Ordliste

nn Possessive pronouns 2   »   pt Determinantes possessivos 2

67 [sekstisju]

Possessive pronouns 2

Possessive pronouns 2

67 [sessenta e sete]

Determinantes possessivos 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (PT) Spel Meir
brillene o--ó-ulos o- ó----- o- ó-u-o- --------- os óculos 0
Han har gløymt brillene sine. El--es-ue--u-se -o----u---c-lo--d-le. E-- e---------- d-- s--- ó----- d---- E-e e-q-e-e---e d-s s-u- ó-u-o- d-l-. ------------------------------------- Ele esqueceu-se dos seus óculos dele. 0
Kvar har han brillene sine, då? Ond- - --e--l- -ei-------se-- ó-ul-s? O--- é q-- e-- d----- o- s--- ó------ O-d- é q-e e-e d-i-o- o- s-u- ó-u-o-? ------------------------------------- Onde é que ele deixou os seus óculos? 0
klokka o r-l-g-o o r------ o r-l-g-o --------- o relógio 0
Klokka hans er øydelagt. O-s-- -el-g---e--- ----i---. O s-- r------ e--- a-------- O s-u r-l-g-o e-t- a-a-i-d-. ---------------------------- O seu relógio está avariado. 0
Klokka heng på veggen. O---l-g-o-e-t----nd-rado--a -a--d-. O r------ e--- p-------- n- p------ O r-l-g-o e-t- p-n-u-a-o n- p-r-d-. ----------------------------------- O relógio está pendurado na parede. 0
passet o pa---porte o p--------- o p-s-a-o-t- ------------ o passaporte 0
Han har mista passet sitt. El--pe-deu o -eu p--sap----. E-- p----- o s-- p---------- E-e p-r-e- o s-u p-s-a-o-t-. ---------------------------- Ele perdeu o seu passaporte. 0
Kvar har han passet sitt, då? Ond--é-qu- -le--e---u-- ------ss-po--e? O--- é q-- e-- d----- o s-- p---------- O-d- é q-e e-e d-i-o- o s-u p-s-a-o-t-? --------------------------------------- Onde é que ele deixou o seu passaporte? 0
dei - deira eles ---l-s---s--s / suas e--- / e--- – s--- / s--- e-e- / e-a- – s-u- / s-a- ------------------------- eles / elas – seus / suas 0
Borna kan ikkje finne foreldra sine. As --i----s-não -o-s-gu-m -ncon-r---o--se-s--ai-. A- c------- n-- c-------- e-------- o- s--- p---- A- c-i-n-a- n-o c-n-e-u-m e-c-n-r-r o- s-u- p-i-. ------------------------------------------------- As crianças não conseguem encontrar os seus pais. 0
Men der er foreldra deira! M-s-ali-vê- -s s-u- p---! M-- a-- v-- o- s--- p---- M-s a-i v-m o- s-u- p-i-! ------------------------- Mas ali vêm os seus pais! 0
du - din v--ê-– s---/--ua v--- – s-- / s-- v-c- – s-u / s-a ---------------- você – seu / sua 0
Korleis var turen din, herr Møller? C--o --i a--ua-v-a---, -en--- M-l--r? C--- f-- a s-- v------ S----- M------ C-m- f-i a s-a v-a-e-, S-n-o- M-l-e-? ------------------------------------- Como foi a sua viagem, Senhor Müller? 0
Kvar er kona di? O--- e-t--a su- --lhe-, Sen-o- -ü-le-? O--- e--- a s-- m------ S----- M------ O-d- e-t- a s-a m-l-e-, S-n-o- M-l-e-? -------------------------------------- Onde está a sua mulher, Senhor Müller? 0
du - din voc- - s-u / -ua v--- – s-- / s-- v-c- – s-u / s-a ---------------- você – seu / sua 0
Korleis var turen din, fru Smidt? C-mo foi a -u--v-a-e-,-Senho-a -c-midt? C--- f-- a s-- v------ S------ S------- C-m- f-i a s-a v-a-e-, S-n-o-a S-h-i-t- --------------------------------------- Como foi a sua viagem, Senhora Schmidt? 0
Kvar er mannen din, fru Smidt? Onde e-tá ---eu-mar-d-,-Sen--ra S-hm---? O--- e--- o s-- m------ S------ S------- O-d- e-t- o s-u m-r-d-, S-n-o-a S-h-i-t- ---------------------------------------- Onde está o seu marido, Senhora Schmidt? 0

Genetisk mutasjon gjer det mogleg å snakke

Mennesket er den einaste levande skapningen på jorda som kan snakke. Det skil mennesket frå planter og dyr. Sjølvsagt kommuniserer planter og dyr òg med einannan. Men dei meistrar ikkje eit innvikla stavingsspråk. Kvifor kan mennesket snakke? For å snakke, treng du visse fysiske eigenskapar. Desse kroppslege eigenskapane finn vi berre i mennesket. Likevel er det ikkje sjølvsagt at mennesket utvikla dei. I utviklingshistoria hender ingenting utan grunn. Ein stad på vegen byrja mennesket å tale. Vi veit ikkje enno nøyaktig når det hende. Men noko må ha skjedd som gav mennesket språk. Forskarar trur at ein genetisk mutasjon var ansvarleg for det. Antropologar har samanlikna arvestoffet frå ulike levande vesen. Det er godt kjent at eit visst gen påverkar tale. Menneske som har skade på genet, har vanskar med språk. Dei kan ikkje uttrykkje seg godt, og forstår ord dårlegare. Dette genet vart undersøkt hjå menneske, aper og myser. Det er veldig likt hjå menneske og sjimpansar. Det er berre to små skilnader. Men desse skilnadene gjer seg merkande i hjernen. Saman med andre gen, påverkar dei visse hjerneaktivitetar. Difor kan mennesket snakke, og apene ikkje. Men gåta om det menneskelege språket er ikkje løyst med det. Fordi genmutasjonen åleine er ikkje nok for å kunne snakke. Forskarar har implanert den menneskelege genvarianten i myser. Det gav dei ikkje evna til å tale... Men pipinga deira laga litt av eit leven!