Ordliste

nn big – small   »   pt grande – pequeno

68 [sekstiåtte]

big – small

big – small

68 [sessenta e oito]

grande – pequeno

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (PT) Spel Meir
stor og liten gra--e e-p---eno g----- e p------ g-a-d- e p-q-e-o ---------------- grande e pequeno 0
Elefanten er stor. O-e--f---e é g--nd-. O e------- é g------ O e-e-a-t- é g-a-d-. -------------------- O elefante é grande. 0
Musa er lita. O ra-o é peque--. O r--- é p------- O r-t- é p-q-e-o- ----------------- O rato é pequeno. 0
mørk og lys e---r----c--ro e----- e c---- e-c-r- e c-a-o -------------- escuro e claro 0
Natta er mørk. A----te-- ------. A n---- é e------ A n-i-e é e-c-r-. ----------------- A noite é escura. 0
Dagen er lys. O -ia---c-ar-. O d-- é c----- O d-a é c-a-o- -------------- O dia é claro. 0
gamal og ung v-l-o-- j-vem v---- e j---- v-l-o e j-v-m ------------- velho e jovem 0
Bestefar vår er veldig gamal. O -os-- -v--------- --lh-. O n---- a-- é m---- v----- O n-s-o a-ô é m-i-o v-l-o- -------------------------- O nosso avô é muito velho. 0
For sytti år sidan var han ung. Há-7--an-- ele a-n----r- --ve-. H- 7- a--- e-- a---- e-- j----- H- 7- a-o- e-e a-n-a e-a j-v-m- ------------------------------- Há 70 anos ele ainda era jovem. 0
fin og stygg boni-- e-f-io b----- e f--- b-n-t- e f-i- ------------- bonito e feio 0
Sumarfuglen er fin. A --r-----a é-b---ta. A b-------- é b------ A b-r-o-e-a é b-n-t-. --------------------- A borboleta é bonita. 0
Edderkoppen er stygg. A-a---h- --f-ia. A a----- é f---- A a-a-h- é f-i-. ---------------- A aranha é feia. 0
tjukk og tynn gor-o-e ma--o g---- e m---- g-r-o e m-g-o ------------- gordo e magro 0
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. U-a m--h-- com-1----uil-s-- gor-a. U-- m----- c-- 1-- q----- é g----- U-a m-l-e- c-m 1-0 q-i-o- é g-r-a- ---------------------------------- Uma mulher com 100 quilos é gorda. 0
Ein mann på femti kilo er tynn. U- ho--m com -- q-i----é--agro. U- h---- c-- 5- q----- é m----- U- h-m-m c-m 5- q-i-o- é m-g-o- ------------------------------- Um homem com 50 quilos é magro. 0
dyr og billeg caro - -arato c--- e b----- c-r- e b-r-t- ------------- caro e barato 0
Bilen er dyr. O--a--o --car-. O c---- é c---- O c-r-o é c-r-. --------------- O carro é caro. 0
Avisa er billeg. O -orn-- é -arat-. O j----- é b------ O j-r-a- é b-r-t-. ------------------ O jornal é barato. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...