Ordliste

nn asking for something   »   pt pedir alguma coisa

74 [syttifire]

asking for something

asking for something

74 [setenta e quatro]

pedir alguma coisa

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (PT) Spel Meir
Kan du klyppe håret mitt? P--e--- co---r - c--e--? P------ c----- o c------ P-d---e c-r-a- o c-b-l-? ------------------------ Pode-me cortar o cabelo? 0
Ikkje for kort, er du snill. Nã--m--t---ur--,---- f-v--. N-- m---- c----- p-- f----- N-o m-i-o c-r-o- p-r f-v-r- --------------------------- Não muito curto, por favor. 0
Litt kortare, er du snill. Um--o-a-o-m--- c-rt-, -or -av-r. U- b----- m--- c----- p-- f----- U- b-c-d- m-i- c-r-o- p-r f-v-r- -------------------------------- Um bocado mais curto, por favor. 0
Kan du framkalle desse bileta? V--- -od- reve--- -s-fot-g---ia-? V--- p--- r------ a- f----------- V-c- p-d- r-v-l-r a- f-t-g-a-i-s- --------------------------------- Você pode revelar as fotografias? 0
Bileta er på CD-en. A- fot-----ias e-t---n- --. A- f---------- e---- n- C-- A- f-t-g-a-i-s e-t-o n- C-. --------------------------- As fotografias estão no CD. 0
Bileta er i kameraet. As --t-g----as es--o--a m-quin- f--ográfic-. A- f---------- e---- n- m------ f----------- A- f-t-g-a-i-s e-t-o n- m-q-i-a f-t-g-á-i-a- -------------------------------------------- As fotografias estão na máquina fotográfica. 0
Kan du reparere denne klokka? V--- --de a---n-a--- r--ógi-? V--- p--- a------- o r------- V-c- p-d- a-r-n-a- o r-l-g-o- ----------------------------- Você pode arranjar o relógio? 0
Glaset er knust. O v-d-- e-t- ------o. O v---- e--- p------- O v-d-o e-t- p-r-i-o- --------------------- O vidro está partido. 0
Batteriet er tomt. Nã- t-----l-a. N-- t-- p----- N-o t-m p-l-a- -------------- Não tem pilha. 0
Kan du stryke skjorta? Você-pode -a--ar --c-m-s- a----ro? V--- p--- p----- a c----- a f----- V-c- p-d- p-s-a- a c-m-s- a f-r-o- ---------------------------------- Você pode passar a camisa a ferro? 0
Kan du reinse buksa? Vo----o-e l-var a- ----a-? V--- p--- l---- a- c------ V-c- p-d- l-v-r a- c-l-a-? -------------------------- Você pode lavar as calças? 0
Kan du reparere skoa? Voc---o---a-ranja---s -a-a-o-? V--- p--- a------- o- s------- V-c- p-d- a-r-n-a- o- s-p-t-s- ------------------------------ Você pode arranjar os sapatos? 0
Kan du gje meg fyr? V-cê --d------me--ume? V--- p--- d----- l---- V-c- p-d- d-r-m- l-m-? ---------------------- Você pode dar-me lume? 0
Har du fyrstikker eller ein lighter? V----t----ósf-ros ------isque--o? V--- t-- f------- o- u- i-------- V-c- t-m f-s-o-o- o- u- i-q-e-r-? --------------------------------- Você tem fósforos ou um isqueiro? 0
Har du eit oskebeger? Voc- --m-um--in--i-o? V--- t-- u- c-------- V-c- t-m u- c-n-e-r-? --------------------- Você tem um cinzeiro? 0
Røykjer du sigarar? F--- -h---t-s? F--- c-------- F-m- c-a-u-o-? -------------- Fuma charutos? 0
Røykjer du sigarettar? Fuma ------o-? F--- c-------- F-m- c-g-r-o-? -------------- Fuma cigarros? 0
Røykjer du pipe? F-m---a------? F--- c-------- F-m- c-c-i-b-? -------------- Fuma cachimbo? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Læring og lesing

Læring og lesing høyrer saman. Dette gjeld sjølvsagt spesielt når det gjeld å lære framandspråk. Den som vil lære eit nytt språk godt, må lese mange tekstar. Når vi les framandspråkleg litteratur, handsamar vi heile setningar. Hjernen vår lærer ord og grammatikk samanhengande. Det hjelper hjernen til å lagre det nye innhaldet betre. Det er mykje vanskelegare for hjernen å hugse enkeltord. Når vi les, lærer vi kva orda kan tyde. Då utviklar vi ei kjensle for det nye språket. Sjølvsagt bør ikkje den framandspråklege litteraturen vere for vanskeleg. Moderne noveller eller kriminalromanar er ofte underhaldande. Dagsaviser har den fordelen at dei alltid er aktuelle. Barnebøker og teikneseriar eignar seg òg godt for språklæring. Bileta lettar forståinga for det nye språket. Uansett kva litteratur du vel - han bør vere underhaldande! Det tyder at det bør skje mykje i historia, slik at språket er variert. Viss du ikkje finn noko, kan spesielle lærebøker brukast. Det finst mange bøker med lette tekstar for nybyrjarar. Det viktige er at du alltid brukar ei ordbok når du les. Når du ikkje forstår eit ord, bør du slå det opp. Hjernen vår er aktivert når vi les, og lærer snøgt nye ord. For alle ord du ikkje forstår, blir det lagra ei fil. På denne måten kan du gå gjennom ord ofte. Det hjelper òg å merke nye ord med markeringstusj. Neste gong kjenner du att ordet med ein gong. Den som les framandspråk dagleg, vil gjere snøgge framsteg. Det er fordi hjernen lærer snøgt å imitere det nye språket. Det kan hende at du av og til tenkjer på det nye språket...