Ordliste

nn asking for something   »   em asking for something

74 [syttifire]

asking for something

asking for something

74 [seventy-four]

asking for something

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (US) Spel Meir
Kan du klyppe håret mitt? C-n -ou cu- ----a--? C-- y-- c-- m- h---- C-n y-u c-t m- h-i-? -------------------- Can you cut my hair? 0
Ikkje for kort, er du snill. No---o- -hor-- -le-s-. N-- t-- s----- p------ N-t t-o s-o-t- p-e-s-. ---------------------- Not too short, please. 0
Litt kortare, er du snill. A -i- shor--r--p---se. A b-- s------- p------ A b-t s-o-t-r- p-e-s-. ---------------------- A bit shorter, please. 0
Kan du framkalle desse bileta? Ca----u---v---p -h- pi-t----? C-- y-- d------ t-- p-------- C-n y-u d-v-l-p t-e p-c-u-e-? ----------------------------- Can you develop the pictures? 0
Bileta er på CD-en. The-pi-tu-es---- -n-the -D. T-- p------- a-- o- t-- C-- T-e p-c-u-e- a-e o- t-e C-. --------------------------- The pictures are on the CD. 0
Bileta er i kameraet. T-- -i-tur-s--re -- t-e--am---. T-- p------- a-- i- t-- c------ T-e p-c-u-e- a-e i- t-e c-m-r-. ------------------------------- The pictures are in the camera. 0
Kan du reparere denne klokka? Ca--y-- -ix---e-cl-c-? C-- y-- f-- t-- c----- C-n y-u f-x t-e c-o-k- ---------------------- Can you fix the clock? 0
Glaset er knust. Th- glas- ----ro-en. T-- g---- i- b------ T-e g-a-s i- b-o-e-. -------------------- The glass is broken. 0
Batteriet er tomt. The --t-er- -s-dea--/-e-p-y. T-- b------ i- d--- / e----- T-e b-t-e-y i- d-a- / e-p-y- ---------------------------- The battery is dead / empty. 0
Kan du stryke skjorta? C-n-y-- i--- the-s-i-t? C-- y-- i--- t-- s----- C-n y-u i-o- t-e s-i-t- ----------------------- Can you iron the shirt? 0
Kan du reinse buksa? Can -ou -l-a----- --n-s-/-----s--s? C-- y-- c---- t-- p---- / t-------- C-n y-u c-e-n t-e p-n-s / t-o-s-r-? ----------------------------------- Can you clean the pants / trousers? 0
Kan du reparere skoa? Ca- yo--fi- -h--sho--? C-- y-- f-- t-- s----- C-n y-u f-x t-e s-o-s- ---------------------- Can you fix the shoes? 0
Kan du gje meg fyr? Do---u ---e ----g-t? D- y-- h--- a l----- D- y-u h-v- a l-g-t- -------------------- Do you have a light? 0
Har du fyrstikker eller ein lighter? D--you h--e a -atc- -- a ligh---? D- y-- h--- a m---- o- a l------- D- y-u h-v- a m-t-h o- a l-g-t-r- --------------------------------- Do you have a match or a lighter? 0
Har du eit oskebeger? D- -o--h--- ---ash-r-y? D- y-- h--- a- a------- D- y-u h-v- a- a-h-r-y- ----------------------- Do you have an ashtray? 0
Røykjer du sigarar? Do-y-u---------g---? D- y-- s---- c------ D- y-u s-o-e c-g-r-? -------------------- Do you smoke cigars? 0
Røykjer du sigarettar? Do --- ----- -i-a--tte-? D- y-- s---- c---------- D- y-u s-o-e c-g-r-t-e-? ------------------------ Do you smoke cigarettes? 0
Røykjer du pipe? D- -o- s---e ----p-? D- y-- s---- a p---- D- y-u s-o-e a p-p-? -------------------- Do you smoke a pipe? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Læring og lesing

Læring og lesing høyrer saman. Dette gjeld sjølvsagt spesielt når det gjeld å lære framandspråk. Den som vil lære eit nytt språk godt, må lese mange tekstar. Når vi les framandspråkleg litteratur, handsamar vi heile setningar. Hjernen vår lærer ord og grammatikk samanhengande. Det hjelper hjernen til å lagre det nye innhaldet betre. Det er mykje vanskelegare for hjernen å hugse enkeltord. Når vi les, lærer vi kva orda kan tyde. Då utviklar vi ei kjensle for det nye språket. Sjølvsagt bør ikkje den framandspråklege litteraturen vere for vanskeleg. Moderne noveller eller kriminalromanar er ofte underhaldande. Dagsaviser har den fordelen at dei alltid er aktuelle. Barnebøker og teikneseriar eignar seg òg godt for språklæring. Bileta lettar forståinga for det nye språket. Uansett kva litteratur du vel - han bør vere underhaldande! Det tyder at det bør skje mykje i historia, slik at språket er variert. Viss du ikkje finn noko, kan spesielle lærebøker brukast. Det finst mange bøker med lette tekstar for nybyrjarar. Det viktige er at du alltid brukar ei ordbok når du les. Når du ikkje forstår eit ord, bør du slå det opp. Hjernen vår er aktivert når vi les, og lærer snøgt nye ord. For alle ord du ikkje forstår, blir det lagra ei fil. På denne måten kan du gå gjennom ord ofte. Det hjelper òg å merke nye ord med markeringstusj. Neste gong kjenner du att ordet med ein gong. Den som les framandspråk dagleg, vil gjere snøgge framsteg. Det er fordi hjernen lærer snøgt å imitere det nye språket. Det kan hende at du av og til tenkjer på det nye språket...