Ordliste

nn Asking questions 2   »   pt Fazer perguntas 2

63 [sekstitre]

Asking questions 2

Asking questions 2

63 [sessenta e três]

Fazer perguntas 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (PT) Spel Meir
Eg har ein hobby. E- ---ho u------at--p-. E- t---- u- p---------- E- t-n-o u- p-s-a-e-p-. ----------------------- Eu tenho um passatempo. 0
Eg spelar tennis. E- jogo -êni-. E- j--- t----- E- j-g- t-n-s- -------------- Eu jogo tênis. 0
Kvar er det ein tennisbane? Ond-----ue h---m cam----e--ê-is? O--- é q-- h- u- c---- d- t----- O-d- é q-e h- u- c-m-o d- t-n-s- -------------------------------- Onde é que há um campo de tênis? 0
Har du ein hobby? Ten- -l-u--pa---te-po? T--- a---- p---------- T-n- a-g-m p-s-a-e-p-? ---------------------- Tens algum passatempo? 0
Eg spelar fotball. Eu--o-o ----b-l. E- j--- f------- E- j-g- f-t-b-l- ---------------- Eu jogo futebol. 0
Kvar er det ein fotballbane? On---é--ue-há----c---- d- f-t-bo-? O--- é q-- h- u- c---- d- f------- O-d- é q-e h- u- c-m-o d- f-t-b-l- ---------------------------------- Onde é que há um campo de futebol? 0
Armen min verker. D-i-m- - br-ç-. D----- o b----- D-i-m- o b-a-o- --------------- Dói-me o braço. 0
Foten og handa mi verker òg. També--m- --em-o--é - --mão. T----- m- d--- o p- e a m--- T-m-é- m- d-e- o p- e a m-o- ---------------------------- Também me doem o pé e a mão. 0
Kvar er det ein dokter? O--e - que -á um-m--i-o? O--- é q-- h- u- m------ O-d- é q-e h- u- m-d-c-? ------------------------ Onde é que há um médico? 0
Eg har ein bil. E- tenho um c-r--. E- t---- u- c----- E- t-n-o u- c-r-o- ------------------ Eu tenho um carro. 0
Eg har ein motorsykkel òg. Ta--é---enh- -ma--ota. T----- t---- u-- m---- T-m-é- t-n-o u-a m-t-. ---------------------- Também tenho uma mota. 0
Kvar er det parkeringsplass? O-d-----u- -- u------u---- --taci---men--? O--- é q-- h- u- p----- d- e-------------- O-d- é q-e h- u- p-r-u- d- e-t-c-o-a-e-t-? ------------------------------------------ Onde é que há um parque de estacionamento? 0
Eg har ein genser. Eu-te--o-um---lô---. E- t---- u- p------- E- t-n-o u- p-l-v-r- -------------------- Eu tenho um pulôver. 0
Eg har ei jakke og ei dongeribukse òg. Ta---m ten----m --sac- e--ma---a-----de ganga. T----- t---- u- c----- e u--- c----- d- g----- T-m-é- t-n-o u- c-s-c- e u-a- c-l-a- d- g-n-a- ---------------------------------------------- Também tenho um casaco e umas calças de ganga. 0
Kvar er vaskemaskina? On---é-que--s-á-a ----i-a -- --v-r? O--- é q-- e--- a m------ d- l----- O-d- é q-e e-t- a m-q-i-a d- l-v-r- ----------------------------------- Onde é que está a máquina de lavar? 0
Eg har ein tallerk. Eu -e----um-p-a--. E- t---- u- p----- E- t-n-o u- p-a-o- ------------------ Eu tenho um prato. 0
Eg har ein kniv, ein gaffel og ei skei. E---enho-u-a-fa-----m---rf- ---ma---lh--. E- t---- u-- f---- u- g---- e u-- c------ E- t-n-o u-a f-c-, u- g-r-o e u-a c-l-e-. ----------------------------------------- Eu tenho uma faca, um garfo e uma colher. 0
Kvar er salt og pepar? O-d- é-q-- estã- ----l---a -i-en-a? O--- é q-- e---- o s-- e a p------- O-d- é q-e e-t-o o s-l e a p-m-n-a- ----------------------------------- Onde é que estão o sal e a pimenta? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kroppen reagerer på språk!

Vi handsamar språk i hjernen. Når vil høyrer eller les, er hjernen aktiv. Det kan vi måle på ulike måtar. Men det er ikkje berre hjernen som reagerer på språklege stimuli. Nye studiar viser at språket aktiverer kroppen vår. Kroppen vår arbeider når han høyrer eller les visse ord. Det er fyrst og fremst ord som skildrar kroppsreaksjonar. Ordet ‘smile’ er eit godt døme på det. Når vi les ordet, rører vi på smilemusklane. Negative ord kan òg ha ein målbar effekt. Eit døme er ordet ‘smerte’. Kroppen vår viser ein smertereaksjon når vil les dette ordet. Du kan seie at vi imiterer det vi les eller høyrer. Di meir levande språket er, di meir tydelegare reagerer vi på det. Ei presis skildring fører til ein sterk reaksjon. Kroppsaktiviteten vart målt i ein studie. Forsøkspersonane fekk sjå ulike ord. Det var positive og negative ord. Mimikken til forsøkspersonane endra seg under testen. Rørslene til munnen og panna endra seg. Det viser at språket har ein sterk verknad på oss. Ord er meir enn eit kommunikasjonsmiddel. Hjernen vår omset språk til kroppsspråk. Nøyaktig korleis det fungerer, er ikkje forska på enno. Det kan hende funna i studien vil få konsekvensar. Medisinarar drøftar korleis dei best skal behandle pasientar. Fordi mange sjuke menneske må ha lang behandling. Og då blir det prata mykje...