Ordliste

nn Possessive pronouns 1   »   pt Determinantes possessivos 1

66 [sekstiseks / seks og seksti]

Possessive pronouns 1

Possessive pronouns 1

66 [sessenta e seis]

Determinantes possessivos 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (PT) Spel Meir
eg - min eu-– me- / ---ha e- – m-- / m---- e- – m-u / m-n-a ---------------- eu – meu / minha 0
Eg finn ikkje nøkkelen min. E--n-o enc---r--a m--h- ---v-. E- n-- e------- a m---- c----- E- n-o e-c-n-r- a m-n-a c-a-e- ------------------------------ Eu não encontro a minha chave. 0
Eg finn ikkje billetten min. Eu não-e-cont---- ----b---e--. E- n-- e------- o m-- b------- E- n-o e-c-n-r- o m-u b-l-e-e- ------------------------------ Eu não encontro o meu bilhete. 0
du - din tu - t-u-- tua t- – t-- / t-- t- – t-u / t-a -------------- tu – teu / tua 0
Har du funne nøkkelen din? Enc---r-----a --a-c-a--? E---------- a t-- c----- E-c-n-r-s-e a t-a c-a-e- ------------------------ Encontraste a tua chave? 0
Har du funne billetten din? En---t--s---o--eu-bi-he-e? E---------- o t-- b------- E-c-n-r-s-e o t-u b-l-e-e- -------------------------- Encontraste o teu bilhete? 0
han - hans ele --d--e e-- – d--- e-e – d-l- ---------- ele – dele 0
Veit du kvar nøkkelen hans er? Sab-- o----- --e--st- a c-----de--? S---- o--- é q-- e--- a c---- d---- S-b-s o-d- é q-e e-t- a c-a-e d-l-? ----------------------------------- Sabes onde é que está a chave dele? 0
Veit du kvar billetten hans er? Sa-es---d- é-----e--á o -i--et- -e--? S---- o--- é q-- e--- o b------ d---- S-b-s o-d- é q-e e-t- o b-l-e-e d-l-? ------------------------------------- Sabes onde é que está o bilhete dele? 0
ho - hennar ela----ela e-- – d--- e-a – d-l- ---------- ela – dela 0
Pengane hennar er borte. O -i--ei-- -el- --s-p-re-eu. O d------- d--- d----------- O d-n-e-r- d-l- d-s-p-r-c-u- ---------------------------- O dinheiro dela desapareceu. 0
Og kredittkortet hennar er òg borte. E - ca-tã--de -r--i-- -----t-m-ém de-a-a-ece-. E o c----- d- c------ d--- t----- d----------- E o c-r-ã- d- c-é-i-o d-l- t-m-é- d-s-p-r-c-u- ---------------------------------------------- E o cartão de crédito dela também desapareceu. 0
vi / me - vår nós-–-no-so-/-n-s-a n-- – n---- / n---- n-s – n-s-o / n-s-a ------------------- nós – nosso / nossa 0
Bestefaren vår er sjuk. O-nos-o av- e-tá-------. O n---- a-- e--- d------ O n-s-o a-ô e-t- d-e-t-. ------------------------ O nosso avô está doente. 0
Men bestemor vår er frisk. A-n-------ó-est- b-m d- -----. A n---- a-- e--- b-- d- s----- A n-s-a a-ó e-t- b-m d- s-ú-e- ------------------------------ A nossa avó está bem de saúde. 0
de - dykkar vós----o-so-/-vo-sa v-- – v---- / v---- v-s – v-s-o / v-s-a ------------------- vós – vosso / vossa 0
Kvar er far dykkar? Men----,--nd--é-----e--á o-vo-so-pa-? M------- o--- é q-- e--- o v---- p--- M-n-n-s- o-d- é q-e e-t- o v-s-o p-i- ------------------------------------- Meninos, onde é que está o vosso pai? 0
Kvar er mor dykkar? Me----s,--nde - q-- -------v--sa mã-? M------- o--- é q-- e--- a v---- m--- M-n-n-s- o-d- é q-e e-t- a v-s-a m-e- ------------------------------------- Meninos, onde é que está a vossa mãe? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kreativt språk

Kreativitet er ein viktig eigenskap i dag. Alle vil vere kreative. Fordi kreative menneske er rekna for å vere intelligente. Språket vårt skal òg vere kreativt. Tidlegare prøvde vi å snakke så korrekt som mogleg. No skal vi snakke så kreativt som mogleg. Reklame og nye media er eit døme på det. Dei viser korleis du kan leike med språk. Dei siste 50 åra har kreativitet vorte mykje viktigare. Til og med forskinga er oppteken av fenomenet. Psykologar, pedagogar og filosofar undersøkjer kreative prosessar. Kreativitet blir definert som evna til å lage noko nytt. Ein kreativ språkbrukar kan altså lage nye språklege former. Det kan vere ord eller grammatiske strukturar. Ved å studere kreativt språk, kan språkforskarar finne ut korleis språket endrar seg. Men ikkje alle menneske forstår nye språklege element. For å forstå kreativt språk, trengst kunnskap. Du må vite korleis språket fungerer. Og du må kjenne til verda språkbrukaren lever i. Berre slik kan du forstå kva språkbrukaren vil seie. Tenåringsslang er eit døme på det. Born og ungdom finn alltid opp nye omgrep. Vaksne forstår ofte ikkje desse orda. Det er no laga ordbøker som forklarer ungdomsspråket. Men dei er oftast utdaterte etter berre ein generasjon! Likevel kan kreativt språk lærast. Instruktørar tilbyr forskjellige kurs for det. Den viktigaste regelen er alltid: aktiver di indre stemme!