Ordliste

nn asking for something   »   ro a „cere” ceva

74 [syttifire]

asking for something

asking for something

74 [şaptezeci şi patru]

a „cere” ceva

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Kan du klyppe håret mitt? M- -uteţi -und-? M- p----- t----- M- p-t-ţ- t-n-e- ---------------- Mă puteţi tunde? 0
Ikkje for kort, er du snill. Nu-p-ea-s-u-t, v--r--. N- p--- s----- v- r--- N- p-e- s-u-t- v- r-g- ---------------------- Nu prea scurt, vă rog. 0
Litt kortare, er du snill. Ceva--ai scu-t---- -o-. C--- m-- s----- v- r--- C-v- m-i s-u-t- v- r-g- ----------------------- Ceva mai scurt, vă rog. 0
Kan du framkalle desse bileta? Put----de-e-o----oze-e? P----- d------- p------ P-t-ţ- d-v-l-p- p-z-l-? ----------------------- Puteţi developa pozele? 0
Bileta er på CD-en. P-z--- sunt--e--D. P----- s--- p- C-- P-z-l- s-n- p- C-. ------------------ Pozele sunt pe CD. 0
Bileta er i kameraet. Po---- ---t în-----a-u- f---. P----- s--- î- a------- f---- P-z-l- s-n- î- a-a-a-u- f-t-. ----------------------------- Pozele sunt în aparatul foto. 0
Kan du reparere denne klokka? Î-- p----i r-p--- --a---? Î-- p----- r----- c------ Î-i p-t-ţ- r-p-r- c-a-u-? ------------------------- Îmi puteţi repara ceasul? 0
Glaset er knust. Sti--a--s-e s---t-. S----- e--- s------ S-i-l- e-t- s-a-t-. ------------------- Sticla este spartă. 0
Batteriet er tomt. Bat---- ---- ---lă. B------ e--- g----- B-t-r-a e-t- g-a-ă- ------------------- Bateria este goală. 0
Kan du stryke skjorta? Îm--pu--ţ---ă----că----? Î-- p----- c---- c------ Î-i p-t-ţ- c-l-a c-m-ş-? ------------------------ Îmi puteţi călca cămaşa? 0
Kan du reinse buksa? Î-- -uteţi-cu--ţ---a-talon--? Î-- p----- c----- p---------- Î-i p-t-ţ- c-r-ţ- p-n-a-o-i-? ----------------------------- Îmi puteţi curăţa pantalonii? 0
Kan du reparere skoa? Îm--pu--ţi---p-r---ant--i-? Î-- p----- r----- p-------- Î-i p-t-ţ- r-p-r- p-n-o-i-? --------------------------- Îmi puteţi repara pantofii? 0
Kan du gje meg fyr? Î---d-ţ- vă-r---un-f--? Î-- d--- v- r-- u- f--- Î-i d-ţ- v- r-g u- f-c- ----------------------- Îmi daţi vă rog un foc? 0
Har du fyrstikker eller ein lighter? Ave-----ibri-- s-u-- -----e--? A---- c------- s-- o b-------- A-e-i c-i-r-t- s-u o b-i-h-t-? ------------------------------ Aveţi chibrite sau o brichetă? 0
Har du eit oskebeger? Av-ţi-- -crumi--ă? A---- o s--------- A-e-i o s-r-m-e-ă- ------------------ Aveţi o scrumieră? 0
Røykjer du sigarar? Fum-ţ-----ări? F----- ţ------ F-m-ţ- ţ-g-r-? -------------- Fumaţi ţigări? 0
Røykjer du sigarettar? Fum-ţ- -i-ar-te? F----- ţ-------- F-m-ţ- ţ-g-r-t-? ---------------- Fumaţi ţigarete? 0
Røykjer du pipe? Fum-ţi-p-pă? F----- p---- F-m-ţ- p-p-? ------------ Fumaţi pipă? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Læring og lesing

Læring og lesing høyrer saman. Dette gjeld sjølvsagt spesielt når det gjeld å lære framandspråk. Den som vil lære eit nytt språk godt, må lese mange tekstar. Når vi les framandspråkleg litteratur, handsamar vi heile setningar. Hjernen vår lærer ord og grammatikk samanhengande. Det hjelper hjernen til å lagre det nye innhaldet betre. Det er mykje vanskelegare for hjernen å hugse enkeltord. Når vi les, lærer vi kva orda kan tyde. Då utviklar vi ei kjensle for det nye språket. Sjølvsagt bør ikkje den framandspråklege litteraturen vere for vanskeleg. Moderne noveller eller kriminalromanar er ofte underhaldande. Dagsaviser har den fordelen at dei alltid er aktuelle. Barnebøker og teikneseriar eignar seg òg godt for språklæring. Bileta lettar forståinga for det nye språket. Uansett kva litteratur du vel - han bør vere underhaldande! Det tyder at det bør skje mykje i historia, slik at språket er variert. Viss du ikkje finn noko, kan spesielle lærebøker brukast. Det finst mange bøker med lette tekstar for nybyrjarar. Det viktige er at du alltid brukar ei ordbok når du les. Når du ikkje forstår eit ord, bør du slå det opp. Hjernen vår er aktivert når vi les, og lærer snøgt nye ord. For alle ord du ikkje forstår, blir det lagra ei fil. På denne måten kan du gå gjennom ord ofte. Det hjelper òg å merke nye ord med markeringstusj. Neste gong kjenner du att ordet med ein gong. Den som les framandspråk dagleg, vil gjere snøgge framsteg. Det er fordi hjernen lærer snøgt å imitere det nye språket. Det kan hende at du av og til tenkjer på det nye språket...