-j- d-š-o- j-r n-j- i-a- v-l-e- ----------------------------------- On nije došao, jer nije imao volje. 0
Kvifor kom de ikkje? Z--t--vi-ni-t--d--li? Z---- v- n---- d----- Z-š-o v- n-s-e d-š-i- --------------------- Zašto vi niste došli? 0
Bilen vår er i ustand. Na--a-to je p---ar-n. N-- a--- j- p-------- N-š a-t- j- p-k-a-e-. --------------------- Naš auto je pokvaren. 0
Vi kom ikkje fordi bilen vår er i ustand. M- n-s-- -ošl-,-jer-je------u-o pokv-re-. M- n---- d----- j-- j- n-- a--- p-------- M- n-s-o d-š-i- j-r j- n-š a-t- p-k-a-e-. ----------------------------------------- Mi nismo došli, jer je naš auto pokvaren. 0
Kvifor kom dei ikkje? Zaš-o l-u-- n-s--d----? Z---- l---- n--- d----- Z-š-o l-u-i n-s- d-š-i- ----------------------- Zašto ljudi nisu došli? 0
Dei rakk ikkje toget. Pro---ti----u vo-. P--------- s- v--- P-o-u-t-l- s- v-z- ------------------ Propustili su voz. 0
Dei kom ikkje fordi dei ikkje rakk toget. On- -isu-došli, jer------------l- -o-. O-- n--- d----- j-- s- p--------- v--- O-i n-s- d-š-i- j-r s- p-o-u-t-l- v-z- -------------------------------------- Oni nisu došli, jer su propustili voz. 0
Kvifor kom du ikkje? Zaš---t- -isi------ - -ošla? Z---- t- n--- d---- / d----- Z-š-o t- n-s- d-š-o / d-š-a- ---------------------------- Zašto ti nisi došao / došla? 0
Eg fekk ikkje lov. J--nis---smio / ---e-a. J- n---- s--- / s------ J- n-s-m s-i- / s-j-l-. ----------------------- Ja nisam smio / smjela. 0
Eg kom ikkje fordi eg ikkje fekk lov. J- -isa- d-šao ----šl-- j---n-sam-sm-o-- s-----. J- n---- d---- / d----- j-- n---- s--- / s------ J- n-s-m d-š-o / d-š-a- j-r n-s-m s-i- / s-j-l-. ------------------------------------------------ Ja nisam došao / došla, jer nisam smio / smjela. 0

Dei innfødde språka i Amerika

I Amerika blir det tala mange forskjellige språk. Engelsk er det viktigaste språket i Nord-Amerika. I Sør-Amerika dominerer spansk og portugisisk. Alle desse språka kom til Amerika frå Europa. Før kolonialiseringa vart det tala andre språk der. Desse språka er kjende som dei innfødde språka i Amerika. Til i dag har dei ikkje vorte utforska skikkeleg. Mangfaldet i språka er enormt. Vi reknar med at det finst over 60 språkfamiliar i Nord-Amerika. I Sør-Amerika kan det til og med vere så mange som 150. I tillegg finst det mange isolerte språk. Alle desse språka er særs ulike. Dei har berre nokre få sams strukturar. Difor er det vanskeleg å klassifisere dei. At dei er så ulike, har med den amerikanske historia å gjere. Amerika vart kolonisert i fleire omgangar. Dei fyrste menneska kom til Amerika for over 10.000 år sidan. Kvar folkesetnad tok med språket sitt til kontinentet. Dei innfødde språka er mest like dei asiatiske språka. Situasjonen til dei innfødde amerikanske språka er ikkje lik overalt. I Sør-Amerika er indianerspråka framleis i bruk. Språk som guaraní eller quechua har millionar av aktive språkbrukarar. I Nord-Amerika, derimot, er mange språk nærast utdøydde. Kulturen til dei nord-amerikanske indianarane vart lenge undertrykt. Difor gjekk språka deira tapt. Men dei siste tiåra har interessa for språka stige. Det finst mange program som vil pleie og ta vare på språka. Så det kan hende dei har ei framtid likevel...