Ordliste

nn Conjunctions 2   »   ro Conjuncţii 2

95 [nittifem]

Conjunctions 2

Conjunctions 2

95 [nouăzeci şi cinci]

Conjuncţii 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Når slutta ho å jobbe? D---â----u m-i l--rea--? D- c--- n- m-- l-------- D- c-n- n- m-i l-c-e-z-? ------------------------ De când nu mai lucrează? 0
Sidan ho vart gift? D--la----ta --? D- l- n---- e-- D- l- n-n-a e-? --------------- De la nunta ei? 0
Ja, ho har ikkje jobba sidan ho vart gift. Da,-nu --- lucre--ă d---ân--s-a -ă--t--i-. D-- n- m-- l------- d- c--- s-- c--------- D-, n- m-i l-c-e-z- d- c-n- s-a c-s-t-r-t- ------------------------------------------ Da, nu mai lucrează de când s-a căsătorit. 0
Sidan ho vart gift, har ho ikkje jobba. De -â-d-s-a c-săt-------u-----l---eaz-. D- c--- s-- c--------- n- m-- l-------- D- c-n- s-a c-s-t-r-t- n- m-i l-c-e-z-. --------------------------------------- De când s-a căsătorit, nu mai lucrează. 0
Sidan dei kjenner kvarandre, er dei lukkelege. De cân---e ----sc--su-- f-r--iţ-. D- c--- s- c------ s--- f-------- D- c-n- s- c-n-s-, s-n- f-r-c-ţ-. --------------------------------- De când se cunosc, sunt fericiţi. 0
Sidan dei har born, går dei sjeldan ut. D- ------- -o-ii, -es -ar -----aş. D- c--- a- c----- i-- r-- î- o---- D- c-n- a- c-p-i- i-s r-r î- o-a-. ---------------------------------- De când au copii, ies rar în oraş. 0
Når ringjer ho? Câ-- vor-eş---la telef--? C--- v------- l- t------- C-n- v-r-e-t- l- t-l-f-n- ------------------------- Când vorbeşte la telefon? 0
Medan ho køyrer? În-ti-----dr-m--u-? Î- t----- d-------- Î- t-m-u- d-u-u-u-? ------------------- În timpul drumului? 0
Ja, medan ho køyrer bil. D-,--n-timp ---co----e. D-- î- t--- c- c------- D-, î- t-m- c- c-n-u-e- ----------------------- Da, în timp ce conduce. 0
Ho ringjer medan ho køyrer bil. V---eşt--------ef-n--n ti-p -e-c-n-uc-. V------- l- t------ î- t--- c- c------- V-r-e-t- l- t-l-f-n î- t-m- c- c-n-u-e- --------------------------------------- Vorbeşte la telefon în timp ce conduce. 0
Ho ser på fjernsyn medan ho stryk tøy. S- u-tă-la t--e-i-or-în----- ce----c-. S- u--- l- t-------- î- t--- c- c----- S- u-t- l- t-l-v-z-r î- t-m- c- c-l-ă- -------------------------------------- Se uită la televizor în timp ce calcă. 0
Ho høyrer på musikk medan ho gjer oppgåvene sine. A-c---ă-muzică în t-mp ce-şi---ce -e--ii-e. A------ m----- î- t--- c---- f--- l-------- A-c-l-ă m-z-c- î- t-m- c---i f-c- l-c-i-l-. ------------------------------------------- Ascultă muzică în timp ce-şi face lecţiile. 0
Eg ser ingenting når eg ikkje har på meg briller. N- -ăd --m-c---că--u-am --h---ri. N- v-- n---- d--- n- a- o-------- N- v-d n-m-c d-c- n- a- o-h-l-r-. --------------------------------- Nu văd nimic dacă nu am ochelari. 0
Eg forstår ingenting når musikken er så høg. Nu-î----e---im-- da-- -u--ca ---e -ş--t---. N- î------ n---- d--- m----- e--- a-- t---- N- î-ţ-l-g n-m-c d-c- m-z-c- e-t- a-a t-r-. ------------------------------------------- Nu înţeleg nimic dacă muzica este aşa tare. 0
Eg luktar ingenting når eg er forkjøla. Nu-mi--s --m-c--ac- -u---răci-. N- m---- n---- d--- s--- r----- N- m-r-s n-m-c d-c- s-n- r-c-t- ------------------------------- Nu miros nimic dacă sunt răcit. 0
Vi tek ei drosje viss det regnar. L-ă--un -ax- -ac----ou-. L--- u- t--- d--- p----- L-ă- u- t-x- d-c- p-o-ă- ------------------------ Luăm un taxi dacă plouă. 0
Vi vil reise jorda rundt viss vi vinn i lotto. C--ă----- în--ur-l-l---i-d--ă ---t-gă- la----o. C-------- î- j---- l---- d--- c------- l- l---- C-l-t-r-m î- j-r-l l-m-i d-c- c-ş-i-ă- l- l-t-. ----------------------------------------------- Călătorim în jurul lumii dacă câştigăm la loto. 0
Vi begynner å ete viss han ikkje kjem snart. Înc-p-m s----ncăm-da-ă-nu vine--- --rând. Î------ s- m----- d--- n- v--- î- c------ Î-c-p-m s- m-n-ă- d-c- n- v-n- î- c-r-n-. ----------------------------------------- Începem să mâncăm dacă nu vine în curând. 0

Språka i den Europeiske Unionen

I dag er det meir enn 25 statar i den Europeiske Unionen. I framtida vil det vere endå fleire land i EU. Eit nytt land tyder vanlegvis eit nytt språk til. For tida blir det brukt meir enn 20 ulike språk i EU. Alle språka i den Europeiske Unionen er likeverdige. Dette språklege mangfaldet er fascinerande. Men det kan òg føre til problem. Skeptikarar meinar at dei mange språka er til hinder for EU. Dei hindrar eit effektivt samarbeid. Nokre tenkjer at det burde vere eitt felles språk. Alle landa burde kunne kommunisere på dette språket. Men det er ikkje så enkelt. Du kan ikkje utnemne noko språk til einaste offisielle språk. Dei andre landa ville føle seg forbigåtte. Og det finst ikkje noko verkeleg nøytralt språk i Europa... Og eit konstruert språk som esperanto ville heller ikkje fungere. Fordi kulturen til eit land speglar seg i språket. Difor ville ikkje noko land ta til seg dette språket. Landa ser språket som ein del av identiten sin. Språkpolitikk er eit viktig punkt på dagsordenen i EU. Det finst til og med ein eigen komissær for fleirspråklegheit. EU har mest omsetjarar og tolkar i verda. Om lag 3.500 menneske arbeider for å få til avtaler. Men ikkje alle dokument kan omsetjast. Det ville ta for mykje tid og pengar. Dei fleste papira blir berre omsette til eitt språk. Dei mange språka er ei av hovudutfordringane i EU. Europa skal sameine seg utan å miste dei mange identitetane sine!