Ordliste

nn giving reasons 3   »   pt justificar alguma coisa 3

77 [syttisju]

giving reasons 3

giving reasons 3

77 [setenta e sete]

justificar alguma coisa 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (PT) Spel Meir
Kvifor et du ikkje kaka? Po--u------e n---c--- --ta-te? P----- é q-- n-- c--- a t----- P-r-u- é q-e n-o c-m- a t-r-e- ------------------------------ Porque é que não come a tarte? 0
Eg må slanke meg. Eu---nh- q-e-emag-e-er. E- t---- q-- e--------- E- t-n-o q-e e-a-r-c-r- ----------------------- Eu tenho que emagrecer. 0
Eg et ikkje fordi eg må slanke meg. Eu n-- - -omo -o--u--t-nh----e-e-----c-r. E- n-- a c--- p----- t---- q-- e--------- E- n-o a c-m- p-r-u- t-n-o q-e e-a-r-c-r- ----------------------------------------- Eu não a como porque tenho que emagrecer. 0
Kvifor drikk du ikkje øl? Po-que - --e -ã--be-e----e-veja? P----- é q-- n-- b--- a c------- P-r-u- é q-e n-o b-b- a c-r-e-a- -------------------------------- Porque é que não bebe a cerveja? 0
Eg må køyre. E--ai-da-tenh--qu--c----zir. E- a---- t---- q-- c-------- E- a-n-a t-n-o q-e c-n-u-i-. ---------------------------- Eu ainda tenho que conduzir. 0
Eg drikk ikkje fordi eg må køyre. E----o-a be-o -or--- a-n-a-te--- -ue-co-du--r. E- n-- a b--- p----- a---- t---- q-- c-------- E- n-o a b-b- p-r-u- a-n-a t-n-o q-e c-n-u-i-. ---------------------------------------------- Eu não a bebo porque ainda tenho que conduzir. 0
Kvifor drikk du ikkje kaffien? P--q-e-é-q----ão--eb-s o----é? P----- é q-- n-- b---- o c---- P-r-u- é q-e n-o b-b-s o c-f-? ------------------------------ Porque é que não bebes o café? 0
Han er kald. E---------rio. E-- e--- f---- E-e e-t- f-i-. -------------- Ele está frio. 0
Eg drikk han ikkje fordi han er kald. E----o-- -eb--po-que-es-- fr-o. E- n-- o b--- p----- e--- f---- E- n-o o b-b- p-r-u- e-t- f-i-. ------------------------------- Eu não o bebo porque está frio. 0
Kvifor drikk du ikkje teen? Po-q-- - --- não ----- o c--? P----- é q-- n-- b---- o c--- P-r-u- é q-e n-o b-b-s o c-á- ----------------------------- Porque é que não bebes o chá? 0
Eg har ikkje sukker. Eu não t-nho---ú---. E- n-- t---- a------ E- n-o t-n-o a-ú-a-. -------------------- Eu não tenho açúcar. 0
Eg drikk han ikkje fordi eg ikkje har sukker. Eu--ã- o--ebo---r-ue-n-----nho ----a-. E- n-- o b--- p----- n-- t---- a------ E- n-o o b-b- p-r-u- n-o t-n-o a-ú-a-. -------------------------------------- Eu não o bebo porque não tenho açúcar. 0
Kvifor et du ikkje suppa? Por--- é---e n-- co-e --sopa? P----- é q-- n-- c--- a s---- P-r-u- é q-e n-o c-m- a s-p-? ----------------------------- Porque é que não come a sopa? 0
Eg har ikkje bestilt ho. E--n-- a --di. E- n-- a p---- E- n-o a p-d-. -------------- Eu não a pedi. 0
Eg et ho ikkje fordi eg ikkje har bestilt ho. Eu-n-o-a c-mo--o-q-- -ã- a pe--. E- n-- a c--- p----- n-- a p---- E- n-o a c-m- p-r-u- n-o a p-d-. -------------------------------- Eu não a como porque não a pedi. 0
Kvifor et du ikkje kjøtet? Po---e --qu--n---c-m--- ---ne? P----- é q-- n-- c--- a c----- P-r-u- é q-e n-o c-m- a c-r-e- ------------------------------ Porque é que não come a carne? 0
Eg er vegetarianar. Eu -ou ve---a----o --a. E- s-- v---------- /--- E- s-u v-g-t-r-a-o /-a- ----------------------- Eu sou vegetariano /-a. 0
Eg et det ikkje fordi eg er vegetarianar. Eu--ão-a-co-- ------ s--------a---n- /-a. E- n-- a c--- p----- s-- v---------- /--- E- n-o a c-m- p-r-u- s-u v-g-t-r-a-o /-a- ----------------------------------------- Eu não a como porque sou vegetariano /-a. 0

Rørsler hjelper til med å lære ord

Når vi lærer ord, har hjernen vår mykje arbeid. Han må lagre kvart nye ord. Men du kan hjelpe hjernen din med å lære. Det gjer du ved rørsler. Rørsler hjelper minnet vårt. Det kan hugse ord betre, når det arbeider med rørsla samstundes. Det har vorte tydeleg vist i ein studie. Forskarane lét forsøkspersonane lære ord. Orda fanst ikkje på ordentleg. Dei høyrde til eit kunstig språk. Forsøkspersonane lærte nokre ord med rørsler til. Det tyder at forsøkspersonane ikkje berre høyrte eller las orda. Gjennom rørsler imiterte dei kva orda tydde. Medan dei lærte, vart hjerneaktiviteten deira målt. Forskarane gjorde ei interessant oppdaging. Når orda vart lærte med rørsler, var fleire hjerneområde aktive. I tillegg til språksenteret var det sensomotoriske området aktivt. Denne tilleggsaktiviteten i hjernen påverkar minnet vårt. Når vi lærer med rørsler, blir det laga komplekse nettverk. Desse nettverka kan lagre det nye ordet på fleire stader i hjernen. Slik kan ordtilfanget bli handsama meir effektivt. Når vi vil bruke orda, finn hjernen dei snøggare. Dei er òg lagra betre. Uansett er det viktig at rørslene har samanheng med ordet. Hjernen vår skjønar når ordet og rørsla ikkje høyrer saman. Desse nye funna kan føre til nye undervisingsmetodar. Menneske som øver sjeldan på språk, lærer ofte sakte. Kanskje lærer dei lettare når dei må imitere ord med kroppen...