Ordliste

nn Årstider og vêr   »   hy տարվա եղանակները և եղանակը

16 [seksten]

Årstider og vêr

Årstider og vêr

16 [տասնվեց]

16 [tasnvets’]

տարվա եղանակները և եղանակը

tarva yeghanaknery yev yeghanaky

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Armenian Spel Meir
Dette er årstidene: Ս--ն--տա-վ--եղա----ներն -ն; Ս____ տ____ ե__________ ե__ Ս-ա-ք տ-ր-ա ե-ա-ա-ա-ե-ն ե-; --------------------------- Սրանք տարվա եղանականերն են; 0
S--nk’ ----- --g-a-a---e-n--en; S_____ t____ y____________ y___ S-a-k- t-r-a y-g-a-a-a-e-n y-n- ------------------------------- Srank’ tarva yeghanakanern yen;
Våren, sumaren, գ-ր--ն--ա---, գ______ ա____ գ-ր-ւ-, ա-ա-, ------------- գարուն, ամառ, 0
g--un,-amar-, g_____ a_____ g-r-n- a-a-r- ------------- garun, amarr,
hausten og vinteren. ա---ն և ձ--ռ: ա____ և ձ____ ա-ո-ն և ձ-ե-: ------------- աշուն և ձմեռ: 0
a---- --- dzm--r a____ y__ d_____ a-h-n y-v d-m-r- ---------------- ashun yev dzmerr
Sumaren er varm. Ամ---- շ-- է: Ա_____ շ__ է_ Ա-ռ-ն- շ-գ է- ------------- Ամռանը շոգ է: 0
Am----- s-o--e A______ s___ e A-r-a-y s-o- e -------------- Amrrany shog e
Om sumaren skin sola. Ամռա-ը-շ--ում-- --ևը: Ա_____ շ_____ է ա____ Ա-ռ-ն- շ-ղ-ւ- է ա-և-: --------------------- Ամռանը շողում է արևը: 0
Amr-any----g-u- e a--vy A______ s______ e a____ A-r-a-y s-o-h-m e a-e-y ----------------------- Amrrany shoghum e arevy
Om sumaren går vi gjerne på tur. Ա--անը --ճ-ւ-քո--են------մ --ոսանք-: Ա_____ հ________ ե__ գ____ զ________ Ա-ռ-ն- հ-ճ-ւ-ք-վ ե-ք գ-ո-մ զ-ո-ա-ք-: ------------------------------------ Ամռանը հաճույքով ենք գնում զբոսանքի: 0
A-rran---ac----’ov-ye-k’ --u---bo-a-k-i A______ h_________ y____ g___ z________ A-r-a-y h-c-u-k-o- y-n-’ g-u- z-o-a-k-i --------------------------------------- Amrrany hachuyk’ov yenk’ gnum zbosank’i
Vinteren er kald. Ձմռան---ուր- է: Ձ_____ ց____ է_ Ձ-ռ-ն- ց-ւ-տ է- --------------- Ձմռանը ցուրտ է: 0
D--rr-ny ts’u-t-e D_______ t_____ e D-m-r-n- t-’-r- e ----------------- Dzmrrany ts’urt e
Om vinteren snør eller regnar det. Ձ-ռ--------ն --- ան-րև է -ալ-ս: Ձ_____ ձ____ կ__ ա____ է գ_____ Ձ-ռ-ն- ձ-ո-ն կ-մ ա-ձ-և է գ-լ-ս- ------------------------------- Ձմռանը ձյուն կամ անձրև է գալիս: 0
D-mrr--- d-yun -a- -n-z--v e----is D_______ d____ k__ a______ e g____ D-m-r-n- d-y-n k-m a-d-r-v e g-l-s ---------------------------------- Dzmrrany dzyun kam andzrev e galis
Vi likar å vere heime om vinteren. Ձմռան- -ա-ո--քո--տա----ն- մնու-: Ձ_____ հ________ տ___ ե__ մ_____ Ձ-ռ-ն- հ-ճ-ւ-ք-վ տ-ն- ե-ք մ-ո-մ- -------------------------------- Ձմռանը հաճույքով տանն ենք մնում: 0
Dzm-ran- h--h-yk’----a-n---nk---num D_______ h_________ t___ y____ m___ D-m-r-n- h-c-u-k-o- t-n- y-n-’ m-u- ----------------------------------- Dzmrrany hachuyk’ov tann yenk’ mnum
Det er kaldt. Ց--ր- -: Ց____ է_ Ց-ւ-տ է- -------- Ցուրտ է: 0
T-’u-t-e T_____ e T-’-r- e -------- Ts’urt e
Det regnar. Ան-րև է--ալի-: Ա____ է գ_____ Ա-ձ-և է գ-լ-ս- -------------- Անձրև է գալիս: 0
And-re--e ga-is A______ e g____ A-d-r-v e g-l-s --------------- Andzrev e galis
Det blæs. Ք--ո--է: Ք____ է_ Ք-մ-տ է- -------- Քամոտ է: 0
K-a-ot e K_____ e K-a-o- e -------- K’amot e
Det er varmt. Տ-ք -: Տ__ է_ Տ-ք է- ------ Տաք է: 0
Ta-’ e T___ e T-k- e ------ Tak’ e
Det er sol. Ար--տ -: Ա____ է_ Ա-և-տ է- -------- Արևոտ է: 0
A--vo- e A_____ e A-e-o- e -------- Arevot e
Det er fint. Ար-ո- է: Ա____ է_ Ա-և-տ է- -------- Արևոտ է: 0
A------e A_____ e A-e-o- e -------- Arevot e
Korleis er vêret i dag? Եղան--ն---չ-ե՞--է-ա--օ-: Ե______ ի______ է ա_____ Ե-ա-ա-ն ի-չ-ե-ս է ա-ս-ր- ------------------------ Եղանակն ինչպե՞ս է այսօր: 0
Ye----ak- i-ch----- e a-s-r Y________ i________ e a____ Y-g-a-a-n i-c-’-e-s e a-s-r --------------------------- Yeghanakn inch’pe՞s e aysor
Det er kaldt i dag. Այ--ր-ց-ւրտ-է: Ա____ ց____ է_ Ա-ս-ր ց-ւ-տ է- -------------- Այսօր ցուրտ է: 0
A--o- ts--r- e A____ t_____ e A-s-r t-’-r- e -------------- Aysor ts’urt e
Det er varmt i dag. Ա-ս-- -աք--: Ա____ տ__ է_ Ա-ս-ր տ-ք է- ------------ Այսօր տաք է: 0
Ays-r tak- e A____ t___ e A-s-r t-k- e ------------ Aysor tak’ e

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.