Ordliste

nn Parts of the body   »   pt Partes do corpo

58 [femtiåtte]

Parts of the body

Parts of the body

58 [cinquenta e oito]

Partes do corpo

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (PT) Spel Meir
Eg teiknar ein mann. E--dese-h- -m--o-em. E- d------ u- h----- E- d-s-n-o u- h-m-m- -------------------- Eu desenho um homem. 0
Fyrst hovudet. P-i-e--o - ca----. P------- a c------ P-i-e-r- a c-b-ç-. ------------------ Primeiro a cabeça. 0
Mannen har på seg ein hatt. O -o-em -em-um--h-péu. O h---- t-- u- c------ O h-m-m t-m u- c-a-é-. ---------------------- O homem tem um chapéu. 0
Du ser ikkje håret. Não se v- o --be-o. N-- s- v- o c------ N-o s- v- o c-b-l-. ------------------- Não se vê o cabelo. 0
Du ser ikkje øyro heller. Ta-bém nã---e -ee- -s-or--h--. T----- n-- s- v--- a- o------- T-m-é- n-o s- v-e- a- o-e-h-s- ------------------------------ Também não se veem as orelhas. 0
Du ser ikkje ryggen heller. A- co---- --m-ém-não se-v-em. A- c----- t----- n-- s- v---- A- c-s-a- t-m-é- n-o s- v-e-. ----------------------------- As costas também não se veem. 0
Eg teiknar augo og munnen. E- de-en------o--o- - a b-ca. E- d------ o- o---- e a b---- E- d-s-n-o o- o-h-s e a b-c-. ----------------------------- Eu desenho os olhos e a boca. 0
Mannen dansar og ler. O h---m d-n-a-e---. O h---- d---- e r-- O h-m-m d-n-a e r-. ------------------- O homem dança e ri. 0
Mannen har lang nase. O---m-m te- -m n--i------r-d-. O h---- t-- u- n---- c-------- O h-m-m t-m u- n-r-z c-m-r-d-. ------------------------------ O homem tem um nariz comprido. 0
Han har ein stokk i handa. E-- -em-u-----ng-l--. E-- t-- u-- b------ . E-e t-m u-a b-n-a-a . --------------------- Ele tem uma bengala . 0
Han har òg eit skjerf rundt halsen. Ele ta-b-m t-m u- ca-hecol-no-p---oç-. E-- t----- t-- u- c------- n- p------- E-e t-m-é- t-m u- c-c-e-o- n- p-s-o-o- -------------------------------------- Ele também tem um cachecol no pescoço. 0
Det er vinter, og det er kaldt. É-i-ver-- ------ f--o. É i------ e e--- f---- É i-v-r-o e e-t- f-i-. ---------------------- É inverno e está frio. 0
Armane er kraftige. O- -ra-os-s---fo-te-. O- b----- s-- f------ O- b-a-o- s-o f-r-e-. --------------------- Os braços são fortes. 0
Beina er òg kraftige. As -------t---é- -ão -----s. A- p----- t----- s-- f------ A- p-r-a- t-m-é- s-o f-r-e-. ---------------------------- As pernas também são fortes. 0
Mannen er av snø. O ho-em---de-n-ve. O h---- é d- n---- O h-m-m é d- n-v-. ------------------ O homem é de neve. 0
Han har inga bukse på seg, og ingen frakk. E-e-n-o t-m-ca---s- --m-ca-a--. E-- n-- t-- c------ n-- c------ E-e n-o t-m c-l-a-, n-m c-s-c-. ------------------------------- Ele não tem calças, nem casaco. 0
Men mannen frys ikkje. Ma- o ---e--n-- ---á------r--. M-- o h---- n-- e--- c-- f---- M-s o h-m-m n-o e-t- c-m f-i-. ------------------------------ Mas o homem não está com frio. 0
Det er ein snømann. E-e-é-um bo-e---de----e. E-- é u- b----- d- n---- E-e é u- b-n-c- d- n-v-. ------------------------ Ele é um boneco de neve. 0

Språket til forfedrane våre

Språkforskarar kan analysere moderne språk. Dei brukar ulike metodar til å gjere det. Men korleis snakka menneske for fleire tusen år sidan? Det er mykje vanskelegare å svare på det spørsmålet. Likevel har forskarane sysla med det lenge. Dei vil utforske korleis folk snakka tidlegare. For å få til det, prøver dei å rekonstruere gamle språkformer. Amerikanske forskarar har no gjort ei spennande oppdaging. Dei analyserte meir enn 2.000 språk. Dei analyserte spesielt setningsbygnaden til språka. Funna deira var særs interessante. Om lag halvparten av språka hadde setningsbygnaden S-O-V. Det vil seie at det gjeld prinsippet subjekt, objekt, verb. Meir enn 700 språk fylgte mønsteret S-V-O. Og om lag 160 språk brukte systemet V-S-O. Berre om lag 40 språk brukte V-O-S. 120 språk hadde blandingsformer. På andre sida er O-V-S og O-S-V mykje sjeldnare system. Dei fleste av dei undersøkte språka brukar altså S-O-V-prinsippet. Til dei høyrer til dømes persisk, japansk og tyrkisk. Likevel fylgjer dei fleste levande språka S-V-O-mønsteret. I den indogermanske språkfamilien dominerer denne setningsbygnaden. Forskarane trur at S-O-V-modellen vart brukt tidlegare. Alle språk er bygde på dette systemet. Men så skilde språka seg frå kvarandre. Vi veit ikkje korleis det skjedde. Men variasjonane i setningsbygnaden må ha hatt ein grunn. For i evolusjonen vil berre det som har fordelar, overleve...