Ordliste

nn asking for something   »   it chiedere qualcosa

74 [syttifire]

asking for something

asking for something

74 [settantaquattro]

chiedere qualcosa

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Kan du klyppe håret mitt? M- --ò ----i--- - -a--l-i? Mi può tagliare i capelli? M- p-ò t-g-i-r- i c-p-l-i- -------------------------- Mi può tagliare i capelli? 0
Ikkje for kort, er du snill. Non -ro--o-cor-i- p-r f--ore. Non troppo corti, per favore. N-n t-o-p- c-r-i- p-r f-v-r-. ----------------------------- Non troppo corti, per favore. 0
Litt kortare, er du snill. Un--o’---- c-r-i,-p-r f--o-e. Un po’ più corti, per favore. U- p-’ p-ù c-r-i- p-r f-v-r-. ----------------------------- Un po’ più corti, per favore. 0
Kan du framkalle desse bileta? Pu- -----pp--- l--fo-o? Può sviluppare le foto? P-ò s-i-u-p-r- l- f-t-? ----------------------- Può sviluppare le foto? 0
Bileta er på CD-en. Le fo-o-son--ne---D. Le foto sono nel CD. L- f-t- s-n- n-l C-. -------------------- Le foto sono nel CD. 0
Bileta er i kameraet. Le-fot- s-no ne--a-m-c--in----tog----ca. Le foto sono nella macchina fotografica. L- f-t- s-n- n-l-a m-c-h-n- f-t-g-a-i-a- ---------------------------------------- Le foto sono nella macchina fotografica. 0
Kan du reparere denne klokka? P------iu---re l--rol-gi-? Può aggiustare l’orologio? P-ò a-g-u-t-r- l-o-o-o-i-? -------------------------- Può aggiustare l’orologio? 0
Glaset er knust. Il v--ro-è -otto. Il vetro è rotto. I- v-t-o è r-t-o- ----------------- Il vetro è rotto. 0
Batteriet er tomt. La -att-r-- - -carica. La batteria è scarica. L- b-t-e-i- è s-a-i-a- ---------------------- La batteria è scarica. 0
Kan du stryke skjorta? Può-s-ira---la c-mic-a? Può stirare la camicia? P-ò s-i-a-e l- c-m-c-a- ----------------------- Può stirare la camicia? 0
Kan du reinse buksa? P-- ---i-e---pa--a-oni? Può pulire i pantaloni? P-ò p-l-r- i p-n-a-o-i- ----------------------- Può pulire i pantaloni? 0
Kan du reparere skoa? P---agg-u---r--le---ar--? Può aggiustare le scarpe? P-ò a-g-u-t-r- l- s-a-p-? ------------------------- Può aggiustare le scarpe? 0
Kan du gje meg fyr? H- ---a---n-e-e? Ha da accendere? H- d- a-c-n-e-e- ---------------- Ha da accendere? 0
Har du fyrstikker eller ein lighter? Ha-dei-fia--if-ri - un-a-cen-i-o? Ha dei fiammiferi o un accendino? H- d-i f-a-m-f-r- o u- a-c-n-i-o- --------------------------------- Ha dei fiammiferi o un accendino? 0
Har du eit oskebeger? Ha-un -ort---n---? Ha un portacenere? H- u- p-r-a-e-e-e- ------------------ Ha un portacenere? 0
Røykjer du sigarar? Fuma s-g-ri? Fuma sigari? F-m- s-g-r-? ------------ Fuma sigari? 0
Røykjer du sigarettar? Fum- -----e-t-? Fuma sigarette? F-m- s-g-r-t-e- --------------- Fuma sigarette? 0
Røykjer du pipe? Fu-a-l-----a? Fuma la pipa? F-m- l- p-p-? ------------- Fuma la pipa? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Læring og lesing

Læring og lesing høyrer saman. Dette gjeld sjølvsagt spesielt når det gjeld å lære framandspråk. Den som vil lære eit nytt språk godt, må lese mange tekstar. Når vi les framandspråkleg litteratur, handsamar vi heile setningar. Hjernen vår lærer ord og grammatikk samanhengande. Det hjelper hjernen til å lagre det nye innhaldet betre. Det er mykje vanskelegare for hjernen å hugse enkeltord. Når vi les, lærer vi kva orda kan tyde. Då utviklar vi ei kjensle for det nye språket. Sjølvsagt bør ikkje den framandspråklege litteraturen vere for vanskeleg. Moderne noveller eller kriminalromanar er ofte underhaldande. Dagsaviser har den fordelen at dei alltid er aktuelle. Barnebøker og teikneseriar eignar seg òg godt for språklæring. Bileta lettar forståinga for det nye språket. Uansett kva litteratur du vel - han bør vere underhaldande! Det tyder at det bør skje mykje i historia, slik at språket er variert. Viss du ikkje finn noko, kan spesielle lærebøker brukast. Det finst mange bøker med lette tekstar for nybyrjarar. Det viktige er at du alltid brukar ei ordbok når du les. Når du ikkje forstår eit ord, bør du slå det opp. Hjernen vår er aktivert når vi les, og lærer snøgt nye ord. For alle ord du ikkje forstår, blir det lagra ei fil. På denne måten kan du gå gjennom ord ofte. Det hjelper òg å merke nye ord med markeringstusj. Neste gong kjenner du att ordet med ein gong. Den som les framandspråk dagleg, vil gjere snøgge framsteg. Det er fordi hjernen lærer snøgt å imitere det nye språket. Det kan hende at du av og til tenkjer på det nye språket...