Ordliste

nn Past tense of modal verbs 2   »   bg Минало време на модалните глаголи 2

88 [åttiåtte]

Past tense of modal verbs 2

Past tense of modal verbs 2

88 [осемдесет и осем]

88 [osemdeset i osem]

Минало време на модалните глаголи 2

[Minalo vreme na modalnite glagoli 2]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Son min ville ikkje leike med dokka. М--т с-- н- ---аше -а--- и-рае-с к-к--та. М--- с-- н- и----- д- с- и---- с к------- М-я- с-н н- и-к-ш- д- с- и-р-е с к-к-а-а- ----------------------------------------- Моят син не искаше да си играе с куклата. 0
Mo-at-sin -- -s-a-h--da--i ------s-k--l-ta. M---- s-- n- i------ d- s- i---- s k------- M-y-t s-n n- i-k-s-e d- s- i-r-e s k-k-a-a- ------------------------------------------- Moyat sin ne iskashe da si igrae s kuklata.
Dotter mi ville ikkje spele fotball. Мо-т- д-щ--я не -с-----да ----е---т-ол. М---- д----- н- и----- д- и---- ф------ М-я-а д-щ-р- н- и-к-ш- д- и-р-е ф-т-о-. --------------------------------------- Моята дъщеря не искаше да играе футбол. 0
Mo--ta-dy--c--r---n- ---a--- -a----a- --t-o-. M----- d--------- n- i------ d- i---- f------ M-y-t- d-s-c-e-y- n- i-k-s-e d- i-r-e f-t-o-. --------------------------------------------- Moyata dyshcherya ne iskashe da igrae futbol.
Kona mi ville ikkje spele sjakk med meg. Моят- ж-н- -- иск-ш- -а ---ае с -ен -а---х. М---- ж--- н- и----- д- и---- с м-- н- ш--- М-я-а ж-н- н- и-к-ш- д- и-р-е с м-н н- ш-х- ------------------------------------------- Моята жена не искаше да играе с мен на шах. 0
M----a-------ne-i--a----d--igrae - men ---sh---. M----- z---- n- i------ d- i---- s m-- n- s----- M-y-t- z-e-a n- i-k-s-e d- i-r-e s m-n n- s-a-h- ------------------------------------------------ Moyata zhena ne iskashe da igrae s men na shakh.
Borna mine ville ikkje gå på tur. Мои-- --ц--не-иска-а -а--- ра-х-ждат. М---- д--- н- и----- д- с- р--------- М-и-е д-ц- н- и-к-х- д- с- р-з-о-д-т- ------------------------------------- Моите деца не искаха да се разхождат. 0
M-i-- -et-- ne-i-ka--- da--- r--k----d--. M---- d---- n- i------ d- s- r----------- M-i-e d-t-a n- i-k-k-a d- s- r-z-h-z-d-t- ----------------------------------------- Moite detsa ne iskakha da se razkhozhdat.
Dei ville ikkje rydde rommet sitt. Т--н-------а -а--азтреб-т-с---та. Т- н- и----- д- р-------- с------ Т- н- и-к-х- д- р-з-р-б-т с-а-т-. --------------------------------- Те не искаха да разтребят стаята. 0
Te ne -s--k-a--a razt-ebyat s-ay---. T- n- i------ d- r--------- s------- T- n- i-k-k-a d- r-z-r-b-a- s-a-a-a- ------------------------------------ Te ne iskakha da raztrebyat stayata.
Dei ville ikkje leggje seg. Т- ----ска-- ----и--яга-. Т- н- и----- д- с- л----- Т- н- и-к-х- д- с- л-г-т- ------------------------- Те не искаха да си лягат. 0
Te-ne-is---h---a -i-lyagat. T- n- i------ d- s- l------ T- n- i-k-k-a d- s- l-a-a-. --------------------------- Te ne iskakha da si lyagat.
Han fekk ikkje lov å ete is. То- -е-бив--е--а я-е -лад--е-. Т-- н- б----- д- я-- с-------- Т-й н- б-в-ш- д- я-е с-а-о-е-. ------------------------------ Той не биваше да яде сладолед. 0
T-- n-----as-e--a--a---s-ad-led. T-- n- b------ d- y--- s-------- T-y n- b-v-s-e d- y-d- s-a-o-e-. -------------------------------- Toy ne bivashe da yade sladoled.
Han fekk ikkje lov å ete sjokolade. То- -- бив-ш- да -д---о--ла-. Т-- н- б----- д- я-- ш------- Т-й н- б-в-ш- д- я-е ш-к-л-д- ----------------------------- Той не биваше да яде шоколад. 0
Toy ne-b-va--e--a ---e s-okola-. T-- n- b------ d- y--- s-------- T-y n- b-v-s-e d- y-d- s-o-o-a-. -------------------------------- Toy ne bivashe da yade shokolad.
Han fekk ikkje lov å ete drops. Т------б-ва-е да-яде-бон--ни. Т-- н- б----- д- я-- б------- Т-й н- б-в-ш- д- я-е б-н-о-и- ----------------------------- Той не биваше да яде бонбони. 0
To---e-biv--h--d- -a-----nb--i. T-- n- b------ d- y--- b------- T-y n- b-v-s-e d- y-d- b-n-o-i- ------------------------------- Toy ne bivashe da yade bonboni.
Eg fekk ynskje meg noko. М-ж-х-да-с--пожелая-нещо. М---- д- с- п------ н---- М-ж-х д- с- п-ж-л-я н-щ-. ------------------------- Можех да си пожелая нещо. 0
M--he-- da--i-p--h--------shc--. M------ d- s- p-------- n------- M-z-e-h d- s- p-z-e-a-a n-s-c-o- -------------------------------- Mozhekh da si pozhelaya neshcho.
Eg fekk lov å kjøpe meg ein kjole. М-ж-х -а -и --п- р---я. М---- д- с- к--- р----- М-ж-х д- с- к-п- р-к-я- ----------------------- Можех да си купя рокля. 0
M--h-k- -a -i-ku-ya-ro--ya. M------ d- s- k---- r------ M-z-e-h d- s- k-p-a r-k-y-. --------------------------- Mozhekh da si kupya roklya.
Eg fekk ta meg ein sjokolade. Можех д------зе---б-н--н. М---- д- с- в---- б------ М-ж-х д- с- в-е-а б-н-о-. ------------------------- Можех да си взема бонбон. 0
M-z--kh-da -i vzema-b-n-on. M------ d- s- v---- b------ M-z-e-h d- s- v-e-a b-n-o-. --------------------------- Mozhekh da si vzema bonbon.
Fekk du røykje på flyet? М-жеше-ли--а --ши- - -а-о--та? М----- л- д- п---- в с-------- М-ж-ш- л- д- п-ш-ш в с-м-л-т-? ------------------------------ Можеше ли да пушиш в самолета? 0
M-zhe----l-----pu-hish v-samol-ta? M------- l- d- p------ v s-------- M-z-e-h- l- d- p-s-i-h v s-m-l-t-? ---------------------------------- Mozheshe li da pushish v samoleta?
Fekk du drikke øl på sjukehuset? М--еш- ли д- ---ш -ира в --лни--та? М----- л- д- п--- б--- в б--------- М-ж-ш- л- д- п-е- б-р- в б-л-и-а-а- ----------------------------------- Можеше ли да пиеш бира в болницата? 0
M--hesh------a p--s---i-a-----l-i-sat-? M------- l- d- p---- b--- v b---------- M-z-e-h- l- d- p-e-h b-r- v b-l-i-s-t-? --------------------------------------- Mozheshe li da piesh bira v bolnitsata?
Fekk du ta med hunden på hotellet? Мо--ш- -и-----земеш--у-ето - х-т---? М----- л- д- в----- к----- в х------ М-ж-ш- л- д- в-е-е- к-ч-т- в х-т-л-? ------------------------------------ Можеше ли да вземеш кучето в хотела? 0
M-z-e-he ---d- vz---sh -u--eto v k-o---a? M------- l- d- v------ k------ v k------- M-z-e-h- l- d- v-e-e-h k-c-e-o v k-o-e-a- ----------------------------------------- Mozheshe li da vzemesh kucheto v khotela?
I ferien fekk borna lov til å vere lenge ute. П-е- в-к--ци-т---еца---можеха-да---та-ат---л-- -а---. П--- в--------- д----- м----- д- о------ д---- н----- П-е- в-к-н-и-т- д-ц-т- м-ж-х- д- о-т-в-т д-л-о н-в-н- ----------------------------------------------------- През ваканцията децата можеха да остават дълго навън. 0
Pre- v---ntsi---a d-t-at--moz--kha ----sta----d---o-na--n. P--- v----------- d------ m------- d- o------ d---- n----- P-e- v-k-n-s-y-t- d-t-a-a m-z-e-h- d- o-t-v-t d-l-o n-v-n- ---------------------------------------------------------- Prez vakantsiyata detsata mozhekha da ostavat dylgo navyn.
Dei fekk leike lenge på plassen. Т---ож-х--дъ-го-д- иг-----на -во--. Т- м----- д---- д- и----- н- д----- Т- м-ж-х- д-л-о д- и-р-я- н- д-о-а- ----------------------------------- Те можеха дълго да играят на двора. 0
T- moz--kh- -yl-- da---------na-d-or-. T- m------- d---- d- i------ n- d----- T- m-z-e-h- d-l-o d- i-r-y-t n- d-o-a- -------------------------------------- Te mozhekha dylgo da igrayat na dvora.
Dei fekk vere lenge oppe. Т--м-ж-ха -ъ--о -а-не с- приби---. Т- м----- д---- д- н- с- п-------- Т- м-ж-х- д-л-о д- н- с- п-и-и-а-. ---------------------------------- Те можеха дълго да не се прибират. 0
Te ---he--a--ylg---a--- -----i-ir--. T- m------- d---- d- n- s- p-------- T- m-z-e-h- d-l-o d- n- s- p-i-i-a-. ------------------------------------ Te mozhekha dylgo da ne se pribirat.

Tips mot gløymsle

Å lære er ikkje alltid lett. Til og med når det er moro, kan det vere slitsamt. Men når vi har lært noko, er vi glade. Vi er stolte over oss sjølve og framgangen vår. Diverre kan vi gløyme det vi har lært. Det er ofte eit problem, spesielt med språk. Dei fleste av oss har lært eitt eller fleire språk på skulen. Denne kunnskapen går ofte tapt etter skulegangen. Vi snakkar knapt språka lengre. I kvardagen bruker vi mest morsmålet vårt. Mange framandspråk blir brukte berre på ferie. Men viss vi ikkje aktiverer kunnskapen vår jamt, går han tapt. Hjernen vår treng trening. Du kan seie at han fungerer som ein muskel. Denne muskelen treng rørsle, elles blir han svakare. Men det finst måtar å hindre gløymsle på. Det viktigaste er å bruke jamt det du har lært. Faste ritual kan hjelpe på det. Du kan planleggje ulike rutinar for ulike vekedagar. På måndag kan du til dømes lese ei bok på eit framandspråk. Høyr på ein utanlandsk radiostasjon på onsdagar. På fredag kan du skrive dagbok på framandspråket. På denne måten vekslar du mellom å lese, høyre og skrive. Dermed blir kunnskapen aktivert på mange forskjellige måtar. Alle desse øvingane treng ikkje ta lang tid, ein halvtime er nok. Men det er viktig at du øver ofte! Studiar viser at det du har lært, blir verande i hjernen i fleire tiår. Du må berre dra det ut or skuffen att...