Ordliste

nn In nature   »   bs U prirodi

26 [tjueseks]

In nature

In nature

26 [dvadeset i šest]

U prirodi

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bosnian Spel Meir
Ser du tårnet der borte? V-----li----- kulu? V---- l- t--- k---- V-d-š l- t-m- k-l-? ------------------- Vidiš li tamo kulu? 0
Ser du fjellet der borte? Vid-š-l----mo-p-ani-u? V---- l- t--- p------- V-d-š l- t-m- p-a-i-u- ---------------------- Vidiš li tamo planinu? 0
Ser du landsbyen der borte? Vidiš l- --m- sel-? V---- l- t--- s---- V-d-š l- t-m- s-l-? ------------------- Vidiš li tamo selo? 0
Ser du elva der borte? V---- -i --m- ri--ku? V---- l- t--- r------ V-d-š l- t-m- r-j-k-? --------------------- Vidiš li tamo rijeku? 0
Ser du brua der borte? V---š -i -a-o-----? V---- l- t--- m---- V-d-š l- t-m- m-s-? ------------------- Vidiš li tamo most? 0
Ser du vatnet der borte? V--i- -i--a-o---ze-o? V---- l- t--- j------ V-d-š l- t-m- j-z-r-? --------------------- Vidiš li tamo jezero? 0
Eg likar den fuglen der. О-- ---c- t-mo--i s--s--đa. О-- p---- t--- m- s- s----- О-a p-i-a t-m- m- s- s-i-a- --------------------------- Оna ptica tamo mi se sviđa. 0
Eg likar det treet der. O---dr-o ---- -i--e -viđa. O-- d--- t--- m- s- s----- O-o d-v- t-m- m- s- s-i-a- -------------------------- Ono drvo tamo mi se sviđa. 0
Eg likar denne steinen. Ovaj-kam-- ov-je-mi s--sviđa. O--- k---- o---- m- s- s----- O-a- k-m-n o-d-e m- s- s-i-a- ----------------------------- Ovaj kamen ovdje mi se sviđa. 0
Eg likar den parken der. O--j----k ta-- -i----s-iđa. O--- p--- t--- m- s- s----- O-a- p-r- t-m- m- s- s-i-a- --------------------------- Onaj park tamo mi se sviđa. 0
Eg likar den hagen der. O-a- v-t -a----i-se s---a. O--- v-- t--- m- s- s----- O-a- v-t t-m- m- s- s-i-a- -------------------------- Onaj vrt tamo mi se sviđa. 0
Eg likar denne blomsten. Ovaj c-ije- -vdj- -- -----iđa. O--- c----- o---- m- s- s----- O-a- c-i-e- o-d-e m- s- s-i-a- ------------------------------ Ovaj cvijet ovdje mi se sviđa. 0
Eg synest det er fint. Mi--im d---e-lijepo. M----- d- j- l------ M-s-i- d- j- l-j-p-. -------------------- Mislim da je lijepo. 0
Eg synest det er interessant. Mi---m d- -e---t--e-a----. M----- d- j- i------------ M-s-i- d- j- i-t-r-s-n-n-. -------------------------- Mislim da je interesantno. 0
Eg synest det er nydeleg. M-s--- d--je --ekrasn-. M----- d- j- p--------- M-s-i- d- j- p-e-r-s-o- ----------------------- Mislim da je prekrasno. 0
Eg synest det er stygt. Misli---- je r-žn-. M----- d- j- r----- M-s-i- d- j- r-ž-o- ------------------- Mislim da je ružno. 0
Eg synest det er keisamt. M-s--m -a ---d-sa---. M----- d- j- d------- M-s-i- d- j- d-s-d-o- --------------------- Mislim da je dosadno. 0
Eg synest det er frykteleg. M-slim d---e---r-šn-. M----- d- j- s------- M-s-i- d- j- s-r-š-o- --------------------- Mislim da je strašno. 0

Språk og ordspråk

I alle språk finst det ordspråk. Dermed er ordspråk ein viktig del av den nasjonale identiteten. Ordspråka viser verdiane og normene i eit land. Forma deira er allmennt kjent og fastlagt, og blir altså ikkje endra. Ordspråka er alltid korte og poengterte. Ofte blir det brukt metaforar i dei. Fleire ordspråk er òg poetisk oppbygde. Dei fleste ordspråka gjev oss råd eller reglar for åtferd. Mange ordspråk gjev òg tydeleg kritikk. I tillegg brukar ordspråka ofte stereotypar. Det handlar altså om det vi ser som typisk med andre land eller folk. Ordspråka har særs lange tradisjonar. Aristoteles verdsette dei som korte filosofiske stykke. I retorikken og litteraturen er dei viktige verkemiddel. Det merkelege er likevel at dei alltid er aktuelle. I lingvistikken er det ei eiga grein berre for ordspråk. Mange ordspråk finst på fleire språk. Dermed kan dei vera leksikalsk like. I desse tilfella brukar ulike språkbrukarar dei same orda. Bellende Hunde beißen nicht, Perro que ladra no muerde. (DE-ES) Andre ordspråk er semantisk like. Det tyder at det same innhaldet blir formidla med andre ord. Appeler un chat un chat, Dire pane al pane e vino al vino. (FR-IT) Ordspråka hjelper oss på den måten å forstå andre folk og kulturar. Internasjonale ordspråk er særs interessante. Der handlar det om «store» emne frå menneskelivet. Desse ordspråka handsamar altså allmenne røynsler. Dei viser: Vi er alle like, uansett kva språk vi snakkar!
Visste du?
Latvisk er med i den østlige gruppen av de baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 2 millioner mennesker. Latvisk er nært beslektet med Litauisk. Men, disse språkene er ikke veldig like hverandre. Dermed kan det skje at Litauere og Latviere konverserer på Russisk. Strukturen i Latvisk er mindre arkaisk enn det Litauiske. Imidlertid kan mange gamle elementer bli funnet i tradisjonelle sanger og dikt. Disse viser forholdet mellom det Latviske og Latin. Vokabularet er konstruert på en veldig interessant måte. Det inneholder mange ord som kommer fra andre språk. Blant disse er Tysk, Svensk, Russisk og Engelsk. Noen ord ble nylig opprettet fordi de rett og slett har manglet til nå. Latvisk er skrevet med det Latinske alfabet og har aksent på første stavelse. Grammatikken har mange funksjoner som ikke finnes i andre språk. Men skrivereglene er bestandig klare og tydelige.